Anonym bruker Skrevet 9. desember 2009 #1 Skrevet 9. desember 2009 Mamma og pappa er nyskilt, og pappa har fått ny dame som han bor med. De har nok hatt noe på gang en stund, og han har ikke sagt noe om dama til mamma, hun har bare hørt rykte om hun. Nå har hun begynt å ta kontakt og spør hva jeg vil ha til jul, og sender mld og sånt. Og det er en kjempekoslig dame! Problemet er at jeg vet at mamma kommer til å bli såra om hun får vite at jeg har kontakt med hun andre dama! Og om jeg bare avviser henne blir jo pappa såra! Vet ikke hva jeg skal gjøre! Vil ikke ta "parti" med noen av de. Og vil ikke at noen skal bli lei seg... :/ Hva hadde dere gjort...?
Anonym bruker Skrevet 9. desember 2009 #2 Skrevet 9. desember 2009 Jeg hadde prøvd å få et godt forhold til min stemor. Skjønner det kan være sårt for moren din, men hun burde være såpass voksen at hun unner datteren sin det, og ikke "tvinger" deg til å velge side osv.
Anonym bruker Skrevet 9. desember 2009 #3 Skrevet 9. desember 2009 Ikke noen lett situasjon, men i det lange løp vil jeg tro at moren din også vil synes det er greit at du har et godt forhold til pappas nye kjæreste - du må jo tross alt omgås dem...
Anonym bruker Skrevet 9. desember 2009 #4 Skrevet 9. desember 2009 Du, som er barnet i denne situasjonen, skal ikke være nødt til å ta hensyn til dine foreldres følelser. Du kan være litt varsom, men de er de selv som har bestemt seg for å skille lag og da må de også leve med det som kommer etter. Gjør som du vil og gi beskjed at de ikke skal gi deg skyldfølelse og dårlig samvittighet for å gjøre det beste ut av situasjonen. n
Anonym bruker Skrevet 9. desember 2009 #5 Skrevet 9. desember 2009 Akkurat det har jeg tenkt også! Selv om jeg er voksen så er jeg jo "barnet" i midten! Samboeren min og alle vennene jeg har snakket om dette med sier og at det er ikke jeg som skal ha skyldfølelse og dårlig samvittihet! Men det er lettere sagt enn gjort! :/
Anonym bruker Skrevet 9. desember 2009 #6 Skrevet 9. desember 2009 Jeg er i samme situasjon som deg 10 år etter skilsmissen...stemoren har vært her mange år, men vonde følelser er der enda og folk blir sure og såret hele tiden..forferdelig at de bare ikke kan komme over det, det går utover oss barna enda..og vi er voksne og har andre barn og tenke på, ikke passe på foreldrene våre lenger! Sorry, det ble mye om meg. Men bli kjent med henne, du trenger ikke snakke så mye om henne til moren din i begynnelsen, men som noen har skrevet her, gjør det beste ut av situasjonen og ikke bli en mellomperson...si bare at dette er mellom dere, jeg vil holdes utenfor. For dette er ikke ditt ansvar.
Anonym bruker Skrevet 9. desember 2009 #7 Skrevet 9. desember 2009 Skjønner godt at du synes det er litt ekkelt og kanskje litt sårt. Man ønsker ikke å såre sine foreldre. Om det er slik at du ønsker å bli kjent med, og tilbringe tid sammen med, din far og hans nye kjæreste så burde du snakke med din mor om dette. Det kan være at hun ikke vil ta det så ille og at det er lettere for henne å "fordøye" om du er ærlig om dette. Uansett så skal du ikke være nødt til å velge. Du skal kunne tilbringe like mye tid med begge dine foreldre om du vil og de har ingen rett til å klandre deg for det. 23:27
Anonym bruker Skrevet 9. desember 2009 #8 Skrevet 9. desember 2009 Du er en voksen dame. Du er virkelig ikke barnet. Ditt valg, men du er voksen nå og jeg skjønner det om din mor blir svært skuffet over deg i en vanskelig tid.
Anonym bruker Skrevet 10. desember 2009 #9 Skrevet 10. desember 2009 Er i samme situasjon. Og jeg syns det er grusomt å oppleve at foreldrene mine skilte seg da jeg var voksen. En blir ikke spart for noenting.. Og en blir brukt til en del mellom beskjeder. Jeg har en stemor min mor forakter rett å slett. Og det er ikke enkelt å fortelle noe pos fra pappa sin side til mamma... da er det grove ord mot stemoren min med en gang. Men jeg gav beskjed at jeg ikke vil finne meg i å høre på dette mer. Jeg er oppdratt til å vise respekt og ærlighet og aldri utelukke noen personer. Alle skal få en sjangse. Og jeg har en stemor jeg behandler med respekt... både for henne og pappa sin del. Og min mamma har nå skjønt at jeg ikke orker mer drittslenging. Mamma kan fint få mene hva hun vil om stemoren min, men jeg blir respektert for å ha en annen oppfattning og væremåte. Jeg kan ikke leve i fortiden.. en må gjøre det en kan med framtiden, og lære å leve positivt slikt ting er nå. En kan ikke forandre det som var, men en kan hjelpe å gjøre det bedre framover. Jeg har kommet på god gli med stemoren min, og syns det er flott;) Og mamma har virkelig skjerpet seg forran meg;) Så si i fra... moren din må legge sine følelser bak seg, og ikke legge dem over på deg. Det er ikke rettferdig. Hennes "sorg" skal ikke gå utover deg!!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå