Selvtillit... (igjen)

[Anonym bruker]

Har dere noen triks/metoder/øvelser for hvordan man kan lære segå tenke mer positivt om seg selv?

 

Jeg er 1.80, veier 70 kg hvorav det meste er muskler. Når jeg klyper meg på magen kan jeg få en liten pølse med fett, men jeg er tynnere enn gjennomsnittet. Jeg har litt breie hofter, som veies opp av breie skuldre og gjennomsnittlige pupper. Jeg har alt for store ører. Jeg har litt fett bakpå (love handles).

 

Jeg misliker kroppen min. Jeg ser at den ikke er tjukk, men jeg vil at den skal være tynnere, smidd bedre sammen. Mange menn liker utseendet mitt og kroppen min. Så fornuften tilsier at jeg skulle slå meg til ro, være fornøyd. Jeg vil bytte kropp med en supermodell. Og jeg vet at det ikke er mulig.

 

Jeg har ikke tenkt å operere noen ting, jeg er ute etter å være i harmoni med den kroppen jeg har. For fornuften vet at den er bra nok. Men hjernen pøser på med negativitet.

 

Noen gode råd?

[Anonym bruker]

Vel. Det å basere selvtilitten sin på hvordan kroppen ser ut er jo ikke så veldig sunt. Så lenge det ikke er noe dramatisk feil med kroppen din bør du kanskje heller brøve å fokusere på andre egenskaper?

Er du foreksempel snill, hjelpsom, smart, belest, klok, empatisk, inteligent, kreativ, morsom, interessant eller noe annet positivt? Det er så utrolig mye viktigere!

[Anonym bruker]

Tenk på alle som misunner deg den høyde og vektkombinasjonen! Sikker på du ser flott ut, du må bare si det til deg selv mange nok ganger.

[Anonym bruker]

23:12: Jeg har akkurat de samme tankene om min egen personlighet.

 

Jeg får høre at jeg er for snill for mitt eget beste. Jeg har høy utdannelse med gode karakterer. Jeg er flink i jobben min. Når jeg endelig er trygg på andre, er jeg morsom. Jeg sier dette til meg selv hver dag. Det har ingen effekt. Jeg tror ikke på meg selv.

 

Underbevisstheten min sier at alle jeg møter misliker meg. Jeg tror alt jeg gjør er galt. Jeg tror ingen er interessert i å høre hva jeg har å fortelle. Dermed ender jeg opp som en stille og mutt person som oppfattes som overlegen til man blir kjent med meg (da snakker vi de som virkelig orker å kjempe seg inn).