unicef reklamen irriterer meg....

[Verbena]

Ja da 25.000 barn dør hver eneste dag av grunner som enkelt kan forebygges og alle bør bli fadder å bidra til å gjøre det bedre for dem.

 

Men hva med alle de barna i vårt eget land som ikke har det bra?

Som lever under fattigdomsgrensen?

son ikke får dra i bursdagsselskap fordi foreldrene ikke har penger til å kjøpe gave til bursdagsbarnet?

som ikke får feire bursdag fordi at det ikke er penger til det?

Som nå kan "se frem" til en jul med lite mat og ingen pakker?!

Og hva med de med foreldre som drikker for mye? Julen er jo en høytid der mange mener at alkoholen hører med.

Hva med alle de barna som er redde for hva som møter de når de kommer inn døren hjemme?

Som er redde for å legge seg å sove om kvelden, fordi at den "snille onkelen" kommer for å si god natt?

 

Hva med å ta vare på våre egne FØR vi hjelper resten av verden?

Ja vi skal hjelpe der vi kan. Men vi burde jo begynne her.

[Mor Løvehjerte]

Her hjemme funker det helt greit å ha to tanker i hodet samtidig.

[Halepadde]

Verbena....jeg er nysgjerrig...Hva bidrar du med for å hjelpe de barna som har det vondt innenfor våre landegrenser?

 

Man kan faktisk ha to tanker i hodet samtidig ja...

 

Synes alt for mange bruker det at vi har barn her i landet som ikke får sine behov dekket som en unnskyldning for å ikke hjelpe barn i andre land. Så ender de opp med å ikke hjelpe noen..

[Odine!]

Det ene utelukker vel ikke det andre!

 

Hvis jeg skulle velge mellom å være fattig i Norge, og død ung i et fattig land, ville jeg valgt det første.

 

Vi må absolutt gjøre noe for de som ikke har det godt i Norge (og det er det mange som gjør), men jeg frykter at hvis alle barn i Norge skal ha det tipp topp før vi skal begynne å gjøre noe for medmennesker i andre land, så kommer vi aldri dithen at vi kan hjelpe andre enn "oss selv".

 

 

[Verbena]

skal vi se...

 

Nå har jeg veldig mange venner som har det ubeskrivelig trangt øknomisk, ingen buffer og lever ekstremt sparsomt. Har med noe god mat hver gang jeg er innom. Kjøper dyrere julegaver til de barna enn til de barna som har foreldre med grei økonomi. Hjelper til med barnepass så foreldrene kan jobbe litt ekstra. og henter/leverer i barnehagen for de sånn at de ikke må betale ekstra for at de blir seine fra jobb.

 

Alle klærne som mine gutter har vokst fra har jeg gitt til de jeg vet virkelig trenger klær og ikke har penger til å kjøpe noe.

 

Er faktisk mye man kan gjøre. Og bare så det er sagt så er jeg fadder, bare ikke til unicef.

 

Men jeg vet av erfaring at akkurat den typen reklamer er vonde når man vet at man ikke kan hjelpe. Har selv vært i en situasjon som gjorde at jeg måtte få 11000kr i mnd til å holde til alle utgifter til 2store og 2små. Å tro meg det er beintøft. Når man i tillegg møtes av den samvittighets greia på å skulle hjelpe alle andre hele tiden. Både på tv og når man går igjennom bygater eller på butikken. "du har vel 150kr i mnd til å hjelpe noen som trenger det?!!! det har jo ALLE penger til"

Det er ikke noe morsomt å da si, "nei jeg har faktisk ikke det. Hadde det ikke vært for snille venner og familie så hadde vi ikke hatt penger til mat denne uken!"