Gå til innhold

Frustrert... gjelder tema gutt/jente...


Anbefalte innlegg

Skrevet

Er så frustrert for tiden, så jeg bare måtte skrive et innlegg for å få ut litt frustrasjon.

 

Saken er...

Vi venter barn nr 4. Gleder meg utrolig mye til å bli mamma igjen!:) Fra før har vi tre fantastiske gutter, og morsfølelsen sier at de skal få seg en lillebror:) Har ikke fått vite noe på UL ennå, og tror jeg vil vente til babyen blir født...

Men det er et lite skår i gleden for meg. Jeg har en svigermor som fikk tre gutter, og hun er veldigt opphengt i at det må komme en jente... Da hun fikk den tredje gutten sin, gråt hun på sykehuset av skuffelse!(!!) Så hver gang vi har ventet små, har jeg følt et press, selv om jeg ikke har hengt meg opp i at hun har vært så ekstremt opptatt av at det måtte bli jente, men følt meg velsignet me den nydligste babyen i verden... Men jeg synes presset har blitt større. Jeg vet jo at mange kan naturlig nok tenke at "det hadde vært kjekt med ei jente snart" , men det er omtrent hver gang vi snakker om graviditenen, så bringer hun dette på banen. Og det toppet seg for meg da jeg fikk vite at hun hadde vært hos spåkone!

"Nei, hun fikk vite at det ikke kom noen jenter i den slekta, sukk..."

Jeg syns det er så utrolig urettferdig! Her venter vi barnebarn nr fire fra oss, så blir det et sukk og en skuffelse for henne hvis det kommer en gutt. Jeg blir så lei meg når jeg tenker på det, og prøver så godt jeg kan å ikke henge meg opp i det. Jeg har også sagt i fra flere ganger at jeg ikke vil høre snakk om det med kjønn, det er uten betydning, og at jeg er lei den greia. Men uten hell.... Jeg føler hun legger sin fortid og sine "problemer" over på meg!...

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Ikke noe gøy når folk skal fortelle deg hva du skal føle... Har det litt sånn selv.

 

Svigermor har 2 gutter som igjen har fått 5 gutter. Vi venter nå nr 2 og jeg vet at både hun og mamma blir skuffet hvis det ikke blir en jente. Mamma har til og med prestert å si at jeg kommer til å savne en jente resten av livet hvis jeg ikke får en. (nøttehjerne!!!)

 

Skal på ul i morgen og gleder meg ikke til å ringe å fortelle hvis det blir en gutt til ( som er like velkommen og ønsket som en jente) Håper de har vett nok til å ikke la skuffelsen skinne igjennom.

 

Tror vi bare må vende det døve øret til. Eldre mennesker tror de kan si alt som det faller dem inn.

Skrevet

Herregud! Det er faktisk ingen selvfølge å få barnebarn i det hele tatt! Så utakknemmelig av henne...

Hos oss er det litt det samme, men laaangt fra i samme skala. Min samboer har tre brødre og to av dem har barn - to gutter. Jeg har en bror som har en gutt og vi selv har en gutt og venter en til! Ergo; jeg er eneste jenta i våre familier. Min mamma har sagt at det hadde jo vært koselig med ei jente, men er nøye med å understreke at det vikstigste er at barnet er friskt osv. Svigermor er ikke den som sier så mye om sånt, men jeg regner med at hun håper det kommer jenter inn i familien etterhvert. Hos oss har det vært litt humor på det, da jeg ikke klarer å tro at noen faktisk kan bli fornærmet og ta det personlig at det kommer kun ett kjønn. Hadde jeg følt at de så dette som et reellt problem, hadde jeg blitt forbanna! Dette handler om gener, og det burde voksne folk vite. Nei, hva skal man si...

Annet enn- lykke til!

 

 

Skrevet

Tusen takk, var godt med litt medfølelse:)

Ja, hun er litt ekstrem, og får trøste meg med det...

Her er det også alle barnebarna tilsammen 5 gutter, de to brødrene til mannen min får ikke flere, så, ja... bruke det døve øret, d skal jeg gjøre så godt jeg kan;)

 

Skrevet

Er det mulig????

Jeg blir helt matt.

Fra BESTEFORELDRE?? Jeg gir meg over!

 

Kan du ikke få mannen din til å ta en prat med moren sin på tomannshånd og få forklart henne at dere er lykkelige for de barna dere har uansett hvilket kjønn de har? Og si at det er slitsomt og sårende at hun later til å ikke være ubetinget glad i sine barnebarn uavhengig av kjønn.

Det er lett å stå utenfor og si "ikke bry deg om det", men når det er barnas bestemor det gjelder er det selvsagt ikke enkelt.

 

Huff, lykke til. Skjønner at det er UTROLIG frustrerende.

Skrevet

Ja snakk om egoistiske tanker - burde man ikke være sjeleglade for at man kan få barn og hvis de er velskapte i tillegg - så bør man hoppe av glede uansett kjønn!

 

Jeg har desverre en far som er like korka i hue! han presterte også å si at han ønsket seg jente denne gangen!! han har 2 barnebarn begge gutter. Jeg ble fryktelig lei meg for vi har en velskapt frisk gutt som er 3 år, og mistet 5 ganger og er gravide igjen - jeg håper bare på fullgåtte uker og friskt barn - kjønn er likegyldig.

Har gudskjelov en oppegående og fornuftig mor som konter og minner om at friske barn er det viktigste for alle

 

 

Skrevet

Ja, det er til å bli matt over... og det er ikke en selvfølge å få barn/barnebarn i det hele tatt, og friske barn er iallefall ikke en selvfølge... Veldigt godt å få medhold fra dere, også er jeg veldig gla for at mine foreldre ikke tenker sånn som min svigermor... Er så lei av det. Mannen min har også prøvd å snakke med henne, men det hjelper lite... Ser for meg at en dag kommer det å si pang for meg, og da smeller det skikkelig. Men tviler på at det vil ha noen innvirkning...

Lykke til videre i svangerskapene deres jenter, og igjen takk for forståelse:)

Skrevet

Hei!

 

Jeg venter også nummer fire, har tre nydelige gutter fra før. Jeg føler også press fra flere kanter på at nå burde det vel komme en jente! For å være ærlig håper jeg på en gutt til! De blir tette og da tror jeg det blir bra med en gutt, og jeg er en gutte mamma.Blir ikke lei meg om det kommer en jente, ho er like velkommen. Men får grusomt mange komentarer på at nå kommer vel jenta, prøver dere på å få en jente. Skjønner ikke at folk sier sånt!! Hadde jeg fått fire barn eller flere for å få en jente hadde jeg ikke vært riktig rett!

 

De med bare jenter som har mange barn, får de komentarer på å prøve å få gutt? Eller er det bare vi jenter som må ønske oss en datter?

Skrevet

Jeg tipper det er likt for dem som har mange jenter... Det "SKAL" liksom være en av hver- minst...

 

Lurer på om det var sånn før i tiden?? Før UL tiden, da man bare måtte vente for å få vite noe- da var kanskje fokuset med på "er barnet friskt" osv, mens nå- med UL, så er det blitt så mye fokus på om det er gutt eller jente i magen... Vi (les: familien også) har kanskje blitt bortskjemte på det der- det er nesten som å sniktitte på julegaven dagen før julaften... Og mye vil ha mer- når man finner ut kjønn før man egentlig skal vite det, så "krever" man etterhvert bare mer. Plutselig skal man kunne kreve at kvinnen føder minst en av hver....

 

Bare en digresjon fra min side.

Skrevet

syns det er veldig synd at du skal bli møtt med slikt av din svigermor. Men i min familie er vi bare jenter, 4 stk. Har bare kusiner, og kun 3 fettere. Onkel og bestefar var alltid på pappa før, nesten litt kjiipe mot han: ååå, vi som kan produsere gutter vi får ta oss av ditt og datt! herregud! Pappa har alltid vært stolt og fornøyd med å ha 4 døtre, spurte han engang om han savnet en sønn. Han så meg rett i øynene og sa: Aldri, hvorfor skulle jeg ønske meg en gutt? Jeg har det jeg trenger;)

 

Hører med til historien at de trodde jeg skulle bli gutt, tilogmed JM på fødestuen mente at nåååå måtte de vel få en sønn og utbrøt da jeg kom ut: neimen se for en stor og tjukk gutt! haha, måtte se engang til gitt.

 

Alle har jo lov å ha sine små preferanser, men det blir feil når man skal nedvurdere det ene kjønnet fremfor det andre! Men selv skal jeg innrømme at jeg hadde jo håpt på en jente denne gangen, men jeg er ikke mindre glad i guttebabyen av den grunn, ei heller i den sønnen jeg har fra før av;)

Skrevet

Jeg skjønner godt at det oppleves frustrerende å få en "bestilling" på kjønn, og tullete også. Men tror dere ikke det gir seg når barnet faktisk kommer? En ting er å abstrakt ønske seg en jente eller gutt, en helt annen å faktisk stå overfor et helt nytt individ, uansett kjønn. Jeg har da hørt om foreldre som også voldsomt ønsket seg det ene eller andre kjønnet, og som umiddelbart ble omvendt når de faktisk så det nye barnet. Håper og tror det blir tilfelle for deres foreldre og svigerforeldre også, selv om det kanskje kan holde hardt for en svigermor som gråt fordi hennes tredje ble en gutt... Huff, lykke til da!

Skrevet

Psst: Minn henne på at det faktisk er hennes sønn som bestemmer kjønn - så hun får ta det opp med han ;oD

Skrevet

Veldig bra sagt! Så sant så sant;D

Skrevet

Tusen takk for tilbakemeldingene, er godt å få forståelse og få pratet om det:) Hjelper å få andre sine synspunkter:)

 

Hun elsker barna mine og jeg vet at hun kommer til å forgude også sitt nye barnebarn når det kommer. Men blir det en gutt, kommer det alltid et sukk når hun får vite hva det blir, selv om det så klart går over. Men det er den tiden jeg er gravid(og dette er nå fjerde gangen) og det sukket, som er så nedlatende og unødvendig fra henne... Jeg blir bare sliten av det, og gleder meg alltid til det hele er overstått, og hun har knyttet seg til det nye fantastiske lille individet vårt. Enn så lenge, ja så må jeg bare lukke ørene, og nyyyte graviditeten og den gleden den er for meg... :)

 

Skrevet

Hei.

Jeg måtte lese innlegget 2 ganger for å være sikker på at jeg leste riktig, men ja jeg vet at de kan være så ufølsome :-( Har selv vært i en situasjon med svigermor og min sambo støttet ikke meg i alle fall. Det ble spiseforstyrrelser på meg til slutt :-( Det er vanskelig når det står på, men jeg lærte til slutt. Hev hodet og bestem deg for at du er fornøyd med at det er et friskt barn som kommer og ikke ett bestemt kjønn. Jeg ble ganske kvass tilbake, for er de slik at de kan si det de mener, så må de tåle å høre det de også.

 

Lykke til :-)

Skrevet

Er det samme jeg får høre. men jeg har 2 jenter og en baby i magen. er så mange som sier at nå er det vel gutten dere vil ha. men eg syns begge deler er like kjekt eg. blir like glad om me får ei jente til.

 

mine to søstre har 3 gutter til sammen. sambos søsken har 3 gutter og to jenter til sammen.

Skrevet

Hei.

Da får du helt sikkert en jente nå også :-) Slik er det hos oss : Vi er 3 søstre, den ene har 3 gutter, den andre har 4 jenter og jeg har 3 jenter og hva som kommer nå, har vi ikke peiling på, men sikkert jente :-)

Bare babyen er frisk, så kommer det på samme for oss ja :-)

Lykke til.

Skrevet

Er det mulig?? Tror jeg hadde skygget banen fra henne en goood stund hvis det er sånn hun skal drive på...

 

Skrevet

Blir kvalm av sånne jeg..Herrlighet så godt å lese at DU iværtfall er normal "snart4småsøte"!

Å ønske seg i sitt stille sinn,er EN ting.Men å hyle over seg fordi en er skuffa er kvalmt! Tenker på de stakkars barna jeg.. :-(

 

Aldri brydd meg om hvilket kjønn barnet får,håper så inderlig dette barnet blir friskt også!

 

 

Ikke bry deg om den skrudde dama.Skjønner du er dritlei og skuffa over henne.Men man KAN ikke vente mer av sånne som det der.Så jeg ville nok holdt meg mest mulig unna henne,og rett og slett kobla henne ut så godt jeg kunne.Vær glad DERE er fornøyd,la ikke hennes syke sinn komme innpå dere.. (Må være trist for mannen din dette..?Sikkert ikke noe arti å høre for han..).

 

Stor klem fra meg

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Skrevet

Tusen takk for støtte og meninger:) Setter veldig pris på det:)

 

Takk for klemmen, "nicless" og klem igjen:)

 

Og Erlinda, kjempebra gjort av deg! Er godt at du gjorde det du gjorde:) Ja, det skal jeg også gjøre, heve hodet, og så får hun tenke som hun vil så lenge:)

 

Jeg er jo selvsagt veldig glad i svigermoren min, og jeg ser jo at hun er litt ute å kjører akkurat her. Jeg får heller bare synest synd på henne at hun føler det hun føler, så får jeg heller se fram til den dagen hun forguder det lille, som hun aldri vil bytte mot noe på denne jord, uansett...

 

 

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...