Ønsker bare å lufte noen tanker.

[Anonym bruker]

Jeg har nettop gått inn i ett forhold med en fantastisk mann.

Han venter barn med ei jente ganske snart, det var hun som avsluttet forholdet med han. Han vil såklart stille opp for ungen og det er bra, jeg ønsker han skal møte ungen sin mest mulig, for som alenemor vet jeg hvor viktig det er for både barnet og barnemoren.

 

Men han venter også kanskje barn med en annen jente, det også ganske snart. Han var ikke kjæreste med hun, de hadde sex på fest. Men det fines ett alternativ til på barnefar, så de skal ta test når ungen er født.

 

Den jenta som skal ta test har jeg pratet litt med, hun virker som en trivelig og oppegående jente. Hun lurte på om jeg syntes det var ekkelt å snakke om og vite at hun kanskje venter barn med kjæresten min, men som jeg sa så var dette før jeg møtte han, og alle har en fortid, det er slikt som kan skje og det plager meg virkelig ikke.

 

Det er ikke noe spesielt jeg ønsker å fram til her, jeg vil bare lufte tankene mine, kanskje høre litt hva dere hadde følt eller tenkt i en slik situasjon.

 

Må bare nevne at dette er ingen player, han har vært uvøren og havnet i en spesiell situasjon, men han er en flott og snill mann som ønsker å stille opp for barne/barna sine, og jeg hadde heller ikke godtatt noe annet, det er viktig for meg at han skal stille opp så mye som mulig for den/dem. Han er kjempeflink med barn, det ser jeg når han er med barnet mitt.

 

Han synes selvfølgelig det er en litt vanskelig situasjon, at han ikke vet om det ene barnet er hans, og han synes det er noe vanskelig å forholde seg til akkurat det, men vi snakker en del om det og han vil såklart ta sitt ansvar om ungen er hans.

Vi har snakket litt om hva jeg føler rundt dette og jeg har sagt at jeg selvfølgelig skal støtte han og hjelpe han som best jeg kan, men at jeg nok ikke bør være så mye på banen i starten, altså første året skal han helst ha samvær med barna hos mor uansett og da er det ikke riktig at jeg skal trenge meg på mener jeg. Når han begynner å ha dem hos seg kan jeg komme mer på banen, men vil fortstat ikke "stjele" noens rolle som mamma. Jeg har også sagt at jeg ikke vil kalles stemor, for de barna har jo en mor så jeg synes det hadde blitt feil å kalles stemor da.

 

Jeg synes nesten det er rart at jeg tar dette så lett som jeg har gjort, jeg er kjempeforelsket i mannen og vanligvis ville jeg i en slik situasjon blitt fra meg av sjalusi og hatt vanskelig får svelge at en annen dame bærer hans barn. Men nå føler jeg bare at de er en del av han og dette skal vi klare sammen, det er ikke noe problem. Litt godt å kjenne på at jeg klarer å reagere så rolig også.

 

Vel, det var litt tanker, jeg vet mange tenker det er merkelig å gå inn i ett forhold når jeg havner midt oppi alt det der, men følelser er følelser og mannen er ett godt menneske

 

[Anonym bruker]

dette hadde aldri jeg taklet. så jeg ser på deg som et fantastisk menneske

[Anonym bruker]

Hehe, han høres ut som en skikkelig luring han typen der. Ville holdt meg langt unna

[Anonym bruker]

Du høres ut som en veldig snill og godtroende jente.

Men helt ærlig, hadde jeg vært deg så hadde jeg tenkt meg om to ganger før jeg involverte meg. Ting er kanskje perfekt nå, men han blir faktisk plutselig kanskje 2-barns far over natta, med to forskjellige mødre å forholde seg til.

Jeg er selv alenemor og hadde aldri i verden orket å forholde meg til en slikt opplegg. Jeg ser for meg at det kommer til å bli mye intriger og bråk rundt disse mødrene. Vet ikke hvorfor..bare noe jeg tror...

 

Hvis jeg elsket mannen så høyt at jeg ikke klarte å leve uten han, ville jeg kanskje kun vært kjærester et par år så jeg fikk se hvordan ting utviklet seg. Kanskje går ting kjempebra, kanskje ikke.

 

Jeg sier ikke dette fordi jeg vil være slem eller noe, jeg syns bare dette opplegget hørtes helt vilt ut, og jeg unner ingen masse problemer.

Men jeg håper at du finner ut hva som er best for deg etterhvert.

[Knøttefrøken]

HJElpes. dette hadde aldri jeg forvillet meg inn i. Det er ingen skam å snu:-) Dett tror jeg lett kan bli et stort komplett kaos...desverre

[Anonym bruker]

Nei jeg ville jo ha deres meninger

 

Han er ikke noen luring, hun ene har han vært sammen med i årevis før hun ble gravid, og jeg kjenner bestevenninnen hans og vet at han ikke er en som lyver eller lurer meg på noen måte. Han har vært uheldig ja, men hvem kan ikke være det.

 

Vi planlegger forresten å flytte sammen:)

[Anonym bruker]

Jeg tar gjerne det kaoset, så trygg som jeg er på våre følelser

[Anonym bruker]

Ja men et forhold kan ikke bare bygges på følelser desverre.

Man kan elske hverandre overalt på jord, men i det praktiske dagliglivet så fungerer det ikke.

Men uansett, lykke til

[Anonym bruker]

Signerer anonym 22:28. Følelser er vel og bra, men hode og hjerte er to forskjellige ting.

Håper i alle fall du er klar for noen steintøffe år framover. Hvis ikke tror jeg du vil kunne få deg en nesestyver.

[Anonym bruker]

Jeg er selvfølgelig forberedt på at det ikke vil bli bare solskinn. Men jeg har likevel tro på at dette kan gå bra om man er innstilt på det.

Uansett så er det ikke sikkert at den ene er hans, så den bekymringen tar vi om testen viser at den er hans, tar ikke "sorgene" på forskudd heller:)

Jeg tror likevel at det kan fungere helt ok om man vet å holde tungen rett i munnen, og overlater til far å styre dette med samvær og kommunikasjon med barnemor, så hun ikke føler jeg trenger meg på hennes område. Jeg har som sagt ingen planer om å legge meg opp i deres samarbeide annet enn at jeg ønsker han skal ha barnet ofte.

 

Klart det er mulig å få det til å fungere, folk har klart det før oss, jeg kjenner flere som er "steforeldre" til mange barn, og det har gått greit

 

Når det gjelder hjerte og hode har jeg selvfølgelig tenkt nøye igjennom dette før jeg gikk inn i dette forholdet, og ikke minst diskutert det en hel del med familien min. De er alle enige i at jeg har gjort det rette og familien min liker denne mannen veldig godt. Det er full åpenhet rundt situasjonen.

 

Hodet mitt sier meg at dette kan vi klare med ståpåvilje, og hjertet sier at dette er den mannen jeg vil ha.

Hverdagen vil komme ja, men det gjør den for alle på ett eller annet plan