Mer samvær med stedatter (hurra), men bidraget endres ikke?

[Trane med oktoberpip]

Min manns datter har bedt om å få bo fast hos oss og ha samvær med mor. Hun er 14 så jeg regner med at dette går greit (selv om biomor forsøker ALT for å hindre det).

 

Nå sier biomor at selv om jenta skal bo her fast, skal hun fortsatt få barnebidrag og barnetrygd for henne. Dette fordi hun har tatt opp lån på huset hvor hun regnet med disse inntektene. Men vår familie skal vel ikke betale hennes huslån eller??

 

Lurer på hvordan slikt forgår, når vi får mest samvær, følger fast bosted automatisk? Og da også barnetrygd?

Har hun mulighet for å kreve barnebidrag selv om jenta er mest hos oss? Det blir vel egentlig hun som skal betale bidrag da?

 

Mange spm, glad for noen svar eller råd

 

[junijente fikk julijente]

Jeg mener å ha lest et sted at barnet må ha bostedsadresse hos den h*n er mest hos, men finner det ikke igjen nå. Uansett må det skrives en flyttemelding når barnet flytter, og denne må signeres av i alle fall den barnet har bodd hos (da stesønnen min flyttet til oss signerte både mor og far, men jeg er usikker på om det var nødvendig).

Når det gjelder økonomien er det den barnet bor hos som får barnetrygden (ved delt bosted deles barnetrygden også), men dette må den som overtar omsorgen søke nav om, den kommer ikke automatisk. Dersom innkrevingen av barnebidrag går om nav må det også gis beskjed om at bidraget skal stoppes (legg gjerne ved kopi av flyttemeldingen - all dokumentasjon letter saksgangen), og om man ikke blir enige om privat avtale for nytt bidrag søker man nav om beregning av dette. Det er selvsagt den som ikke bor med barnet som betaler bidrag. Ved delt bosted (50/50) skal i utgangspunktet begge betale til hverandre, men dette løses ved at den som tjener mest betaler mellomlegget i bidragene til den som tjener minst (eller man kan lage en privat avtale om at ingen betaler).

At biomor har regnet med barnetrygd og bidrag som inntekt da hun tok opp huslån er hennes problem, og ingen grunn for verken å slippe å betale bidrag, med mindre inntekten hennes pga lånet blir for lav til at hun er bidragsdyktig, eller for at hun skal motta bidrag for et barn som ikke bor hos henne.

Dersom mor slår seg helt vrang på dette ville jeg nok vurdert å være så kynisk at jeg bare ikke tok det opp med henne, men sendte inn alle papirer når flyttemeldingen er undertegnet...

I forhold til at mor forsøker å hindre flyttingen, så stiller hun veldig svakt om barnet selv ønsker å flytte når hun er 14 år. Barnet har ikke rett til å bestemme selv, men barnets ønsker skal vektlegges, så det skal være veldig gode grunner for å ikke høre på henne. Vi var i samme situasjon her, men mor ga seg etter at familiekontoret hadde pratet med henne. Vi mistenker at det var økonomiske grunner til at mor ikke ville at guttet skulle flytte til oss (hun jobbet ikke, hadde lite inntekt uten barnetrygd og bidrag), men det er definitivt ingen tungtveiende grunn til å gå i mot barnets ønsker.

Dette ble ganske langt, jeg håper du fikk svar på en del av det du lurte på :-) Nav og familievernkontoret er også gode steder å henvende seg med slike spørsmål, de kjenner regelverket (eller, bør kjenne det), og kan gi veiledning. Lykke til :-)

[Gjest lsitas]

Jeg er av den oppfatning at et barn på 14 år ikke bør få lov til å bestemme slike ting som har så omfattende konsekvenser for mor/fars økonomi. Her har mor tatt opp boliglån, for å trygge bosituasjonen og å skape et hjem for seg og sin datter, så skal dette risikeres ved at datter ønsker å bo hos pappa? Det er jo helt sprøtt. I dagens boligmarked kan mor risikere å sitte igjen med restgjeld om hun ikke greier å holde huset. Hun kan også komme i den situasjonen at hun står uten bolig til samvær med datteren sin.

Ingen er tjent med at en part blir tynt til beinet, det går til syvende og sit ut over ungene. Om mor her mister 2xbarnetrygd,samt gjerne et par tusen i bidrag, er det et strot inntektstap. Om inntektstapet i tillegg skal følges opp med ekstra utgift, som bidrag, er det helt klart at det blir en veldig tøff økonomisk situasjon for henne, og godt mulig også umulig. Dette er ikke barnet tjent med, og ikke dere heller.

En er nødt til å se på hele stebarnas familie litt under ett når det gjelder økonomi, for en deler så store utgifter sammen, da blir det spunnet sammen, og en kan ikke se på ting isolert. Den andres valg påvirker ens egen økonomi. Det er jo litt dumt, men slik er det faktisk. Klart at partenes økonomi bør tillegges vekt ved samværsavtale, bosted etc.

[Trane med oktoberpip]

Isitas: det står faktisk i loven at barn over 13 år skal bli hørt i stor grad om hvor de selv vil bo. Det synes jeg faktisk er helt rimelig. Det er barnas beste det står om, ikke mor eller far sin økonomi.

I min situasjon har far betalt bidrag i alle år, han har ikke hatt råd til å kjøpe leilighet før han traff meg og ikke hatt råd til å dra på ferie med ungene sine. Nå vil hans datter flytte til oss. Synes du det er rett at vi da skal fortsette å betale biomor slik at hun kan bo i et stort hus alene? Eller er det ikke bedre at bidraget går til datteren hennes, til klær, skole, reise osv?

Det er faktisk ikke slik at han kan regne med bidrag og barnetrygd som "inntekt" når man tar opp lån, dette kan forandre seg! Synes det er sykt i de hele tatt at aleneforeldre baserer seg så mye på trygg, og er helt avhengige av ungene for å få det til å gå rundt. Unnskyld meg, men jeg blir forbanna her.

 

 

[Trane med oktoberpip]

Junijente:

Takk for langt og godt svar

Jenta kommer til å bo mest hos oss, men biomor nekter å skrive under samværsavtale (og flyttemelding), så vi får ikke dette skriftlig!! Derfor sliter vi litt med NAV. Det er rene økonomiske hensyn som gjør at mor ikke vil melde flytting og skrive avtale, for hun har allerede sagt at jenta kan bo hos oss etter nyttår. Er det noen mulighet for at vi kan endre bosted uten biomors underskrift? Eller må vi ta det til familivernkontor og retten? Slik jeg ser det er jo dette trygdemisbruk, hun får trygd og bidrag for et barn hun bare har litt samvær med! Eller?

[Iiiiik]

Jeg er enig med deg Trane og fugleungene. Jeg syns det er helt vanvittig hvis økonomi skal være avgjørende for barnets bosted. Jeg skjønner jo at folk baserer sine regnestykker på hva de får inn på kontoen, men hvis man har regnet med bidrag og dobbel barnetrygd inn i det regnestykket så må man være forberedt på å regne på nytt hvis barnet flytter til far.

[:::) Frøken Velferdsrett]

når barnet flytter til far, får mor mer fritid, fritid hun kan bruke på å tjene penger om hun vil. om hun ikke vil det så kan hun selge huset.

 

selvsakt skal mor betale far bidrag om barnet bor hos han.

 

hvordan dere skal få byttet bostedsandresse vet jeg ikke, men det må da være mulig å bevise at barnet bor hos dere.

[Helene Harepus]

"Her har mor tatt opp boliglån, for å trygge bosituasjonen og å skape et hjem for seg og sin datter, så skal dette risikeres ved at datter ønsker å bo hos pappa? Det er jo helt sprøtt. I dagens boligmarked kan mor risikere å sitte igjen med restgjeld om hun ikke greier å holde huset. Hun kan også komme i den situasjonen at hun står uten bolig til samvær med datteren sin."

 

Mor er en voksen kvinne som har selv på et eller annet tidspunkt valgt å få et barn, med alt det innebærer, selvfølgelig må hun ta ansvar for sin livssituasjon, hun har også ansvar for å bidra økonomisk til barnet og ikke minst forsørge seg selv... Det er ikke noe mer enn andre samværsforeldre må gjøre, de må ta opp lån for bolig uten noen som helst støttte og attpåtil betale bidrag. I det hele tatt folk flest. Når man tar opp huslån, så er det viktig å ha marginer til å klare seg hvis man pga et eller annet får dårligere råd, man må klare å tenke litt frem i tid og i dette tilfellet ville bidraget uansett sluttet om 3-4 år, hvis mor klarer seg ikke selv, så må hun finne noe hun har råd til. Slik er det for alle voksne mennesker, de må leve etter råd! Eller synes du virkelig at fraskilte mødre/kvinner er så stakkarslige at man skal stille lavere krav til de enn alle andre voksne mennesker?!

 

Helene

[Gjest]

Ingen er tjent med at en part blir tynt til beinet, det går til syvende og sit ut over ungene. Om mor her mister 2xbarnetrygd,samt gjerne et par tusen i bidrag, er det et strot inntektstap. Om inntektstapet i tillegg skal følges opp med ekstra utgift, som bidrag, er det helt klart at det blir en veldig tøff økonomisk situasjon for henne, og godt mulig også umulig.

 

Inntektstap i form av null barnetrygd og bidrag som skal betales, kommer gjerne sammen med at man blir boende alene uten barn. I likestillingens navn bør dette bare ramme menn, for kvinner har som kjent mindre inntekt i gjennomsnitt enn hva menn har.

 

Noen over her har nevnt at mor kan jobbe mer når hun har datteren mindre. Men dette blir feil, for kvinner jobber i gjennomsnitt mindre enn menn, og hvorfor skal akkurat denne moren måtte jobbe som en mann?

[:::) Frøken Velferdsrett]

om hun har påtatt seg lån hun ikke kan betene om hun ikke motar søtte for et barn som ikke lenger bor hos seg, så burde hun selvfølgelig jobbe mer eller selge huset - som alle andre individer som har påtatt seg lån.

 

jeg fatter ikke hva som er likestilling med at far skal betale dobbelt, bare fordi mor ikke har tatt høyde for at situasjonen kan endre seg.

[Helene Harepus]

Det er vel ikke snakk om å bli "tynt til beinet" når man IKKE får bidrag for et barn som bor et annet sted og som andre har hovedomsorgen for! Hvorfor skal mor måtte "jobbe som en mann"?! Er du seriøs?? Jeg synes ikke det er mye å forlange at en voksen person skal klare å forsørge seg selv akkurat som alle andre!! Uansett kjønn.

 

Helene

[Juli-babypåvei]

Det er og skal aldri være barns ansvar og ta hensyn til økonomien til familien. Når jenta nå er blitt 14 år kan hun skal ytre ønsker og de skal selvfølgelig taes jensyn til. Dersom moren i dette tilfellet har tatt opp lån hun nå ikke kan finansiere, pga da mangel på barnebidrag, er det uansvarlig av henne. Dette er vikelig ikke en avgjørelse datteren skal få svi for!!

[2Kjønn3Stønn9MånederOg1Sønn]

Mor får vel mindre utgifter når datteren bor hos far vel? Man kan ikke nekte ungen sin å bo hos den forelderen barnet ønsker å bo hos bare fordi det da går ut over økonomien. Det er barnets beste som skal prioriteres først og fremst.

[dag]

Det er selve bidragssystemet som er helt sinnsykt. Vanligvis slår det ut til morens beste, men her er hun altså blitt "offer". Det burde ikke "følge penger med barnet" på den måten det gjør nå. Denne moren er selvsagt blitt avhenig av disse pengene. Man kan ikke legge ansvaret for hvor hun skal bo på en 14-åring. De voksne må bestemme, men høre på barnet.

[Trane med oktoberpip]

HI, her, takk for mange svar

 

Jeg synes også det er feil at mødre eller fedre blir "avhengige" av bidrag eller trygd, og at det er argument for at ikke barna skal få bo der det er best for dem. Barn er ikke en inntektskilde, de er en utgiftspost, og bidrag og trygd skal gå til å dekke daglige behov som mat, klær, reise osv. og IKKE til (i dette tilfellet) mors huslån. Selvfølgelig er det ikke bra for noen at mor får dårlig råd, men hvor er rettferdigheten i at vi må betale dobbelt opp (bidrag + daglige behov) bare fordi jenta vil bo mer hos oss? Skal vi måtte selge boligen vår for å få råd til å sponse biomor sin bolig?

 

Dette kommer til å havne i retten med de belastningene og kostnadene det fører med seg...sukk