taushetspliktspørsmål. Hjelp meg litt her da jenter :-)

[Sjokoladebanan]

Hvis man har en person på sykehus/sykehjem, og f.eks naboen eller en arbeidskollega av ham spør deg om hvordan det går med den innlagte. Hva sier dere da?

 

Enn om det kommer en fra hjemmesykepleien å lurer på det samme? (kan være hun har hatt denne pasienten da han var hjemme, eller generellt kjenner ham)

 

Slik jeg har forstått det så har man taushetsplikt uansett, med mindre pasienten har gitt samtykke til at informasjon blir gitt ut, eller det er snakk om medpersonell, som også trenger denne informasjonen for å yte helsehjelp til pasienten.

 

Så Hvordan stiller man seg til disse to spørsmålene ovenfor?

[Gjest Sekretøsa]

Man har vel taushetsplikt innad også, dersom det ikke er til hjelp for behandling av pasienten.

 

En person i hjemmesykepleien burde vite at du ikke har lov til å si noe, og til en arbeidskollega kan man svare at det går bra. Evnt kan du bare si det som det er, at du ikke har lov å si noe. Det er kjempevannskelig!

 

En i familien min er bestevenn med en pasient på legekontoret hvor jeg jobber. Dette familiemedlemmet tyter meg full av info om vennen/pasienten, og maser om dårlig behandling fra legen (min sjef), vennens sykdom, mas mas mas mas. Jeg syns det er kjempeubehagelig, men får meg ikke til å si noe

[Gjest]

På det første spørsmålet ville jeg bare smilt og sagt at beklager, men det har jeg ikke lov til å svare på. På det andre spørsmålet tenker jeg at dere er begge underlagt taushetsplikt, så at du forteller om det går bra eller ikke bra til vedkommende, så vedkommende uansett ikke lov å viderefortelle dette til utenforstående.

[LegallyBlond]

Man har uansett taushetsplikt så lenge det ikke er spørsmål som kommer i jobbsammenheng. Har personen/pasienten spesifikt bedt deg si noe kan du jo det, men ikke utover det pasienten har samtykket til. Det ryddigste er å la være å si noe, begynner man å samtale om pasienten kan det uansett være vanskelig å vite hva som er ok og si og ikke.

 

I forhold til nabo eller arbeidskollega ville jeg svart at "beklager, jeg har taushetsplikt. Du får spørre ham selv eller noen i familien".

 

Kommer det en fra hjemmesykepleien og spør deg privat, så ville svaret blitt det samme. Med mindre det var en pasient dere begge fulgte opp mye, og pasienten var veldig syk e.l. Det blir vel som å snakke jobb. Om det er en hun/han bare generelt kjenner til så ville jeg sagt at det kunne jeg ikke svare på.

I ren jobbsammenheng er det selvsagt ok å svare.

[3småtroll♥]

Ang naboer/ venner av pasient har du klart tausetsplikt ovenfor. De gangene jeg blir møtt med spørsmål av naboer feks av brukere (jobber i hjemmesykepl) sier jeg bare at jeg desverre ikke kan informere de om det;)

 

Når du sier en som jobber i hjemmesykepl. Mener du da en som har denne pasienten når h*n er hjemme eller en venn av deg som tilfeldigvis jobber i hjemmesykepl?

Dersom vedkommende har pasienten hjemme og da vet hvem det er via jobb ville jeg nok svart ja, men uander forutsetning da at vedkommende da holder tausetsplikten sin mot uvedkommende...

 

Jeg har mange episeoder der jeg må tenke over hvem jeg sier hva til siden jeg, 2 av mine venniner og min svigrinne jobber sammen...

Har også flere venner som jobber i andre soner og på sykehjem. De prater jeg aldri om våre brukere med ,men med de jeg jobber med skjer det jo vi kan prate om brukere:=)

[Alba44]

"Det kan jeg ikke uttale meg om. Beklager."

 

Det er dekkende nok og de fleste bør da skjønne hva som menes.

[Sjokoladebanan]

takk for svar :-)

 

Syns det er litt vanskelig å finne en måte å si det på uten å støte vedkommende skjønner dere.

 

Men hvem har man egentlig rett til å gi informasjon til?

 

Hvis kona til pasienten ringer, f.eks, eller hvis barna ringer?

 

hvor skal man sette skille mellom de som kan få informasjon, og de som ikke kan det?

 

[NormaJean]

Ofte så pleier det jo å bli angitt hvem som skal få info, iallefall på min avdeling. Jeg opplever ofte at naboer/venner til spesiellt eldre pasienter ringer, da gir jeg aldri ut info.

Pleier å si at de kan jo få prate med pasienten selv eller at de må ringe næreste pårørende.

Men ektefelle og barn får info. Men noen ganger så ber jo pasienter om at ingen skal få informasjon og da er det bare å rette seg etter det.

[nybegynner07]

Pasientrettighetsloven § 3-3 slår fast at Dersom pasienten samtykker til det eller forholdene tilsier det, skal pasientens nærmeste pårørende ha informasjon om pasientens helsetilstand og den helsehjelp som ytes.

 

Er pasienten over 16 år og åpenbart ikke kan ivareta sine interesser på grunn av fysiske eller psykiske forstyrrelser, senil demens eller psykisk utviklingshemming, har både pasienten og dennes nærmeste pårørende rett til informasjon etter reglene i § 3-2.

 

Men det viktigste er å huske at en alltid har taushetsplikt.

 

Så finnes det noen unntaksregler som for eksempel nødvendig informasjon til samarbeidende helsepersonell... Les helsepersonelloven så finner du unntakene der.

[lille sprelle]

taushetsplikten gjelder for dem som jobber i helsevesenet i fht den enkelte pasient/bruker, og ikke for privatpersoner.

 

taushetsplikten gjelder strengt for alle utenfor helseinstitusjonen. Personellet seg i mellom må få dele opplysninger. Forøvrig må det fullmakt til. Det skal også informeres om hvilke kunnskap som deles.

[3småtroll♥]

Vi har også nærmeste pårørende oppført på hver bruker, men dersom datteren til "fru jensen" ringer og spør om noe som vedrører oss og fru jensen så svarer vi på det.

I noen tilfeller der feks en bruker ikke har/ikke vil ha kontakt med feks datteren blir vi informert om det.

Nå er jo vi hjemme hos brukerne våre og det skjer jo ofte at vi møter på naboer av brukerne vår som stiller spørsmål.

Jeg syns det er opplagt at vi ikke snakker om brukerne våre til naboer eller venner av brukerne.

Som andre sier her også- personale ev. annet helsepersonell og familien til en pasient er de du kan svare på spørsmål ang pasienter.