Anonym bruker Skrevet 9. desember 2009 #1 Skrevet 9. desember 2009 Jenta mi har alltid vert veldig snill og grei. Hatt veldig lite problemer med henne. Nå er hun blitt 6 år, og har begynnt på skole. Hun er sur og trassete hver eneste dag. Svarer frekt, og er vanskelig å ha med å gjøre... Aner ikke hva jeg skal gjøre. Prøver å snakke med henne, fortelle hvordan vi opplever det. Prøvd å finne ut om det er noe som plager henne. Men hun er bare rett og slett sur og frekk. Hun er selvfølelig også verdens beste jente. Og er glad i å kose. Er dette en fase?
Anonym bruker Skrevet 9. desember 2009 #2 Skrevet 9. desember 2009 Sånn var jenta mi også da hun ble 6 år. Skikkelig sur, grinete og trassete. Det var så ille at de i bhg spurte om det hadde skjedd noe alvorlig på hjemmebanen...:o/ Jeg leste på nettet at det er en fase når ungene er rundt 6-7 år som kalles prepubertalfase og er visst en slags forsmak på hva som venter... grøss og gru.
Anonym bruker Skrevet 9. desember 2009 #3 Skrevet 9. desember 2009 Har en skikkelig trassig 6åring her i huset også. Og helt umulig å nå inn til henne for å finne ut hva som plager henne. Men, vi bor ikke sammen med hennes far og han har ikke mye kontakt med henne. Han er psykisk syk, og har bare kontakt når han er frisk nok. Merker når hun har besøk av venner, så ser jeg på henne at det er sårt når de sier pappa'n dems kommer og henter de. Forteller om hva de har gjort med sine fedre, og ikke minst at de tror at min mann er hennes far. Han er igrunn hennes far, han behandler henne som hans egen men det blir ikke helt det samme. I barnehagen var det jo også mye snakk om mor og far, men på skolen merkes det at det er anderledes, og det merkes at hun har blitt større og tenker mer på dette. Ikke akkurat så mye jeg får gjort noe med, utover det å snakke med henne, jeg kan ikke fortelle hele grunnen til at faren er en så liten del av livet som han er. Jeg forstår meg ikke på sykdomen han selv, så hun hadde ikke skjønt noe. Men grenser testes ut til det uendelige, så vi har måtte være kjempe strikse på alle ungene her. Jeg føler jeg går på tå hele tiden, for å slå ned på ting nesten før det skjer. Og føler meg som en kjeftesmelle til tider, men merker at det begynner å virke. Det er lenger og lenger mellom hver gang trassen kommer, og jeg får mer tid til kos og lek.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå