"Dele" donornr.?

[Anonym bruker]

Etter innlegg om Cryos og donornr.,er ikke tanken på å utveksle donornr. for å finne ut om poden har "halvsøsken" meg fremmed...

 

Synspunkter? Motforestillinger?

[Gitte ♥tvillingmamma♥]

Hmm.....Veldig interessant....tanken er ikke meg helt fremmed heller...

[Annie1972]

Tanken har slått meg også, men tror det er viktig å tenke på evt "konsekvenser"... Hva om man finner ut at barnet sitt har "halvsøsken" - hva gjør man da? Synes dette er vanskelig jeg. Ikke minst for de barna det evt gjelder. Hmm. Ja, flere synspunkter og tanker hadde vært interessant.

[Anonym bruker]

Det finnes et amerikansk nettsted donorsiblingregistry.com hvor man kan legge inn donornr (og evt. alias). Det er delt inn i særbanker og under Cryos ligger det ca. 42 registerte. Flere av disse er halvsøksen. Det ligger til og med 2 el 3 donorer der, som er villig til å få mail fra foreldre/donorbarn om en lurer på noe spesielt. Dette er selvfølgelig anonymt!

[IVF-mammaer *venter nr.2og3*]

Jeg synes dette er tull, men det er min mening. Vi har skapt vår egen lille familie, ved hjelp av noen "frø" fra en generøs mann. Om han også har hjulpet noen andre heldige familier, så er det flott, men jeg har aldri tenkt tanken på å skulle kalle disse halvsøsken, selv om de i biologien er det, er de en verden fra det, sosialt sett.

 

 

[Gitte ♥tvillingmamma♥]

Ja, du synes kanskje dette er tull, men det er ikke sikkert at avkommet gjør det når de blir eldre. Mine barn har uansett søsken så vet ikke hvor aktuelt dette er for oss, men jeg er åpen for tanken....

[venusstjernen]

Jeg stiller meg også positiv til dette for barnets/barnas del. Tror barna vil ha stor glede av å treffe halvsøsken når de blir eldre. Mange av donorbarna forsøker jo selv å finne halvsøsken når de blir gamle nok (donorsieblingsregistry.com). Så at det er et savn for mange donorbarn er ikke til å komme utenom...

[Anonym bruker]

Våre barn vil preges av det vi som foreldre tenker og signaliserer.... Så hvis det fokuseres på denne muligheten, tror jeg at det er større mulighet for at barn som har blitt til med hjelp fra en donor, vil savne "noen". Jeg tenker at disse barna ikke har søsken på samme måte som de heller ikke har en far. Det er et valg vi som mødre har tatt for dem. Det er like mye vi som må lære oss å leve med dette. Det var et til dels vanskelig valg, men jeg står for det og har tenkt gjennom hva jeg vil si den dagen barnet evt. spør om hvofor det bare er oss to.Og hva hvis de skulle ende opp med å treffe disse som noen velger å kalle "søsken", som kanskje bor på den andre siden av kloden, og ingenting stemmer (f.eks. den ene siden opplever det sånn)?? Selv vil jeg velge å fokusere på tilknytning til de som ønsker å være der for barnet mitt, selv om barnet ikke har felles "blod" med alle disse. Men dette er selvsagt kun én mening. Jeg håper at jeg ikke begynner å vakle mht dette. Skulle barnet mitt, når det blir voksent, komme til at det ønsker å lete etter "noen", vil jeg gjøre det som da er mulig for å hjelpe.

[Anonym bruker]

Jeg tror det handler mye om et barn indre ønske om å kjenne sitt opphav eller ikke. Noen barn vil ønske å vite mer om sitt genetiske opphav og eventuelle halvsøsken enn andre.

 

Dette kan kanskje ha med personlighet å gjøre eller det kan ha noe å si at noen barn både ser anerledes ut og er annerledes enn resten av sin familie og er nysgjerrig pga av det.

 

I en engelsk familie som hadde to donorbarn ville den ene gjerne vite mer om donor og hvem det var. For det andre barnet betydde det lite. Selv om de hadde vokst opp med de samme foreldrene hadde de helt ulike ønsker.

 

[Anonym bruker]

Jeg personlig er ikke interessert, men om barnet mitt i voksen alder ønsker å finne sin biologisk opphav tenker jeg at det ville ha vært fint å ha en slik mulighet tilgjengelig. Man vet aldri hvilken behov barnet vil ha i en identitetssøkende alder.