æsj, litt sjalu...tror jeg=(

[Anonym bruker]

har en datter på 1 år, som jeg og mannen min har byttet på å være hjemme med siden hun var ca 8 mnder, da måtte jeg ut i jobb siden jeg er gravid igjen, og skal tjene meg opp skikkelige foreldrepenger denne gangen=) (student sist) så da jobber jeg dagtid og han kveldstid.

TINGEN er at hun foretrekker å være med pappaen sin nå, visst hun slår seg osv...å det ER deilig å se at de har et tett og fint forhold=) MEN jeg kjenner jeg er litt sjalu..skulle ønske hun kom til meg også=( det har såra mammahjertet mitt noen dager nå, når det bare er pappa,pappa...huff. alt man skal klage over, ikke sant...=)

[Anonym bruker]

Klart det er litt sårt, men det er helt normalt.. Vær heller glad for at de er så nære..

[Anonym bruker]

Heldigvis så snur sånnt fort og det sitter ikke noe dypt hat mot deg fra datteren din sin side:)

Hun trenger deg også, akkurat om hun trenger pappan sin, tviler på at pappaer tenker så mye over det når barnet springer til mamma for trøst.

 

Datteren vår er pappajente i de periodene pappan er mye hjemme med ho, men nå har hun vært syk og jeg har vært mye hjemme med henne og nå er det bare meg hun kommer til, sånn er det bare men ingenting å ta seg nær av for noen av dere:)

 

 

[Anonym bruker]

Det kan jo være at hun reagerer litt på graviditeten din også da?

[Anonym bruker]

JA jeg er jo kjempeglad for at hun elsker pappaen sin, he he, men jeg er nok litt ekstra sår på slike ting nå, føler jeg ikke strekker til for henne når jeg må jobbe, og at det kommer en liten bror i april...(ikke planlagt, sådan)

Tror du hun kan reagere på graviditeten altså? huff...mammahjertet har aldri vært tyngre=(

 

HI

[Anonym bruker]

Jeg er ingen ekspert. Men en venninne av meg er gravid med en jente på snart to år (så litt eldre da). Hun har blitt veldig klengete etter at hun ble gravid, så det kan være at de senser at noe er iferd med å skje. Men det er jo ikke noe å ha dårlig samvittighet for i alle fall Det må være kjempebra for dem at de er så tett i alder

 

Jeg hadde en opplevelse her for en stund siden da jenta mi gråt i sengen. Pappaen gikk for å ta henne opp, og jeg kom etter som vanlig for å amme henne for å roe henne. Når jeg tok henne ble hun helt hysterisk, og roet seg ikke før hun kom tilbake til pappaen. For faren var dette kjempeviktig, endelig kunne han være den som var trøstepersonen. Til tross for gleden over dette, var det veldig sårt også, og ga meg et aldri så lite sjokk

[Anonym bruker]

Ja det stikker en del når barnet velger pappaen foran mammaen, men det betyr bare at hun er gla i begge, i ta det tungt!