Idag fikk jeg vite, via chatten på facebook at

[moota m storebror&lillebror]

min mor ikke orker å ha kontakt med meg (oss). Det er virkelig lavmål!

 

For det første så forstår jeg ikke hvor hatet kommer ifra, selv om vi nesten ikke har hatt kontakt på 1 år.

Og for det andre så velger hun bort de 2 siste av sine barnebarn (hun har allerede laget kluss med min søster).

 

Hvordan skal jeg reagere på dette? Jeg har allerede bestillt kalender med mange fine bilder av mine barn. Skal jeg la være å sende til henne da? Hadde faktisk tenkt å være den store her da, og møte opp med gavene, etter hun igår ville ha adressen for å sende gavene til oss. Men nå risikerer jeg vel å få høre både det ene og det andre og vet ikke om jeg har rygg til å bære det.

 

Jeg trenger nok litt tid for å finne ut hva jeg synes om dette, for akkurat nå er det helt tomt..

 

 

[❤ mamma til 2 ❤]

Huff dette var jo en kinki situasjon... er jo ikke noe gøy å miste alle sine eller da vel?

Kanskje hun synes du skulle tatt kontakt i løpet av året som har gått? Det er mange som blir bitter når barna ikke har tid til dem lengere. Dvs at de har det så travelt at å dra på besøk blir bare mas og slit. Kan ikke dere 2 søstre snakke litt sammen da og prøv å finn ut om det ligger noe bak dette. Det må jo være en grunn til at hun skyver dere ut av livet.

Jeg synes du skal være den store jeg og dra å levere gavene du har kjøpt. La henne få snakket ut og få ut av seg det hun mener, kanskje er det d som skal til for at hun skjønner hva det er hun holder på å gjøre,,, ødlegge forholdet til sine barn. Stål sett deg før du drar, å si til deg selv at dette ikke skal gå inn på meg.

 

 

 

Nei jeg vet ikke jeg hva du skal gjøre... men tenk deg nøye om og ikke gjør noe du kommer til og angre på seinere.

[lÅktiHaUDe]

Kjære Moota

Dette var trist og høre. Er enig med mamma her, prøv så godt du kan og være den "store" her. Prøv å ikke la ting gå innpå deg selv om jeg vet at det ikke er lett, og ja jeg VET. Alt har vel sine grunner begge veier som du ikke vil gå ut med her og det skjønner jeg godt. Har noen tips om du vil ha de been there done that for ting går faktisk ann og ordne og når man har gjort det kan det faktisk bli bedre enn før men man må være villig til og legge ting bak seg (begge parter). Gi fra deg gavene dine, selv om hun sier hun ikke vil ha de så vil hun det nok likevel.

 

Klem fra meg

[moota m storebror&lillebror]

Det er nok ikke aktuelt å blande søsteren min inn i dette. Hun har et enda dårligere forhold til vår mor og er ikke intressert i å ha noe forhold der av flere grunner. De har vært uten kontakt en del lenger enn 1 år også.

 

Det med kontakten mellom mor og jeg har bare blitt slik. Jeg ble skuffa når de ikke kunne komme på besøk for det var viktigere at de hadde planlagt noe de skulle ha til middag. De kunne ikke komme i selskapene til barna og da sluttet jeg å mase og å be de opp til oss. Og å besøke dem. Og dermed var det gjort. Hun tok ikke kontakt, kom ikke på besøk og inviterte oss ikke til dem.

 

Jeg har ikke følt at jeg mangler noe i livet det året vi nesten ikke har hatt kontakt. Men storesøster prater om henne av og til. Hadde også vært greit om vi kunne få det til å gå. Men fikk klar beskjed igår om at mor ikke har helse til å ha kontakt og at det er like greit. Syns det er dumt at hun gir opp barnebarna for noe som jeg har sagt eller gjort en gang. Så lenge det ikke er noe med hold i.