Det med å flå barnefar for bidrag

[Anonym bruker]

Det er ganske utskjelt på disse sidene, men mener dere virkelig at det ikke finnes noen samværsforeldre som kanskje fortjener det litt?

 

Hva med en som i årevis har "fått lov til" å betale en tusenlapp mindre enn han skal og som så prøver å lyve seg til et enda mindre bidrag ved å hevde at han har masse samvær, når han ikke har samvær i det hele tatt?

 

Enkelte fedre BØR få så ørene flagrer når det kommer til økonomisk forsørgerplikt!

[Anonym bruker]

Eller de får sjefen til å si seg opp for å ikke måtte betale mer enn minste sats.

 

Lyver på at han ikke har samboer.

[Anonym bruker]

Nå har det ikke med å fortjene eller ikke fortjene, men å ta ansvar for sine barn.

 

Og vil ikke foreldre frivillig ta det ansvaret, så kan de heldigvis tvinges økonomisk. Samvær er noe annet, og her kan det ikke tvinges. For barnet har ikke godt av å være med mennesker som ikke vil ha det der.

 

Far til mine "får så øra flagrer" økonomisk;) Det er det eneste han gjør for sine barn. Så jeg forstår tanken din.

[Anonym bruker]

Jeg forstår tanken. To voksne ønsker begge et eget barn som de tar for gitt at de skal bo sammen med.

 

Den ene får drømmen oppfylt, og kunne ikke tenke seg å leve uten dette barnet. Samvær ville på ingen måte kunne oppveie det å ha barnet boende og være den nærmeste og viktigste voksne i barndommen til sønnen/datteren.

 

Den andre blir avspist med besøk av et barn som først og fremst er mors.

 

Er det da ikke rimelig at den som får sine drømmer oppfylt, får halve utgiften (minst) dekket av den som ikke får leve i nær kontakt med barnet?

[Anonym bruker]

Det er jo et av mange scenarioer man kan tenke seg frem til. I forhold til det scenarioet du legger frem her, syns jeg det er litt sært at du vektlegger samværsforelderens behov for en romslig økonomi og kompensasjon for skuffelse fremfor barnets rett til dekning av sine grunnleggende behov.

 

Når det er sagt, er det ikke alltid sånn at foreldrene kjemper en bitter kamp seg i mellom for å få omsorgen. Av og til stikker den ene bare av. Og, nei, jeg syns ikke det er rimelig at barnet skal nøye seg med økonomisk støtte fra bare en forelder når det har to fordi det skal være synd i de voksne.

[Anonym bruker]

Barnet får dekket sine grunnleggende behov uansett.

 

For par / gifte er det slik at disse behovene dekkes ved at de som bor sammen med barnet reduserer litt på sitt eget forbruk.

 

Når barnet bor med bare en av foreldrene, er det litt sært å vektlegge at den/de som bor sammen med barnet (mor og evt. stefar) ikke må få redusert sitt eget forbruk.

[Anonym bruker]

Til NN 08:17:

 

Slik er det nå ikke. Mor(den barnet bor hos) må redusere sitt forbruk med sin andel av barnets kostnader utfra sin inntekt i forhold til fars inntekt. Her har far MYE høyere inntekt enn meg. Jeg kommer aldri opp i den inntekten, både fordi jeg er kvinne OG fordi jeg daglig har barna å ta meg av. Det har ikke han, så han kan jobbe desto mer. Han skal derfor dekke ca 80% av kostnadene for barna, jeg skal dekke resten.

 

Stefar har ingen forsørgerplikt overfor stebarn. Så det kunne blitt stusselige greier.....

 

Mener du da at far(den barnet ikke bor hos) skal slippe å forsørge barnet økonomisk og daglig, siden han ikke bor med barnet? At det er synd på far, slik at han må få slippe?

 

Du tenker på en meget merkelig måte ang dette, føler jeg. Den som betaler bidrag merker bare kostnaden mer, fordi den går samlet ut av konto. Den barnet bor hos har kostnadene som en del av det som er på kontoen, og spredd utover måneden, alt etter når kostnaden kommer og skal betales.

 

Og dra ikke inn noen stønader i dette, for de er det ikke far som betaler. Ikke stefar heller.......

 

Hva hadde vært rettferdig for BARNET? Hvorfor mener du at far ikke trenger være med å dekke barnets grunnleggende behov? Har dette med din stolthet å gjøre? Eller det du mener burde være stoltheten til den som har barnet til daglig? Eller er du en av dem som er bitter fordi du valgte en mann med barn fra før, slik at du ser penger som flyr ut av hans lønn og til hans eks?

[Anonym bruker]

Det er ingen fedre som blir flådd for bidrag i dag!

Bidraget er satt til et minimum av det et barn trenger, som bolig, mat, klær, utstyr, barnehage, SFO, ferie og fritid. Min x betaler 7 % av sin inntekt i bidrag. Han kjøper heller ingenting!

Forstår ikke tankegangen til enkelte kvinner, som helst ser at barna mister retten til å bli forsørget av sin far.

[Anonym bruker]

Jeg som skrev over deg, nn 09:38. Far her betaler 14% av sin inntekt for våre 2 barn. Han har ikke barna, og gjør heller ingenting for dem utenom.

 

Før omleggingen av bidragsberegningen, var bidraget 11% av brutto inntekt fra far, uansett mors inntekt og fars samvær......... Da kan vi snakke urettferdig, eller?

 

Nei, noen er ikke enkle å forstå, men som regel er de enten sammen med en som betaler bidrag, eller så er det en bidragsyter som skriver slikt.

[Anonym bruker]

Ja jeg stusser ofte over holdninger her inne i forbindelse med bidrag. Barn som er uønsket av far bør registreres med far ukjent osv. De mister dermed alle sine rettigheter ved forsørgelse, arv og kjennskap til familie på farssiden.

Dette ser det ut som mange synes er helt i orden. Det er far det skal være synd på.

 

 

[Gjest]

Jeg kan skjønne hvorfor far reagerer også jeg da, for selv om det finnes en skokk med dumme drittsekker der ute som føler seg flådd og forsmådd uten å være det, så sitter det omtrent tilsvarende mange hespetrær og tyner far for alt de klarer også. For å "straffe" far, for å ha mer til seg selv (det er ikke alle som bruker hele bidraget etc til barnets beste, tro det eller ei)

 

Det finnes slemme mennesker på alle nivåer, og opptil flere av dem har også blitt foreldre. Slikt vil slå ut også i bidragssaker.

[Anonym bruker]

Her betaler far 500 kr i bidrag, og det er alt. Jeg kjøper klær, leker, utstur, betaler sfo, fritidsaktiviteter+++ og i tillegg nå så å vi ut med i hvertfall 10 000 kr i reise til faren hvert år (minimum). Vi har ingen mulighet til å legge opp penger til at vi som familie kan dra på ferie, alt vi har "ekstra" går til dette barnet.

 

 

[Anonym bruker]

Når en snakker om at noen vil tyne far;

 

Dere er vel klar over at NAV har begynt med enda en ny ordning? De regulerer selv bidraget ved visse alderstrinn hos barna. Det skjedde nå med ene barnet her. Hadde ikke gjort forskjell om jeg hadde søkt endring eller ei. NAV gjorde det selv.

 

Og jeg MÅ ta bidraget gjennom NAV, ellers får ikke barna noe som helst. En privat avtale kan ikke forhandles, selv om den kan tas gjennom NAV i etterkant for innkreving. En person som mener at bidrag er noe dritt og samvær trengs ikke, klarer en ikke å få til en avtale med.......

 

I manges øyne tyner jeg nok far når en ser på bidragssummen alene, men hadde han vært en mer oppegående far som tok sin del av alt ansvar, og gikk an å diskutere og avtale med, så hadde saken sett helt annerledes ut.

 

Her har det høye bidraget gjort at både barnas og min hverdag er enklere. Det faller automatisk noe på mor også, pga bidraget; hun har råd til å bruke mer av sin inntekt på seg selv. Jeg skiller ikke i bidraget og i andre penger som kommer inn. Alt går til alt det vi trenger. Jeg øremerker ikke bidraget til hvert barn, slik jeg ikke øremerker min inntekt til meg selv(og litt til barna). Alt går til vår hverdag, og gjør den bedre.

[Anonym bruker]

Ingen fedre som blir flådd? Hvilken planet er det du bor på da?

 

Min mann er "dømt" til å betale over 6000 i bidrag for sine to barn i mnd han, og hadde det vært utregnet etter faktiske forhold ville jo det vært greit... Men mora nekter for at far har samvær, så far får ikke avtrekk for samvær, mora oppgir ikke sin reelle inntekt, hun har diverse svarte inntekter i tillegg, noe som gjør hun blir tilkjent høyere bidrag. Og NAV driter i det... Faren skal betale så det blør!

 

At vi har ungene 6 netter i mnd i "vanlig samvær" samt stiller opp som "barnepiker" flere uker i året så mora kan dra til syden osv betyr ingenting for nav, moren bestrider det jo for all del, moren mener vi ikke har samvær.. Og da vi bor i samme by som barna har vi heller ikke reisedokumenter som kan bekrefte samværet.. Ergo, i følge mor og nav har ikke far samvær og får ikke lavere bidrag.

I tillegg kjøper ikke mor klær til ungene (hun er for opptatt til å ha penger til å gå på byen og kle seg selv rett) så det er i praksis min mann som kjøper klærne ungene står og går i, noe som skulle vært dekket av bidraget, men det er heller ikke viktig for i følge mor bidrar ikke far med noe....

Når man da i tillegg tenker på at mora har flere tusen i inntekt svart pr mnd og derfor har mye høyere inntekt så opplever i allefall mannen min å bli flådd!

 

Idioti å tro bidragsutregningen alltid er "riktig og rettferdig", Som min eksmann, han er fritatt for bidrag han, og ikke pga manglende inntekt, men pga han driver selvstendig og kan alle smutthull i loven så det ser ut til at han ikke har særlig inntekt... Og så er jo eksen hans så snill at hun kan bekrefte at faren har samvær selvsagt.

 

Det er tusenvis av mødre i norge som får urettmessig høyt bidrag pga de ikke oppgir tingenes faktiske tilstand, og da blir faktisk fedrene flådd.

[Anonym bruker]

Dette er jo tull.

 

Nav tar utgangspunkt i skriftlig samværsavtale, og om hun påstår at dere har et annet samvær enn i avtalen, så er det hun som må bevise det.

 

Mangler barna viktige ting som klær, kontakter dere barnevernet.

 

Har hun masse svart inntekt, kontakter dere skatteetaten.

 

Og din eksmann kan ikke bare sitte der å være selvstendig næringsdrivende uten inntekt. Han har forsørgerplikt, så gir ikke foretaket nok avkastning, må han skaffe seg ny jobb. Nav kan beregne inntekten etter skjønn.

 

Slutt å vær martyrer og få orden på livet deres heller.

[Anonym bruker]

Er desverre ikke tull, det er fakta.

 

Og du, det er nav som sier min mann skal betale så det blør... samme nav som sier min eks skal slippe....Nav har bestemt hva han kan og ikke kan. Rettferdigheten lenge leve!

Jeg synes faktisk ingen skal slippe unna å betale jeg, men de skal betale forholdsmessig etter de faktiske forhold som foreligger. Enkelt og greit.

Og hva gjelder barnevern osv.... En eks sine uttalelser blir tatt særs lie alvorlig (kan jo tross alt ligge ett hevn-motiv bak)

 

Og ingen er martyrer heller, jeg ville bare påpeke at dette med bidrag ikke alltid er like "rettferdig" som enkelte skal ha det til.

[Anonym bruker]

Du vet at for det om nav bestemmer noe, så kan man klage. Nav kan ikke bare synse og mene i vei, de har forskrifter å forholde seg til. Så dette rimer ikke.

 

Selvfølgelig blir det ikke satt i gang drastiske tiltak fra barnevernets side, men en samtale er ofte nok.