Noen fler som har det slik? setter pris på svar :)

[Anonym bruker]

Jeg er 26 uker på vei, med ei lita jente. Min første.

Jeg gleder meg sinnsykt til å få se hu, hun var planlagt og tok litt tid før spiren satt.

Har netopp vært å fått laget 4d film, og fikk se verdens vakreste lille jente.

Men når jeg ser ned på magen, så ser jeg kun en mage. Det er så inmari vanskelig å forestille seg at det ligger en liten baby inni der. Kunne ønske det kunne gå litt mer opp for meg, det lille mirakelet som ligger inni magen min. Kjenner spark hver dag, og det er helt fantastisk, men igjen, vanskelig å fatte at det er babyen som lager disse sparkene....

Noen fler som føler det sånn? syns det er litt trist...

[Anonym bruker]

Heeeeeelt normalt! Selv med andremann så synes jeg det var skrekkelig rart å tenke på at det var en baby inni der. Det kunne like gjerne være en kattunge eller en traktor At det var en liten menneskebaby, nei, det var fort stort til å begripe.

 

Og etterhvert som babyen kom ut av magen, så kunne jeg ikke fatte og begripe at den noensinne hadde vært inni magen!

 

Slapp av, det er helt normalt :-)

[Anonym bruker]

Sånn hadde jeg det også. Jeg brukte masse tid på å glede meg, og gutten min var så etterlengtet som noe barn kan bli tror jeg:-) Jeg tok ul hver måned og fulgte med som en smed, leste alt jeg kom over osv..

 

Men, samtidig så var det så uvirkelig, og tanken på at det faktisk lå et lite vesen under huden der var helt umulig å fordøye! Det er jo ikke så rart at det er vanskelig å forstå egentlig..

 

Jeg fikk på en måte litt sjokk da han ble født, over at han var virkelig på en måte.. he he... selv om jeg var så godt forberedt som man kan bli - faktamessig osv... men, det er vanskelilg å forberede seg mentalt og følelsesmessig når man egentlig ikke forstår hva som er i ferd med å skje:-)

 

Du må nesten bare ta en dag av gangen her, og kjenne på gledesfølelsene dine og ikke bekymre seg for at du ikke egentlig forstår eller greie å henge med følelsesmessig på alt, for det kommer! :-):

 

Lykke til :-)

 

 

[Lilleleen]

Sånn har jeg det også )

Er gravid for første gang med en liten gutt.

 

Selv om vi har 3D bilder av ham hengende på kjøleskapet, så kan jeg ikke helt skjønne at det er han som er i min mage.

Jeg kjenner også mye spark og bevegelser. Er 31+1 i dag:o)

 

 

[The Bad Gal]

Sånn har det vært her også. Gikk ikke opp for noen av oss før hun ble født! Venter nå ei ny jente om en måned, og denne gangen er det på samme måten, tross at jeg denna gangen VET hvordan det er å få et sprell levende, lite nurk lagt på brystet mitt etter fødsel!

 

Jeg klarer heller ikke se for meg at storesøster ikke skal snakke med masse talefeil og ikke bruke bleie lengre heller, men den dagen kommer jo også.Bare koselig å bli overrasket med hvordan livet utarter seg, synes jeg:-)

 

Lykke til videre i svangerskapet og med en liten datter når den tida kommer!

[Anonym bruker]

Vet at jeg er gravid, men etter ultralyd da jeg så på bildene, tenkte jeg; "Det der er jo en baby som ligger i magen til moren sin. Men det kan jo ikke være min? Vel, det er faktisk min."

Helt sprøtt...