Jeg forbanner den dagen jeg møtte min samboer

[Anonym bruker]

Plutselig lever jeg i hellvete og det er ingen annens skyld enn min egen.

Min samboer er verdens snilleste far og verdens snilleste kjæreste.

Men det er inntil han blir sint. Da klikker han fullstendig.

Ødelegger hjemmet vårt, tingene våre og meg.

Herregud så redd jeg alltid er for å gjøre ham sint, men det er helt utenfor min kontroll.

Han er så humørsyk at uansett hva godt jeg gjør for ham, så kan det plutselig være feil for ham.

Det verste er nok at når han ikke er sint, så er han så kjærlig og snill.

Han vet ikke hva godt han skal gjøre for meg.

F.eks har han laget adventskalender til meg og jeg åpner gave tilsvarende julegave hver dag. Alt er ting han har lagt merke til jeg ønsker meg. Altså er han jo svært oppmerksom på mine ønsker og behov.

Han står opp og gir flaske til babyen om natten så jeg skal få sove.

Han sier hele tiden at han elsker meg, forteller meg hvor fin jeg er osv. Jeg kunne ramset opp i det uendelige hvor snill og gavmild han er.

Det er som å være sammen med en engel og en djevel på samme tid.

Han er voldsomt aggresiv når han blir sint. Han bruker ikke knyttnever, han klyper og klemmer meg så jeg tror ryggen skal knekke. Han dytter meg, holder meg fast og sparker meg.

Jeg er så ødelagt i kroppen etter slike episoder at jeg klarer knapt å gå på dagesvis.

Det verste er alikevel hvor mindreverdig jeg føler meg etterpå. Jeg er psykisk så knekt at jeg har blitt en fange i denne mannens hus.

Da vi møttes var jeg en sosial omgjengelig jente som elsket livet.

Nå føles det som livet er borte. Jeg er så konstant redd for at ny episode skall inntreffe.

Jeg føler ingen glede lenger og har trukket meg fra alle aktiviteter jeg holdt på med før.

Jeg har ingen venner lenger for jeg er så redd noen skal finne ut hva som skjer hjemme hos oss.

Jeg har ikke familie. Jeg har ingen.

Jeg er så umåtelig redd for at livet mitt virkelig skal være over for godt allerede. Jeg finner ingen styrke til å reise meg og gå i fra ham. Jeg tør ikke søke hjelp for skammen er så stor. Hver gang jeg snakker med noen, så ser jeg bort. Klarer ikke se noen i øynene lenger.

Må legge til at mannen har svært høy utdannelse og er ikke døddrukken slabbedask som slår kona. Han sliter virkelig med dette selv, at han ikke klarer å kontrollere sinne sitt.

Jeg er for tiden hjemme med baby, men har begynt å grue meg sånn for å gå på jobb igjen og måtte forholde meg til andre mennesker.

 

Hva i all verden skal jeg gjøre for å komme meg ut av dette på egenhånd?

 

 

[vilhahøstbabyda<3]

Først av alt: Du skriver at du lever i et helvete og det er ingen annens skyld enn din egen. DET ER FEIL! Bare glem å ta på deg skylda for at ting er som de er. Det å ty til vold er uakseptabelt, og er noe han må ta ansvar for. Det er ikke din feil, og ikke noe du har provosert fram. På ingen måte! Det mannen din gjør er galt, og det vet han sikkert selv.

 

Jeg vet hvordan det er å frykte det å utløse noens sinne, det er så pinefullt og føles nesten som verre tortur enn selve utblåsningen.

 

Men kjære deg, vær så snill, søk i deg selv etter styrke til å ta tak i situasjonen. Elsker du denne mannen? Kan et sinnemestringskurs ha noe for seg, eller er det for sent for det? Kunne dere hatt det godt om han hadde lært å mestre sinnet? Kunne du fått tillit til ham igjen da? Det høres jo ut som det er bra bortsett fra dette her, som er noe mange kan slite med, det å beherske seg. Hvis du ikke kan svare ja på noen av disse spørsmålene, må du søke hjelp og finne styrke til å forlate ham. Det du lever i nå er uverdig, du fortjener så mye mye mer. Livet er på ingen måte ødelagt av den grunn, det kan mange som har begynt på nytt fortelle deg. Ikke gi opp, tenk gjennom det, og ta tak i det.

 

 

[Anonym bruker]

heysann !

Det er en ufattelig trist situasjon du befinner deg i ...

Min samboer var på akkuratt samme måten ....

 

Men vi søkte om hjelp, for han var til og med redd seg selv når han hadde disse "byene" sine på meg

 

Men hjelp fikk vi

Går sammen til psykolog, og han skal no begynne på sinne kurs

Og dette har hjelp VELDIG

Men man må jo trossalt være klar for å ta imot den hjelpen man kan få,og faktisk til tider finne denne hjelpen selv !

 

Håper du og din mann klarer å snakke om dette til noen profesjonelle ...

 

Har hjulpet noe grådig her ijaffal ^^

MAsse lykke til,håper inderlig at dere er klar for å snakke om dette og få hjelp ...

Du kan ikke gi opp livet ditt , "bare" fordi at du er redd han skal få seg noen sånne byer ....

 

Nei,-han /Dere må få hjelp til å kontrollere dette ..

Håper det går fint med deg/Dere framover og at dere får den hjelpen dere sårt trenger ^^ <3

[vilhahøstbabyda<3]

Hvordan går det med deg?

[Anonym bruker]

Det høres nå ut som han er klar over problemet sitt da. Han er ikke villig til å ta det opp med legen sin og be om hjelp. Dere høres jo ut som en fin familie, egentlig, men han har problemer med sinnet sitt. Hva med å flytte fra hverandre litt og at han tar terapi, sånn at dere kanskje kan komme dere gjennom dette og bli en familie igjen. OM du fortsatt har følelser for han...

[LillaGorilla♥♥]

Hva skjer den dagen han blir sint på ungen? Har du tenkt på det?