Vi bare krangler..

[Anonym bruker]

Vet ikke hva jeg skal gjøre nå.jeg og samboeren min bare krangler og krangler.

 

Alt starter bestandig med småting, og blir bare verre og verre, han slenger mye dritt om hvem av eksene hans som er mye bedre enn meg osv.

 

Jeg blir så utrolig lei meg.Han er veldig sjalu, jeg har verken msn eller facebook, får ikke ha noen kontakt med "omverdenen", og jeg har byttet tlf nummer, alt syntes jeg var greit, fordi jeg elsker han. Han har vært utro to ganger, og vært kjempe lei seg etterpå, og jeg har godtatt det. jeg er aldri med venninner uten at han er tilstede, jeg får ikke gå med t-skjorter som viser noe utrigning, noe jeg også godtar. Jeg gjør alt han vil!! Jeg rydder og vasker hus, lager middag, oppdrar datteren vår, imens han gjør ingen ting, han har aldri gjort noe som helst her i huset, verken stell med vesla eller husvask.

og nå sier han tilogmed at jeg er ute etter oppmerksomhet når vi krangler?!?! Nå begynner det å gå opp et lys for meg..kanskje jeg har det bedre alene med vesla..

 

Jeg vil gjerne at vi skal være en "lykkelig" familie, men nå vet jeg serriøst ikke..

 

Hva ville dere gjort? jeg elsker ham,,han betyr mer enn alt for meg, men å gå sånn om dagene da..:/

 

[Gjest]

What?! Går det an å være så underkua?? Jeg pleier å være tålerant for forskjellige måter å se ting på men du lar ham jo eie deg! Jeg ville aldri vært sammen med en fyr som nekter meg å være aleine med venninder, bestemmer hva jeg skal ha på meg, ikke gjør en dritt hjemme og generelt oppfører seg utrolig dårlig. Hvorfor godtar du dette her?

[Anonym bruker]

Les ditt innlegg som om en annen kvinne hadde skrevet det. Hva ville du rådet henne til?

[Anonym bruker]

Han er jo en controlfreak! Og utro 2 GANGER???

 

Hva jeg hadde gjort?

Kan fortelle deg hva jeg HAR gjort. Eksen var utro, og når jeg fant ut det første gangen (nå var han riktignok utro mange ganger, sikker, men jeg visste ikke om det) kastet jeg han ut.

Vi hadde barn sammen, men mine (ok, våre) barn fortjente å leve uten en utro far sammen med sin mamma.

 

 

 

[Anonym bruker]

Er han utlending han der eller?

[Anonym bruker]

Dette er sykt.

 

Stakkars unge som skal vokse opp med dere som forbilder. Vil du at vesla di skal lære at man skal finne seg i slik behandling? For det er det hun gjør nå. Du lar henne vokse opp til å bli like underkua som deg, du ofrer henne, bare fordi du er helt blind av forelskelse.

 

Redd ungen din bort fra denne situasjonen.

[Anonym bruker]

Denne mannen er ikke frisk. Kom deg vekk!

[Anonym bruker]

Hårreisende.. En mann som er så opphengt og kontrollerende har gjerne noe å skjule, mtp alt han nekter deg. Du er utrolig naiv. Og han får jo i pose og sekk! Heldig er han, som mest sannsynlig puler på flere bak din rygg før han kommer hjem til dekket bord og brettede klær. Må være godt for han!

Men uansett, dette er psykopattendenser på høyt nivå. Jeg vet alt om hvor vanskelig det kan være å gå fra en psykopat. Og man ser det gjerne ikke selv heller før en god stund i etterkant.. Men tenk på dette, vil du at datteren din skal vokse opp med å lære at kvinner skal gjøre alt for mannen, og finne seg i alt? At hun ikke skal få lov å være et sterkt individ pga en mann? Hva ville du sagt om det var din egen datter som hadde skrevet dette innlegget?

[Anonym bruker]

Det var da en litt unødvendig og fordomsfull kommentar, synes du ikke? Levde selv med en kontrollerende og voldelig mann i flere år, og da jeg endelig kom meg unna ved hjelp av andre kvinner i samme situasjon, hadde vi da stort sett vært utsatt for nordmenn alle sammen.

 

Alt for mange menn velger psykisk og fysisk terror som strategi for å kompensere for dårlig selvbilde, og etnisk bakgrunn spiller nok mindre rolle i denne sammenhengen.

[Anonym bruker]

Du vet vel egentlig hva du har å gjøre, tror jeg, så jeg skal ikke mase mer om det.

 

Skal bare oppmuntre deg litt, tenkte jeg, med å fortelle at det er et godt tegn at dere krangler. Det betyr at du ikke er helt under hælen på ham ennå, og sannsynligvis har den viljestyrken som skal til for å ordne et bedre liv for deg og barnet.

 

Den følelsen du har av å elske ham mer enn alt, er et resultat av at han har brutt ned selvbildet ditt over tid. Det kjennes kanskje som om du elsker ham mer enn du elsker deg selv, og kanskje også datteren din? Men det er ikke kjærlighet det der. Kjærligheten gjør oss sterke og frie, ikke redde og hjelpeløse.

 

Det kjennes kanskje som en umulig oppgave nå, men du kommer til å greie dette. Og etterpå kommer du ikke til å forstå at du ble i forholdet så lenge.

 

Lykke til.