Lurveleven i magen = Lurveleven utenfor?!

[Gjest]

Lurte på om dere har merket noe sammenheng mellom hvordan babyen oppførte seg i magen og hvordan h*n oppførte seg utenfor? Storebror her i huset var veldig aktiv inne i magen, og var kjempeurolig utenfor. Har slitt med søvnproblemer hele livet, likte aldri å ligge alene, ville bæres hele tiden etc. Denne gangen har jeg også en utrolig aktiv baby i magen. Kjenner spark dagen lang, og selv om jeg nyter hvert livstegn begynner jeg egentlig å bli litt engstelig for å få enda en søvnløs og urolig liten gutt! Hva tror dere, sammenheng eller ikke?

[Pixie Power]

Veldig aktiv i magen, veldig aktiv utenfor.

Ikke noe problem, mest i form av masse energi. Soving og slikt har heldigvis gått greit, men i våken tilstand er det full fart i både kropp og munn :-)

[Lykke ♥gutt05 & jente08♥]

min eldste var veldig rolig i magen, og vesla var veeeldig aktiv. Dette gjenspeiler seg utenfor magen også

[Gjest]

Eldste var rolig i magen, og rolig utenfor

Yngste var en turbo i magen og er en turbo utenfor, går konstant rundt med blåmerker, skrubbsår og kuler : /

[Twintipp og himmelblå]

Rooolig i magen, rolig utenfor..

[Neijasså...]

Jeg er visst kjerringa mot strømmen. Har tre som var rolige i magen men som hadde magetrøbbel/kolikk de første 4 mnd (minsta har det fortsatt, 4.5 mnd) og hylte store deler av døgnet. Alle måtte bæres/bysses i søvn og hadde aldri tålmodighet til å ligge alene på matten. Store søvnproblemer første året.

 

De store er veldig rolige barn nå, da. )

[lillepixie]

Rolig i magen og rolig utenfor her. Han var mye våken på natten i magen, og det holder han på med fortsatt gitt. Han er 20 mnd...

[Snuppa!]

Rolig i magen, rolig utenfor magen. Har en/ei i magen nå som er mer urolig, så lurer veldig på dette jeg også om det er min tur å få en urolig/turbo unge nå:/

[lille sprelle]

aktiv men ikke urolig - både innenfor og utenfor

også svært bestemt innenfor - og det ser ut til å fortsatt gjelde....

[Gjest]

lillemor her var lovlig aktiv i magen, første spark kjente jeg allerede i uke 12-13, og siden var det nesten daglig. Pappa'n kjente utenpå magen et par uker før rutineultralyden til og med..! Og hun fortsatte sånn hele svangerskapet. Jeg kunne faktisk kjenne hendene hennes nedover når hun lå i hodeleie, hun liksom kjente og "krafset" ut mot magen spesielt når noen andre enn meg kjente på henne... Helt snedig. Og beina gikk jo alle veier, jeg var seriøst lei av spark i ribbeina når det nærmet seg termin. Og jaggu, selv under fødselen, mellom riene, sparket hun så jeg hylte. Svigermor lo godt når jeg bannet og ba henne ligge rolig i noen timer til, etter at jeg var innlagt på føden...

 

Og hun er om mulig enda "verre" utenfor. Jogger rundt hele dagen, styrer og ordner. Sitter ikke i ro et sekund. Får kommentarer både på hvor utholdende hun er til å jogge rundt (det går i ett hele dagen, men hun er ikke hyper-aktiv liksom, bare veldig energisk), og hvor sterk og spenstig hun er i kroppen. Hun er helt vanvittig sterk, jeg har problemer med å holde henne fast når hun ikke er med på det... Så ja, her stemmer det definitivt. Det er ingen som helst tvil om at det var henne som var i magen min

[Gjest]

Hehe, Roheryn. Må le, høres nesten ut som min gutt. Han var så aktiv inne i magen at hele magen min flyttet seg fra side til side. Trodde nesten han skulle trenge ut gjennom huden. Da han festa seg, lå han med hånda ved siden av hodet og lå og vrei på hånda hele tida. Gjorde så sinnsykt vondt, og jeg husker jeg sa at det kjentes ut som han lå og gnissa hodet i bekkenet mitt. Skjønte jo hva "feilen" var da jordmor sa han kom ut som supermann. Gutten min har også vært utrolig sterk fra fødselen av. Han har ikke mye fett på kroppen, men muskler så det holder! Har kjempeproblemer med å holde ham fast når han slår seg vrang, og husker godt når han krabbet rundt i bleie når han var baby.. DE ryggmusklene vettu. Denne gangen har jeg kjent liv siden uke 11, er i uke 23 nå, og sambo skvetter til hver gang lillegutten inni der sparker, kjenner det så utrolig godt på utsiden også. Blir spennende å se hvordan han blir når han kommer ut. Forhåpentligvis blir han en aktiv, men fornøyd gutt. Storebror var jo veldig syk attpåtil, så det har nok ødelagt mye for søvnen og roen hans. Nå har lillebror satt igang med spark på blæra her like så godt. Hehe.

[Gjest]

ah, sjarmen med småtroll som hopper på blæra... Må tro jeg var lei meg den dagen hun snudde seg med hodet ned og ble liggende

[Ranveig Risengrynsgraut]

Eldste var aktiv i magen, etter kvart gjorde det VONDT i ribbeina. Tidlegare brukte han blæra til trampoline kvar gong eg sette meg ned.

 

Han var uroleg som baby, skreik mykje og sov lite. No er han 4 år og søv framleis lite, men er ein roleg gut.

 

Lille var roleg i magen. Kjente ho seint (men det var nok pga at morkaka var på framsida), og sjølv etter det var daglege bevegelser var dei meir som om ho vrei og vridde på seg enn at ho sparka. Ho traff aldri verken blære eller ribbein (ribbeinsparkinga gjekk eg altså og bekymra meg for unødvendig gjennom heile svangerskapet).

 

Som baby sov ho stort sett heile tida; 21-22 t i døgnet første 2 mnd. Ho var bedageleg til sein i lang tid, krabba ved 14 mnd, gjekk ved 19. No er ho 2 år og har utvikla skikkeleg temperament, og der broren sin yndlingsfrase i lang tid har vore "klare ikke!", er yndligsordet hannar "'LEINE!". Ho skal gjere alt aleine, vil ikkje ha hjelp til noko som helst, blir rasande når ho ikkje får med seg smokk, teppe, bamse, dokke, pute og dyne ut av senga om morgonen

[Lykke X 4]

Nei, det har ikke vært noen sammenheng på noen av mine 3.

[Lykkeli & gla ♥ jentene mine ♥]

Har motsatt erfaring her- hun var roooolig inne i magen (kjente lite spark, bare et-par-tre om dagen ofte), men utenfor var og er hun superaktiv og energisk, vi har slitt en del med søvnen og hun løper rundt dagen lang og sitter sjelden i ro! Så for oss stemte ihvertfall ordtaket om at de rolige babyene bare "ligger til lading" inne i magen og er klare for litt action når de kommer ut til slutt;)