er så lei meg....

[kimin]

min søster har fått barn,i uke 35..måtte ver 2 uker på sykehus pga litt startvansker.ingen ikk lov å komme på besøk der pga svineinfluensaen...så fikk bare se bilde..har ikke så god kontakt med foreldrene,lr nær kontakt kan eg kalle det..men snakker ganske greit med min søster.prøvte å ringe henne på sykehuset,men ingen respons,skrev noen meldinger,fikk svar.hørte de skulle komme hjem.spurte om jeg kunne komme å se den lille 2 min,men nei kunne ikke det,skal gi besjed når du kan få komme.nå r det kun eg i fam.som ikke har fått sett henne..så fikk eg vite at hun har besøk av en venninde i kveld...er så lei,nytter ikke å spør får ingen svar..foreldrene mine bare avviser meg når eg tar dette opp..dette sårer meg så utrolig..har alltid vært en rar fam.eg har vokst opp i..alltid meg alt har gått ut over,famiiens hakke kylling...har selv 3 barn,og min søster har fått komt å sett alle mine 3 på sykehuset.

[Skorpio85*lykkelig 2 barns mor]

skjønner godt at du er lei deg. Hadde jeg vært også.. Ble det av å lese innlegget også.. Vanskelig for meg å uttale meg i denne saken da jeg ikke vet om det ligger noe bak eller noe, men sånn jeg leser det synes jeg det er litt små-frekt av din søster... Du er jo trossalt tante til dette barnet, og det er klart du vil se henne!!

[Lykkelig med 2 søte små:)]

Skjønner at du blir lei deg men hev deg over det. Du har vist interesse og spørt om å få komme på besøk så nå får det være opp til henne.

 

Søsteren din skulle ha fått opplevd det jeg gjorde når jeg fikk mitt 2 barn for 3 mnd siden. Broren til min mann og kjærsten hans gadd ikke å besøke oss verken på sykehuset eller hjemme ikke en gratulasjon en gang fikk vi. Bare på grunn av at vi har gitt gutten vår det navnet vi har lyst på. Enda mer bråk ble det når vi ga han et mellomnavn også som de tydeligvis mente vi ikke skulle gjøre. Så resultatet er at ingen av de har sett på gutten, ingen gave eller kort. Nå skal han døpes og jeg er spent om de kommer. Helt ærlig så ønsker jeg ikke det.

 

Må legge til at dette er vårt andre barn, hadde første vært gutt så hadde vi brukt det da,

Broren er 25 og kjærsten er 20. De har ingen barn. forholdet er stadig opp og ned. Blant annet har han uttalt at han ikke vet om han vil være sammen med henne siden hun har blitt så tykk, og i følge de skal de ikke ha barn på flere år.

 

Navnet vi har brukt er morfaren til min mann sitt som er død. Vi visste ikke at det var av interesse for dem før 1 uke før jeg fødte. Da hadde vi allerede bestemt oss. Mellomnavnet har jeg ikke hørt noe om.

 

KAn ikke skjønne at vi skal be om tillatelse.

 

Dette ble laangt og omhandlet meg...sorry. Det jeg skal frem til er dette er like hvis ikke mer sårende. Men man får ikke gjort noe med det. Den skadelidende er en baby som heldigvis ikke skjønner noe per. dd. Og inni meg så kommer det en dag som virkligheten går opp for dem og de angrer.

 

Hadde jeg vært deg så hadde jeg latt det være. Kanskje sende en liten gave i posten med tanke på at det er ikke den lille som bestemmer. Hev deg over det.