Samvær....

[Anonym bruker]

Lurer på en ting her... jeg har en 4 mnd gammel datter (er alenemamma og har foreldreansvaret alene, bf har erkjent farskapet) - saken er den at bf har sett datteren sin 5 ganger. Jeg har lagt til rette for samvær, sendt bilder og meldinger, men han viser svært liten interesse. Nå har jeg sluttet med disse oppdateringene for jeg syntes det er hans oppgave som far og ta kontakt med datteren sin (hører med til historien at han er depp, sykemeldt og har ikke fortalt sin sønn på 4 år eller x-kone at han har fått en datter...) Saken er at om han ringer i morgen så er han velkommen (her eller ta henne med på trilletur), men vi har ikke hør noe på 3-4 uker nå. Jeg er ferdig med han, men han er pappaen hennes - og jeg blir litt trist på hennes vegne. For dette handler ikke om meg eller han (men stakkars han er jo så deprimerad..................), det handler om datteren vår! Så nå lurer jeg, om han forstetter med denne trenden, hvordan vil det stille seg med samvær senere... hva om han krever overnatting - jeg vil jo ikke sende barnet mitt med en hun ikke kjenner... kan han kreve det??? Jeg ønsker heller ikke å "sabotere" samvær, han er jo pappaen hennes.

 

Jeg blir litt ør i hodet av hele situasjonen... for jeg tenker om det er slik han skal fortsette så har hun det bedre uten (jeg kan ikke tilate han å komme og gå som det passer han...). På den annen side er jeg selv skilsmissebarn og har til tider savnet pappaen min veldig, så jeg vet at pappaen er veldig viktig...

 

Han har heller ikke bidratt noe økonomisk, såjeg har ordnet alt selv (vogn, seng, klær mm) og det er dyrt (jeg tjener greit da, litt under 400 000,- men jeg merker innhuggene). Jeg har heller ikke "krevd" han for bidrag ennå, har ikke orket å ta tak i det ennå... og det er ikke snakk om mye penger heller (mellom 600,- - 900,-) for han sliter økonomisk - så det må de trekke fra lønnen hans...

 

Huff, dette ble usammenhengende... men er det noen som har vært borte i noe lignende så takker jeg for svar... syntes det er litt vanskelig jeg... men jeg har verdens flotteste datter da, så noe godt kom det ut av det:))))))

[Anonym bruker]

la inlegget ditt på aleneforeldre debatten.

[Anonym bruker]

dytt...

[Anonym bruker]

Slik var faren til min elste, å jeg pushet på for at han skulle bli kjent med barnet.

Da jeg etterhvert fikk samboer og vi kjøpte hus i lag snudde det hele, da ville han plutselig ha barnet(på hans premisser selvsagt). Nå er barnet blitt 7 år å alt har gått etter farens pipe hele veien. Faren gikk til sak mot meg å fikk delt foreldreansvar (kunne ikke nekte, farens rettigheter) og siden vi nå bor over 200 mil unna hverandre så må jeg reise og betale for alt for at de skal ha samvær.

Kort fortalt, men det har og er et rent helvete. Han setter barnet opp i mot oss.

 

Jeg ville latt faren være, barnet tar mer skade av en far som ikke bryr seg.

[Anonym bruker]

huff.. kjip situasjon..

 

søren, det var det jeg tenkte.. at han kan komme en dag og kreve kreve kreve.. har det igenting å si at han ikke stiller opp da??? men jeg tar rådet, jeg skal ikke presse...

 

klem til deg:)))

[Anonym bruker]

dytt...

[Anonym bruker]

Nei, hadde ingen ting å si. Fikk beskjed om å sette en strek over alt fra tidligere. Tror ikke han blir så mye bedre enn det han har vist til nå disse 7 årene.

[Anonym bruker]

dytt

[Anonym bruker]

For et nek. Men snakk med Nav, så fikser de bidrag for deg. Er bare tull at han skal slippe unna det, du har ikke laget ungen alene. Makan til uansvarlig idiot. Tror ikke du bør presse ham, er ikke vits i å sende ungen ut med en som ikke egentlig er interessert.