plutselig gikk det opp for meg

[Anonym bruker]

at de ALLTID kommer til å være der. jeg har på en måte gått og tenkt at bare de blir litt større er det ikke like pes og bare noen år til nå så er de så store at de flytter ut osv... men så slo det meg plutselig at de alltid kommer til å være der. De kommer til å ha feriene sine med oss, jul, bursdager...ALT... Vet jeg sikkert høres helt forferdelig ut nå, men jeg syns det er skikkelig masete og slitsomt å ha mannen min sine unger oppi meg hele tiden. De er ganske krevende og har en annen oppdragelse enn jeg gir mine barn og rokker liksom opp i hverdagen min hver gang de er her... ja ja, måtte bare får det ut. God jul alle sammen!

[Anonym bruker]

tenkt akkurat det samme... enig, enig, enig...

[Anonym bruker]

Som om jeg skulle sagt/skrevet det selv :-(

 

Misstrives mer og mer i stemorsrollen.. Men det er nok i hovedsak fordi biomor lager så mye problemer.. Tror hun er psykopat :-(

 

Er egentlig veldig glad i stedatter, men det blir vanskelig å se det positive, når biomor bare lager unødige problemer..

 

Hun bytter mye på samværet, og blir sint om vi ikke bytter på en dags varsel, for at hun skal på fest o.l.

 

Krangler hun med datter, ringer hun og sier vi kan ha henne hele tiden osv. Lite voksen oppførsel..

 

Hver gang noe går henne imot, skal det tas ut på oss... Skriver sms'er som er så stygge, at jeg blir sjokket hver gang jeg leser noen av dem..

 

Det er snart 10 år siden de ble skildt, og pappaen og jeg har vært sammen i ca 4 år. Angrer bittert på at jeg "valgte" en med barn :-(

[Anonym bruker]

veit du føler deg langt nede, men kanskje denne jenta virkeli trenger deg som et sunnt kvinnelig forbilde, med en mor som det?

er stemor selv, veldi vanskelig til tider, men nå å da så får man øyeblikk med barnet, som gjør alt strevet verdt det, for man veit man gir dem ein bedre barndom

[Anonym bruker]

Anonym 22:36, føler vi har det ganske likt. Her er det og rundt 10 år mannen min forlot moren til sønnen deres, han er 11 år. Fortsatt er det et helvete hver gang han skal til oss. Han er her ca. annenhver helg.

 

Som jeg sa til mannen min (og ex'n hans!), så hadde jeg nok ikke blitt værende så lenge om jeg viste hvor ille det egentlig kunne bli. Så ja, til tider angrer jeg og på at jeg valgte en med barn fra før, men samtidig har vi fått verdens beste sønn sammen og venter ei jente, så jeg ville nok valgt det samme om igjen. Jeg må bare innse at jeg har tatt mitt valg, så får vi bare prøve gjøre det beste utav det, selv om det er veldig vanskelig til tider!

 

Skulle tro biomor i denne situasjonen og var psykopat til tider, muligens schizofren. Hun er ufattelig barnslig for alderen, falsk og later som hun er sååå snill og uskyldig til alle andre, veldig egoistisk, tenker ikke på barnet sitt beste først. Lyver om mannen min, prøver sette han i et dårlig lys foran sønnen og alle andre, alt er hans feil, hun er perfekt!

Hun har og en slik oppdragelse der han får viljen sin en gang og bestandig, sånn har vi det ikke her i huset, så da er det som oftest sutring fra han kommer til han går...

 

Det er ikke bestandig like lett å være stemor, jeg missunner de som kun har barn sammen og ikke fra tidligere forhold.

Håper en dag at alt dette kan bli bedre, for jeg kjenner jeg er sliten og lei hele situasjonen. Vi har nå vært sammen i 6 år, det har ikke vært like ille hele tiden, i begynnelsen var det bedre. Og gjett om jeg gruer meg til tenåringsfasen begynner! Syns forsåvidt han viser tegn til det allerede noen ganger..

 

Lykke til alle der ute som sliter, jeg får så medfølelse med dere, for jeg vet selv hvor hardt det kan være til tider.

[Anonym bruker]

Jeg vet akkurat hva du snakker om. Men jeg har vært stemor nå i mange år, og barna er blitt større, og det er litt lettere, når de flytter hjemmefra og får seg samboer og ikke er oppi oss slik som før.

[Anonym bruker]

Helt enig!!