Hvordan slippe den dårlige samvittigheten ved sykmelding?

[Anonym bruker]

Jeg er gravid (28 uker), og har et barn på 2 år.

Jeg har vært kvalm og kastet opp i hele svangerskapet, og er nå 40% sykmeldt for å prøve å samle litt krefter. Jeg gjør ingen ting på kveldstid, bruker kun krefter på jobb og på eldstemann når han ikke er i barnehagen.

Jeg blir ikke så mye bedre, så det er mulig jeg burde vært enda mer hjemme, men sliter veldig med dårlig samvittighet for jobb og for at jeg ikke strekker til så mye som jeg skulle ønske. jeg syntes det er kjempevanskelig og det går på psyken løs for meg. Legen min har villet sykmelde meg mer, men jeg har ikke villet siden jeg er redd for hva andre mener om at jeg "bare går hjemme".

 

Flere som har det på samme måten? Hva gjør dere med det?

[Gjest]

Jeg hadde det slik i første svangerskap. Nektet legen å sykemelde meg. Endte med svangerskapsforgiftning og igjangsetting før termin. Neste svangerskap var jeg delvis sykemeldt fra ca 25 uker og hadde en mye lettere tid på slutten og en bedre fødsel.

 

Det er ikke mange mnd gjennom arbeidskarrieren man er gravid. Om man ikke klarer jobbe fullt mens man er gravid skal man akseptere det og tenkte på det beste for seg selv og barnet!

[Anonym bruker]

Burde du ikke tenke mer på å ha dårlig samvittighet overfor ditt barn på 2 år? Om du absolutt skal ha dårlig samvittighet, mener jeg;)

 

Eller overfor deg selv og barnet i magen. Eller for tiden etter fødselen hvor du ikke får samlet litt krefter ved å jobbe og slite deg ut nå.

 

Hvorfor overfor jobben? De kan skaffe vikar. Det kan ikke du og dine barn hjemme gjøre.......

[Anonym bruker]

Det er akkurat det jeg har sagt til et par venninner og en søster som har hatt det på samme måten, men hvorfor skal det være så forbanna vanskelig å si det samme til seg selv?!

 

Takk for svar, jeg skal prøve å overbevise meg selv.

Så fint å høre at det gikk bedre med deg andre gangen. Godt noen tar til fornuften..

[Anonym bruker]

Takk for fornuftige ord!

Jeg får kjempedårlig samvittighet overfor 2-åringen når han og jeg krangler om morgenen fordi ting ikke går fort nok før avgang til barnehage og jobb. Men lunten min er så vanvittig kort, og jeg kaster opp innimellom påkledning og matpakkesmøring. Stakkars nydelige ungen min skjønner jo ikke det. Han er så utrolig skjønn når han sier "stakkars mamma vondt i magen" når jeg henger over do...

Og stakkars mannen min som også får passet sitt påskrevet.

 

Jeg har en jobb hvor det dessverre ikke går å få inn en vikar mens jeg er borte, så mine kolleger tar et ekstra tak mens jeg er borte. Det er nok mye av grunnen til at jeg syntes det er vanskelig.

 

Men UANSETT så er selvsagt barna (i og utenfor magen), mannen min, ekteskapet vårt og min egen helse det aller viktigste.

 

HI

[Anonym bruker]

dytt..

[Anonym bruker]

Jeg har ei jente på 2 år, og har vært 100% sykemeldt siden uke 30 pga mye kynnere. Det var veldig travelt på jobb, men legen mente absolutt at jeg burde bli helt sykemeldt for jeg var helt utslitt. Heldigvis hørte jeg på han og det er så utrolig deilig å slippe å bruke energi på jobb lengre, det gikk bare utover datter og mann.. Var konstant sur og grinete og kjeftet (grøss og gru) på min 2 år gamle datter... Nei, huff, så jeg har dårlig samvittighet for at jeg fortsatt er sykemeldt mtp jobb, men da jeg ikke var sykemeldt hadde jeg dårlig samvittighet for å ikke ha overskudd til datteren min. Foretrekker dermed den dårlige samvittigheten til jobben. Ikke lett dette - damer tenker altfor mye.. Det hjelper litt å tenke på at det å få barn er utrolig viktig for samfunnet

[Makko med to små gutter]

Snakk med sjefen din!

 

Jeg har og en jobb der det ikke settes inn vikarer. Når jeg var gravid, fortalte jeg det tidlig (6uker), da det var viktig i fht bemanning på et stort prosjekt vi holdt på med. Litt rart at nesten halvparten på jobb viste at jeg var gravid før 12 uke, men som sjefen sa at "hvis det går skit, kan det jo faktisk være du trenger litt tid da og!"

 

Løsningen ble faktisk å ansette en til i tillegg til meg! Siden nav betalte min lønn tapte arbeidsgiver lite på dette. Jeg fikk andre arbeidsoppgaver, som ikke hastet med å bli ferdig (et prosjekt fikk jeg faktisk tilbake etter jeg var ferdig med fødselspermisjon!), dette gjorde at jeg slapp å ha så forbanna dårlig samvittighet for jobben! Selv med bare mannfolk (jeg var da eneste jente i firma), fant vi en god løsning for begge parter.

[Anonym bruker]

Ja, bare mannfolk på jobb er akkurat som hos oss (bortsett fra sekretærene). Tror i grunn det har litt å si også for at jeg tenker som jeg gjør. De klarer ikke helt å sette seg inn i min situasjon.

Men hvordan hadde det seg at NAV betalte lønnen din? Var du aktiv sykemeldt eller var det en spesialavtale inngått mellom NAV og din arbeidsgiver?

 

HI

[Anonym bruker]

For det første synes jeg du skal lære deg å gi litt F**n, du skal ikke ha dårlig samvittighet pga jobben i dette tilfellet.

 

Legen din ønsker å sykmelde deg mer, da bør du høre på han/henne.

 

Angående NAV så er det jo vanlig at det er de som overtar kostnadene ved sykmelding etter en viss tid (14 dager?), og i noen tilfeller vil det jo være i arbeidsgivers interesse å kunne planlegge litt mer fremover ved å sette inn vikar etc slik at det kan jo være en fordel for arbeidsgiver om du ble 100% sykmeldt.