Vurderte du å bli lærer?

[Anonym bruker]

Dersom ikke, hvorfor?

Og dersom du vurderte det, men bestemte deg for å ikke bli lærer, hva fikk deg til å ta det valget?

 

 

(Jeg skriver oppgave om læreryrkets status, på forhånd takk for svar)

[Anonym bruker]

Ja og det ble jeg, førskolelærer vel og merke!

[Anonym bruker]

Og nå skal jeg ta master i spes ped, og bli lektor!!

[Ugl@]

Jeg vurderte å bli førskolelærer, men etter å ha jobbet i småtrinnet som assistent en periode så kom jeg fram til at det ikke var noe for meg i det lange løp selv om jeg trivdes der og da. Mest pga støy og at jeg var redd jeg skulle ha mindre overskudd i forhold til mine egne barn.

Status tenkte jeg ikke på. Er nå sykepleierstudent, kommer nok til å få bruk for pedagogiske evner der også, men på en litt annen måte.

[Sånn kan det gå]

Jeg ble lærer og forlot yrket igjen. Alt for lite tid til å gjøre de tingene som faktisk er viktige fordi alt for mye tid går bort til møter, planer, generell papirmølle osv gjør at læreryrket ikke er noe jeg vil tilbake til.

[AndreVonDrei]

Jeg har aldri vurdert å bli lærer selv, mest fordi jeg er utrustet med fryktelig liten tålmodighet, men lærerstatusen henger høyt hos meg.

 

Ære være de som klarer det :-).

Noen av de beste menneskene jeg har møtt er lærere.

 

Min søster jobber nå som lærerassistent, men hun tror nok ikke hun kommer til å gå lærerskolen p.g.a vanskelige arbeidsforhold.

Liten tid, som nevnt over,mye støy, vanskelige retningslinjer for hva man skal og ikke skal gjøre, mye sykemeldinger av folk som er utbrente og/eller i en eller annet form "går på veggen".

Hun jobber ved en skole der det er særs vanskelige forhold.

[Gjest]

Jeg er lærer, og kunne nok ikke blitt noe annet akkurat nå i hvertfall, føler meg rett og slett "hjemme" på jobb, er det yrket jeg var ment for å ha tror jeg ;-)

 

Siden jeg underviser (underviste) på ungdomsskoletrinn så får jeg veldig ofte spørsmål om jeg ikke synes det er slitsom, så tror nok mange synes at læreryrket høres slitsomt ut. På en måte er det jo det, men jeg finner det også veldig givende.

[Anonym bruker]

Jeg vurderte det, men jeg syns det virker som om det er en altfor tidskrevende jobb, selv om man har mye ferie. Veldig utaknemlig jobb også. Får jo pes fra alle kanter.

[Anonym bruker]

Jeg ble lærer, men hadde jeg visst at man skulle få så mye pes av enkelte foreldre, hadde jeg nok ikke tatt denne utdannelsen. Mange foreldre krever usannsynlig mye, og det er såvidt man klarer å holde hodet over vannet mtp forberedelser, rettinger, etterarbeid, møter, tilrettelegging, foreldresamtaler mm, om man ikke skal motta ørten telefonsamtaler og mail fra foreldre som spør om ALT mellom himmel og jord. "Hva er i lekse til i morgen?" (Står jo på ukeplanen) "Hvor mye spiste Lise i dag?" "Hvorfor er det så høyt nivå i 2. klasse?" "Hvorfor ringte du til meg og sa at Per hadde vondt i magen, da han kom hjem ble han frisk igjen" osv osv osv.

 

Lærere er ikke mennesker i noens øyne, de er en klagemur.

 

:-(

 

Sykemeldt lærer

[Anonym bruker]

Jeg mangler evne til å lære bort det jeg kan selv....

 

Har alltid vært skoleflink, lett for å "ta ting"; men når det kommer til å lære det videre så stiller jeg i klassen "tilbakestående"...FOr mitt bare liv greier jeg ikke å skjønne hovrfar andre ikke "ser det jeg ser" og dermed greier og lære seg det man skla lære,- det er bare...

 

Men mtp jobbe med barn, komme inn i "det offentlige" med de goder en slik jobb medførere, lange feriere som kooridnerer med MINE barn sine ferier, og en lønn som er bra i forhold til mange andre yrker med liknende utdanning (lendge/vanskelighetsgrad) så kunne tenkt meg å jobbe som lærer....Men innser mine begrensnnger, og derfor ble det ikke sånn..

 

Gode karakterer bør så absolutt ikke være krav for å komme inn på lærerskolen..De roper ut om minstekrav til norsk, og matte karakter i videregående,- men hva hjeper de om de har toppkarakterer derifra, om de, som meg, ikke evner og lære bort?? EMpati, lærebortegenskap, strukturert og disiplinær er egenskaper en lærer bør ha....Jeg har vel ingen av de delene???Kan alltids lære meg og score topp på teoretiske delen av lærerstudie, lyve meg gjennom praksisen osv, men har ikke hjerte til å ødelegge små barns liv. FOr å dra den helt ut )

 

DERFOR ble ikke jeg lærer )

[Gjest ->>-]

Ikke allmennlærer, men jeg har vurdert undervisningsstillinger.

 

Og slått det fra meg fordi jeg ville gjøre en dårlig jobb. Jeg blir irritert om folk ikke gjør en innsats og er ikke spesielt tålmodig om noen ikke forstår ting jeg synes er åpenbare.

 

Lærere har vel ålreit status, de? Stigende med nivået man underviser på.

[Anonym bruker]

Ja, jeg bestemte meg for å bli lærer da jeg gikk på ungdomsskolen. Begynte på universitetet, men ble gravid og ødela dermed eksamenen min. Tilfeldighetene gjorde at jeg søkte meg inn på et annet studie da jeg fikk barn, så det ble ingen lærerkarriere på meg. Men må vel innrømme at jeg ikke vet om jeg tok et riktig karrierevalg den gangen. Muligens lærer jeg skulle vært.

[Anonym bruker]

lønn!!!

 

Jeg synes ca 400 000 som startlønn for en lektor er i minste laget.. står ikke i forhold til den lange utdannelsen man må ha..

[Anonym bruker]

Ja jeg ville bli lærer. Tok et år på høyskolen etter ferdig utdannelse til lærer/sfo assistent.

 

Men synes utdannelsen var så realitetsfremmed. Vår lærer hadde ikke vært i praksis siden 1974 og pedagoikk var for meg mye blabla og sunn fornuft pakket inn i fine ord.

 

Jeg trivdes veldig godt som lærer assistent og overtok etterhvert en del av oppgavene til læreren (1 klasse, retting av prøver f.eks)

 

Pga den store kjærligheten avbrøt jeg studiet for å flytte dit han bodde og har egentlig aldri angret. Selve arbeidet med barn er veldig kjekt, men jeg er ikke diplomatisk nok og gidder å dikkedere med foreldrene.

 

I tillegg merket jeg jo godt som lærer assistent, at mange foreldre hadde "glemt" å oppdra barna sine og det å skulle oppdra barn og i tillegg ha tid til de som ikke lager bråk for å få oppmerksomhet, var temmlig slitsomt.

 

Lærere er så utrolig viktige og får altfor dårlig betalt, men det finnes en del svarte får. jeg må tilstå at jeg fremdeles av og til har mareritt om norsk læreren vår på videregående, har aldri møtt et menneske mer ukvalifisert til å være lærer.

 

 

[Anonym bruker]

Jeg har "alltid" tenkt at jeg gjerne ville være lærer

Jeg valgte å studere fysikk istedet etter videregående og så har jeg nå (noen år senere) tatt PPU, så jeg blir lektor i matte og fysikk likevel. Synes det er en fin måte å få jobbe med et fag jeg virkelig liker og samtidig jobbe med mennesker og gjøre noe viktig

[Anonym bruker]

Bestemte meg i 6 klasse for å bli lærer, for jeg hadde så mange uduglige lærere selv - mye forskjellsbehandling og lite pedagogikk - og jeg visste jeg kom til å gjøre en bedre jobb enn de.

Nå underviser jeg på ungdomsskolen og elsker det. Kunne aldri ha tenkt meg å gjøre noe annet.

[Verdens tøffeste mamma]

Jeg bestemte meg allerede på ungdomsskolen. Jeg skulle bli lærer.

Jeg har nå arbeidet åtte år i ungdomsskolen og trives veldig godt. Kunne ikke tenkt meg annet yrke.

 

Bare på de åtte årene jeg har arbeidet, har læreryrket forandret seg. Mye mer teoretiske fag, mer papirarbeid, mer bunden tid, mer ansvar. Det er travlere nå..

 

Men jeg trives likevel godt.

 

Læreryrket er kanskje det yrket som de fleste mener noe om. Men de færreste har innblikk i lærerhverdagen. Vi blir ofte sett på som sutrete og jeg får inntrykk av at statusen er synkende.. Det er selvsagt trist.

[Anonym bruker]

Begge mine foreldre er utdannet lærere, og hele mitt liv har de fortalt meg: "Uansett hva du gjør, må du IKKE bli lærer!"

 

Så nei, det har jeg aldri vurdert. Men det må sies at jeg kunne vurdert å ta ped, for å bli lektor og undervise på vgs.

[Anonym bruker]

Jeg vurderte lenge å bli lærer, har jobbet mye som lærer-vikar, og har brukt laaang tid på universitetet (deltidstudium) mens jeg har bestemt meg.

Og jeg har kommet fram til at læreryrket er givende på veldig mange måter, man vokser på det selv, og gjør man en god jobb får man en veldig god følelse. Det er en givende jobb på alle måter. Grunnen til at jeg har tvilt på yrket så lenge har vært skrekken for evig papirarbeid og møter. Men i bunn og grunn så er det i mine øyne et edelt yrke, og gir rimelig høy status. Eller kanskje jeg ikke skal kalle det akkurat status - men en slags takknemlighet og glede fra både barn og foreldre..?

[Gjest]

Mannen min og jeg ble sammen på vgs. Vi løftet aldri en finger i forhold til skolearbeid. Vi festet, skulket og klinte i gangene. Herlig tid:) Men det ga ikke så gode resultater, så når vi så skulle studere hadde vi ikke mange alternativ. Mannen min lå enda dårligere an enn meg, og "måtte" derfor bli lærer. Vet ikke hvordan det er nå, men da var dette et av få studier man kom inn på med dårlig snitt fra vgs. Slik jeg husker det var det slik at de fleste ville søke et studie der karakternivået deres "matchet". Hadde man f.eks 5 i snitt valgte man ikke å bli lærer som bare krevde et snitt på 4.

 

I ettertid misunner jeg mannen som ble lærer. Han har senere tatt mastergrad og jobber nå som lektor. God lønn og mye fri.

[Anonym bruker]

Nei, da jeg gikk på vgs vurderte jeg det ikke. Min far er lektor, jeg ville ikke bli lærer.

 

Utdannet meg til sykepleier. Har angret mye på det, men bla pga alvorlig sykdom (kreft) var det i grunn greit å ha 100% fast jobb og være ferdig utdannet når sykdommen rammet tidlig i 20 årene.

 

Fikk barn, fikk etterhvert sykepleierjobb som innebar mye opplæringsansvar, både for andre sykepleiere, pasientgrupper og legestudenter. Skjønte da selv (mange hadde sagt det før) at det å lære bort ligger for meg. Tok PPU, jobber nå i vgs. Trives godt, mye jobb. Ser at mange lærere ikke gjør en god nok jobb, ser seg selv som viktigst og ikke elevgruppen. Men jeg tror de fleste lærere gjør en god jobb. Om det har status vet jeg ikke, føler kanskje jeg fikk flere beundrende blikk som sykepleier. Lønna er dårlig, har under 400 000 i årslønn.

[Bunnies by night]

Ja - det gjør jeg:) Har en mastergrad, og ønsker etterhvert å arbeide som lærer(lektor) på videregående. Jeg liker å snakke med ungdom, mange har mye å fare med og det er interessant å diskutere med dem - det gir meg noe. I tillegg liker jeg å undervise i noe jeg kan mye om, noe jeg gjerne brenner for. Mange lærere der ute som desverre ikke har så mye interesse for det de underviser i... og da blir timene deretter.

 

Jeg føler ikke at lærere har spesielt lav status, men ei heller høy. Med tanke på at jeg har en mastergrad er det garantert jobber som man får mer status av (og høyere lønning;), men jeg ønsker en jobb som gir meg noe:)

 

 

[Anonym bruker]

Jeg tenkte på det fordi da ville jeg ha fri når ungene har fri. Lang sommerferie er jo et stort pluss. Flott jobb når man har barn i skolealder selv.

 

Men nei, jeg slo det fra meg.

[Anonym bruker]

Etter å ha lest denne tråden så kan jeg komme med følgende..Vanskelige foreldre, mye papirarbeid,andre jobboppgaver enn bortlæring- DET er hva som gjør at folk misliker læreryrket eller velger seg bort fra det..

 

Vel, da er vel løsningen enkel. I stedet for å kreve lønnsøkning hvert år som ruinerer økonomien til flere kommuner, så bør de kanskje sette ANDRE krav..Krav som ikke koster så mye i penger nødvendigvis, men som kan lette skoledagen,- for lærere

 

 

For det første;- kjempe for større rettigheter mtp "avstraffelse" ovenfor unger som ikke hører etter. Større "talerett" ovenfor foreldre som klager. Kursing i å håndtere "vanskelige" voksne hadde kanskje vært noe. Krev og ha større innflytelse i saker som gjelder barn med lære-/ og/eller konsentrasjonsvansker. Det er ikke alltid foreldre eller utdannede innen barneadferd som vet best..Det er DERE som ser ungenen hver dag i skolesituasjon og ergo kjenner barna best der...Ikke foreldrene, legene eller psykiatrene....

 

FOr det andre;- krev mindre tidkrevne rutiner..Kom med ideer/forslag om hvordan papirmølla kan bli mindre.:Det er sånn man gjør det på andre arbeidsplasser..Om utenomarbeidsoppgaver (som skjemautfylling i hytt og pine) tar for mye tid, så setter man ned foten og krever noe gjort.!!!! man sutrer ikke i vei og krever MER lønn!!!....Man tenker på arbeidsplasen og trivsel der,- ikke bare lønn, lønn lønn....

 

Så ja, jeg ser at læreryrket innebærer mye" utenforstående" ikke skjønner noe av, men man må ta tak i PROBLEMENE; komme med IDEER om hvordan man tror ting kunen vært gjort enklere, og kreve OMLEGGING av rutiner om disse blir helt feil i forhold til hva en lærer skal jobbe med. Ikke bare syt og klag og krev MER lønn fordi jobben er blitt så krevende...Gjør noe med jobben!!!

 

Dette er et veldig generaliserende innlegg, og vet at det finnes mange ulike personer innefor læreryrket..Har en overvekt av lærere, pedagoger og lektorer i vennekretsen, og det er greie folk ) Men de som snakker på deres (lærernes) vegne, de snakker for dårlig..De bare klager, men "aldri" at de kommer med noe konstruktiv om HVORDAN de kunne tenkt seg ting gjort..Og de krever lønnsøkning og andre jobbrelaterte goder som ofte er veldig kostbare for det offentlige og dermed indirekte også oss brukere...Istedet for å kreve konkrete løsninger på deres stadig mer belastende arbeidsdag..

 

Det de "Klagende" lærerne syter over her JEG bor er mye arbeid og lange arbeidsdager;-Er ikke bare lærere som jobber overtid, må være igjen på jobb etter jobben, som må VÆRE På jobben når de har jobbtid...Som må ta etterutdanning, som må forberede morgendagen kvelden før osv osv..Det er mange av oss, og vi har ikke like god lønn eller like lange feriere /avspasering....BTW; for at en lærer skal kunne avspasere det han/hun gjør i sommerferien så skal de i snitt jobbe 42,5 timer hver uke var det noen som sa meg..Ikke 42 skoletimer altså, men 42 hele timer som er det vi vanlige regner som 1 time...60 minutter ' 42,5 timer...........Det er ikke mange som gjør det..For vi regnet på det hos noen. Lærere har en tendens til å regne 45 min som en time.....Jeg jobber ved siden av en skole og kommer før og drar etter veldig mange av de...Og jeg har også arbeid på kveldstid, i peridoen januar - juni opptil flere kvelde i uka... OG det er ikke uvanlig om man har en jobb i det private med omtrent samme utdanningstid som en lærer har. Nå vil jeg om noen år kanskje tjene mer enn en lærer, men det tilsier at jeg tar på meg større ansvar, flere arbeidsoppgavver og jkobber flere timer.....

 

Huff, dette ble langt..Men har nettopp hatt en samtale med en lærer som gleder seg SÅÅÅ til jul..Er så sliten nå altså.....Og har da fri fra 18. des til 4.januar....Jeg skal jobbe til og med juleaften og 3 heldager i mellomjula...