Anonym bruker Skrevet 7. desember 2009 #1 Skrevet 7. desember 2009 Lurer på fælt her, snakker med en venn som ikke tror på Gud og jeg skjønner meg ikke på det...
Anonym bruker Skrevet 7. desember 2009 #2 Skrevet 7. desember 2009 Hvis jeg skal dra det så langt som å si at jeg tror på noe som helst i kristendommen, så kan jeg tro på at det fantes en fyr en gang som het Jesus. Lettere når det faktisk var en fyr. Hva i huleste er Gud? Faren hans ja, men er det en ånd eller hva?
Anonym bruker Skrevet 7. desember 2009 #3 Skrevet 7. desember 2009 Jeg tror. Simpelthen fordi ingenting er kommet til uten en Skaper. Alt rundt oss er for allmektig og underfullt til at det ikke kan være noe bak det hele. O, store Gud, når jeg i undring aner hva du har skapt i verden ved Ditt Ord, ser universet med de mange baner og vet alt liv oppholdes ved Ditt bord, da bryter lovsang ifra sjelen ut: O, store Gud, o store Gud! Når jeg i Skriften ser de mange under som Gud har gjort fra første Adams tid, og ser hvor trofast Herren alle stunder har ført sitt folk igjennom livets strid, da bryter lovsang ifra sjelen ut: O, store Gud, o, store Gud! Når jeg så vet at Kristus lot seg føde, ja, at Han gikk omkring og gjorde vel inntil Han sonet verdens synd, og døde, og oppsto for å frelse hver en sjel, da bryter lovsang ifra sjelen ut: O, store Gud, o, store Gud! Når så til slutt hvert tidens slør må falle, og troens mål er nådd, så jeg får se, vil evighetens klokker sjelen kalle for tronen mellom skaren hvit som sne, da bryter lovsang ifra sjelen ut: Takk, store Gud, takk, store Gud!
Anonym bruker Skrevet 7. desember 2009 #4 Skrevet 7. desember 2009 Pøh. Big Bang. Og hvorfor kan man ikke diskutere ting uten å legge ut lovsanger og bibelvers??
Anonym bruker Skrevet 7. desember 2009 #5 Skrevet 7. desember 2009 Fordi å tro strider mot all fornuft.
Anonym bruker Skrevet 7. desember 2009 #6 Skrevet 7. desember 2009 Tror du Big Bang startet uten Gud? Pøh! Og her kan jeg skrive det jeg vil. Pass deg, ellers poster jeg Fader vår, trosbekjennelsen og salme 23!
Anonym bruker Skrevet 7. desember 2009 #7 Skrevet 7. desember 2009 Tro kan ikke forklares, bare erfares.
Anonym bruker Skrevet 7. desember 2009 #8 Skrevet 7. desember 2009 Da kommer i hvert fall ikke jeg til å ta deg seriøst i denne tråden.
Anonym bruker Skrevet 7. desember 2009 #9 Skrevet 7. desember 2009 Tro er bullshit fra ende til annen.
Anonym bruker Skrevet 7. desember 2009 #10 Skrevet 7. desember 2009 Nettopp. Du må erfare noe for å tro. Blir jeg plutselig frelst, så greit. Ellers liker jeg ikke å tro, men å vite.
Gjest Tale30 Skrevet 7. desember 2009 #11 Skrevet 7. desember 2009 Jeg tror ikke, fordi jeg ikke vil tro. Jeg ønsker ikke at det som står i Bibelen om en Gud, og livet etter døden skal stemme. Ønsker å tro på Astrid Lindgrens dødsfilosofi i Brødrene Løvehjerte, men klarer det nok ikke helt.
Anonym bruker Skrevet 7. desember 2009 #12 Skrevet 7. desember 2009 Jeg kan ikke velge å tro. I mange år var jeg i et miljø hvor alle var kristne, og jeg ønsket desperat å tro, men greide det ikke. Husker jeg gråt mange ganger fordi jeg ikke greide å tro. Enkelte ganger feiket jeg kristen, men fikk en utrolig dårlig følelse av det. Etter noen år trakk jeg meg ut av dette miljøet, flyttet til et større sted, og aksepterte at jeg ikke tror. Og her er jeg i dag. Mangelen på tro er ikke noe savn, det finnes ingen ubesvarte spørsmål i livet mitt som kristendommen svarer på, den gir meg bare flere spørsmål. Jeg har heller ingen problemer med å navigere moralsk uten religion som kompass. Tro er noe man kjenner inni seg, tenker jeg, ikke noe man velger. Kjenner man inni seg at Gud finnes, kan man ikke velge dette bort. Likedan når man som jeg ikke kjenner noen gud, eller noen lysvesener eller ånder, kan jeg ikke velge å tro på dem heller. Livet mitt er meningsfullt uten religiøs tro, jeg frykter ikke døden eller det som eventuelt kommer etterpå. Jeg vet hva som er de viktige ting i livet. Andres tro truer meg ikke, skremmer meg ikke, provoserer meg ikke. Jeg unner alle mennesker det som gir dem innhold og mening i livene deres.
Zoolander Skrevet 7. desember 2009 #13 Skrevet 7. desember 2009 Tror du på Gud slik barn tror på nissen? Eller har du en god grunn til å hevde det du gjør? Det er ikke helt åpenbart for meg at Gud (hva det nå er du legger i begrepet) eksisterer. Hvorfor er det så vanskelig for deg å forstå at vennen din ikke umiddelbart aksepterer Guds eksistens? Jeg har problemer med å tro på noe uten bevis. Og nei, man trenger ikke bevis for å tro, men det er tross alt ganske mye på spill når det gjelder denne saken. Forøvrig kan Big bang forenes med en Gud. I form av en veldig vanskelig gåte har hun gjort oss i stand til å forstå naturen litt etter litt. Naturlovene er jo gudommelig vakre! Disse salmene er bare piss!
Gjest Tale30 Skrevet 7. desember 2009 #14 Skrevet 7. desember 2009 Veldig bra skrevet, anonym 02:15!!!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå