Jeg har overlatt så mye til andre

[Anonym bruker]

hvem er egentlig jeg .??Jeg klarer ikke å ta meg av min egen unge på egen hånd.må ha mye hjelp.er det bare meg?

[Tommage♀♂]

Joda, det klarer du så fint så. Det handler om instilling; tenk at dette fikser du, så gjør du det=)

Ta kontrollen over deg selv og barnet ditt, bli selvstendig. Det er letteren en du tror=)

[Anonym bruker]

Takk for oppmuntrene ord.Ja kanskje det går bedre enn jeg tror.?..håper det..på tide å flytte ut av redet..

[Ugl@]

Man greier det man må :-) Var selv ung og bodde hjemme da jeg fikk eldstemann (er nå eldre og har tre barn) , men heldigvis for min del så både tok jeg alt ansvar selv, min mor hadde tendens til å ville hjelpe litt vel mye, men jeg tillot det ikke. Fort gjort at man blir overkjørt av velmenende mødre og annen familie, og da blir man fort usikker på seg selv og sine egne instinkter. Var så heldig at jeg hadde en farmor da som sa at dette klarte jeg fint, og at jeg skulle stole på min egen dømmekraft når det kom til mitt eget barn.

Sett grenser, husk det er DU som er moren, ingen andre :-) Sunn fornuft kommer man langt med, og man får mange gode råd fra helsestasjon. Til de rundt så kan man si at man kan gjerne ta imot gode råd, men man må selv ta egne besluttninger.

Lykke til.

[Anonym bruker]

Da jeg var 20 og var gravid med eldstemann, tenkte jeg at hvis jeg bodde i nærheten av mamma, kom jeg til å overlate alt til henne. Følte meg så usikker. Vi flyttet til en annen by, og ting har gått veldig bra. Nå greier jeg å ta meg av hus og hjem og to små.

Ha tro på deg selv, kom deg vekk fra mamma. Du greier det, du også, slik kvinner har gjort til alle tider. Lykke til!

[Anonym bruker]

Takk for svar:)Ja dette blir uvant men tror nok det er til det beste.jeg har kjøpt meg leilighet nå så nå må jeg klare meg uten all hjelp.jeg får jo fortsatt hjelp.men ikke i den grad.er bare så skummelt .men det er vel fordi jeg ikke vet hva jeg går til.men kanksje det blir koselig å få sitt eget..

[Anonym bruker]

Overlot mye til andre de første årene, og er glad for det. Sønnen min hadde det trygt og godt, og jeg erobret morsrollen i et rolig tempo. Skammer meg overhodet ikke over det!

 

Etterhvert som jeg ble eldre tok jeg mer ansvar selv, og til slutt var hjelperne blitt vanlige besteforeldre.

 

Om man er ung og uerfaren når man får barn, er det klokt å støtte seg på generasjonen før. Og så kan man frigjøre seg etter som man blir eldre og tryggere selv.

 

Dette kommer til å gå kjempebra! Lykke til.