Dritlei av hjelpesløse foreldre!

[Anonym bruker]

Ungenes besteforeldre tillater seg selv å forfalle og sutrer over hvor lite de orker. Begge sliter psykisk, men nekter å ta i mot hjelp, nekter for at andre vet en god del om depresjon og hva som hjelper og ikke hjelper, krever å få lov til å synes synd på seg selv og la de tunge tankene overta. De blir småfurtne når jeg forventer at de klarer normale ting og nekter å sy puter under armene på dem. Faren har førpensjonert seg og bruker hele livet sitt i en og samme stol når han ikke sover eller spiser, gjør ingenting for kona si utenom å oppmuntre til å sykemelde seg helt fram til hun pensjoneres. Det er bare fordi han trives bedre når hun er hjemme, noe som øker det depressive hos henne. At hun blir mer deprimert er en fordel for han fordi han føler seg bedre når noen har det verre enn han. Han har sittet så lenge i stolen at han begynner å få problemer med å ta på seg en jakke, han fomler og strever og vil helst ha hjelp.

 

*frustrert datter*

[Anonym bruker]