Jeg klarer ikke å gå ifra samboer....

[Anonym bruker]

Vi har en sønn på 2 og en liten til på vei....vet ikke helt hvor jeg skal begynne men føler sånn for å få snakket om det med noen.

Vi har vert sammen i snart 5 år. Di 2 første var alt bare en drøm men nå blir det bare værre å værre. Nr 1 var ikke plannlagt å det var meningen at me skulle gå ifra hverandre da men jeg tilgav han å tok han tilbake. Den gangen stakk han av med en jente som han hadde troffet på nettsnakk en helg var di på hotell her i byen som vi bor. Hu kom med fly fra en annen by jeg fant ud når hun kom å møtte samboer på flyplassen å ba han bli med hjem isteden for noen han ikke ville. Fikk også denne helgen vite at han hadde vert utro mot en fellers venninnde og truffen ei aen jente også. Han påstår at han ikke hadde sex med di han traff, at di bare var gode venner.Haha!!

Eg tilgitte han alt dette men det betyr ikke at det er glemt. Når han chatter eller bruker mobilen føler jeg at jeg må vite alt å jeg føler det er mye som foregård bak min rygg som jeg ikke vet om. Han hisser seg opp når jeg leser meldinger på mobilen hans å påstår at han må få lov til å ha et privat liv.

Han har 2 barn med tidligere kone. Disse har vi annen kver helg å når di er her føler jeg at det blir mitt annsvar. Han kan ringe meg å si at jeg må komme hjem for ungene er sultne isteden for å lange mat til dem selv. Det er jeg som vasker rommene deres å skifter sengtøy til dem jeg om greier håret å pusser tennene deres. Faren er for opptatt til å sitte på pcen eller sove. Di 3 sammen går aldri ut av hus uten meg eller at jeg har kranglet meg til litt alenetid. Vi går aldri å legger oss sammen for han føler ikke det er vist å legge seg sammen vist ikke vi har sex.

 

Jeg har mast om vi ikke kunne få et barn til mens av egoistiske grunner for jeg vil ikke at M skal vokse opp som alenebarn og jeg vil ikke ha forskjellige fedre på barna mine, Jeg syns ikke at mannen er noen god far.

 

I sommer hadde han vert på byn å når han kom hjem tok jeg meg en liten tur til naboen, Reagerte på at det var lys på rommet til datteren hans når jeg gikk hjem. For det hadde jeg skrudd av tildigere på kvelden. Han var på kjøkkenet da jeg kom hjem. Jeg gikk opp å slukket lyset inne på rommet til datteren da så jeg noe som jeg reagerte på 2 flekker som lignet sæd på lakenet rett ved hovedputen hennes. Mannen kom sint å galen opp trappene for jeg var inne på hennes rom. Skulle bare slukke lyset sa jeg. Han kranglet med meg mange timer den natten om hvorfor jeg hadde vert der inne....jeg sa ingenting.....klarte ikke få dette ut av hodet mitt så jeg ringte å snakket med xkonen hans. Hu fortalte at det var mange rare ting som datteren hadde fortalt hjemme som hun reagetre på. Det ende med at jeg gikk på politiet på mandagen der fikke jeg snakke med en etterforsker å di sendte inn lakenet til labben. Det varte å rakk før vi fikk noen svar jeg fortrengte det litt å tenkte ikke så mye på det. Det var i denne perioden han endelig sa ja til et nytt barn. Etter en uke med samleie satt spiren. Dette er forresten den eneste uken vi har hatt sex etter dette skjedde.

2 uker etter jeg fant ut jeg var gravid ringte eterforskeren å fortalte meg at der var funn på lakenet. Di beklagte så mye at det hadde tatt så lange tid så lang tid skulle aldri slike saker ta. Det hadde nesten gått 4 mnd. Mye styr i uken som følgte, Det ble tatt dna prøve av mannen som beviste at det var han sæd på lakenet. Han nektet for alt i avhørene å når han fikk vite at det var dna bevis påstår han at han ikke husker der. En uke etterpå prøvde han å ta livet sitt med overdose tabeletter ende bare opp på sykehuset på pumping. Vi deler ikke seng lengre. Han sitter på pcen om kveldene M ser han skjeldet for han er på pcen eller jobbe overtid. Han sier han er skuffet over meg for jeg ikke koser lengre med han eller vi har sex. Jeg sier at han ikke vet hva skuffet er. for JEG er skuffet over hans oppførsel. Jeg sier han er syk i hodet sitt om kan stå på senga til datteren på 8 å runke. Nå får han ikke lov å ha barna sine på overnatting å jeg sliter med å forklare det til min familie å venner.

 

Kan egentli ikke finne noen følelser for han noen plass. Skulle ønske han ville flytte ut men jeg klarer ikke å kaste han ut. Han sliter med økonomien å jeg vet han ikke har råd til å finne seg en leilighet. Ikke får han flytte hjem til foreldrene. Jeg syns synd på han som ikke har noen plass å bo vis jeg kaster han ut. Nå leier vi hus av min mor så jeg flytter ikke. Jeg kan ikke fordra noe med denne mannen lengre men alikevel klare jeg ikke å kaste han ut.....Hvorfor???

Barnet i magen har jeg nesten glemt.....vet ikke hvordan jeg skal forholde meg til det. Abort er for sent nå. Jeg vil så gjerne ha en perfekt familie. Er der derfor jeg tilgir han gang på gang med sprellene sine??

 

off....dette ble langt å kansje litt uoversiktlig men måtte bare få det ned på papriet på en eller annen måte. Har ikke fått med meg halvparten av alle problemene våres men der er jaffal et lite innblikk!!

[Gjest sug lut]

Det er aldri lett å gå - men du kan ikke få en perfekt og hyggelig liten kjernefamilie med en som er fullstendig udugelig til det. Folk forandrer seg ikke, når hvetebrødsdagene er over er det realitetene du ser. Og uansett skylder du ungene dine å vokse opp uten noe sånt. Du klarer å gå, det er mye praktisk styr men det er ingenting i forhold til hva du vinner. Gå inn på aleneforeldre-debatten og finn tråden med alt det praktiske, inkl hva du har krav på av støtteordninger.

 

At han sliter med økonomien er ikkke ditt problem. Joda, han får et sted å bo, om han står på. Og om han har tenkt å ta livet av seg for å straffe deg så er det faktisk bare bullshit og utpressing.

 

Les din egen historie og tenk på hva du ville rådet en annen til i samme situasjon.

[Anonym bruker]

Oioioi...

Sender deg en klem! Anbefaler deg å prøve å snakke med noen, en i familien eller en god venn! Du må komme deg vekk fra denne mannen!!

 

[Anonym bruker]

dette er det sykeste jeg noen gang har lest her inne!!

 

Denne mannen tar ikke hensyn til noen andres følelser, og hadde ALDRI tatt hensyn til hans!

 

Hiv han ut eller flytt selv.. du kan ikke la barna være rundt han!!!!!

[Anonym bruker]

Øh... Hvis dette er seriøst, må du bare komme deg bort fort som faen!

Greit at du synes det er greit å leve i dritten, men du kan ikke utsette ungene dine for denne psykoen!!!!!!!!! Jeg blir seriøst forbanna!!!!!!

[Anonym bruker]

Tilgir du deg selv den dagen du finner sædflekker på sengetøyet til deres felles barn?

 

Det med sædflekker på barns sengetøy hadde vært langt mer enn nok til at jeg hadde gitt en virkelig god BÆNG i hvor han oppholdt seg, bare det ikke var i nærheten av barn!

 

Er han ikke anmeldt?

[Anonym bruker]

Unnskyld, jeg leste ikke hele innlegget ditt, mangla slutten. Men jeg ser ikke EN god grunn til at du skal ha denne karen i huset ditt lenger. Hva vet du om at han bare har "runket" ved hodeenden til datteren sin? Stoler du på han for 5 øre? Hva om datteren har våknet, hva om det der ikke er det eneste? Hvordan i helsike forsvarer du overfor barna dine at du bor med han der????

 

Du er faktisk ansvarlig så lenge du vet at han gjør sånt! Og du utsetter dine egne barn for han grisen der.

 

Vet du, jeg blir griseforbanna på deg, for at du ikke hiver han ut! Først og fremst for ungene skyld, men også for din egen skyld!!!

[Anonym bruker]

Hvis du ikke hiver ham ut fortjener du ikke bedre, og hva gjør du den dagen en av dine unger er den som blir utsatt for overgrep? Kos deg med det mildt sagt miserable livet ditt eller gjør noe med det. Ditt valg.

[Anonym bruker]

Er det i det hele tatt noe å tenke på?! Når det kommer til barna så skal man IKKE TA NOEN KJANGSER!!!!! Kom deg vekk! Herlighet!

[prekæs]

Nå tar du grep. Ber om hjelp umiddelbart. Så får han heller ta livet av seg. Det er ditt liv. Barna dine fortjener det og livet er for kort til å ødelegge det med hjelp av denne mannen.

[Anonym bruker]

Det er lett å bare si kast han ut....men jeg klare det ikke. Vet selv at det er rette tingen å gjør. Føler meg så liten å svak er også redd for å vær aleine. Har time hos legen den 15 des da skal jeg spør etter henvisning til å snakke med noen.

 

Jo, han er anmeldt. Der var jeg som gjorde der. Vi har vært i avhør alle sammen. Xkonen også. Etterforskeren sier han regner med at saken blir hennlagt for det er ikke straffbart å runke mens barna sover. Noe som er helt sykt. Saken er nå hos påtalemundighetene som skal avgjør sakens gang.

 

HI

[Anonym bruker]

Enig med de andre her, du må vekk fra denne mannen!

en perfekt liten familie vil du aldri kunne få med han, men ingen sier at det ikke vil kunne skje i fremtiden med en annen. Tenk på hva du utsetter barna dine for!

 

Da eldstebarnet mitt var 1 år, kastet jeg ut faren, skjønte at denne personen kan ikke jeg leve med. En måned etterpå oppdaget jeg at jeg var gravid, men tok han ikke tilbake. Jeg gikk gjennom hele svangeskapet og fødsel alene, men med hjelp fra gode venner, ikke noe fra han. Har aldri angret på det og kom veldig styket ut av det.

 

I dag er jeg samboer med den "perfekte" mann, og vi venter vårt første barn sammen:-)

 

Vet at det er tungt å sette i gang et brudd, men det er deg og barna du skal tenke på, IKKE han, det har han virkelig ikke gjort seg fortjent til.

 

Stol på meg, når alt er over, kommer du til å være sjeleglad for at du kastet han ut, og du kommer ikke til å forstå at du tenkte på å beholde han.

Det venter noe bedre for deg og barna lenger fremme, bare sett i gang med resten av fremtiden i dag:-)

[V.A.B]

Du er jaggu dum HI. Hvorfor syte om den ekle grisen her om du likevel feiger ut? Du burde være flau over deg selv.

[Anonym bruker]

Du trenger ikke å fysisk kaste han ut..

Han kan reise på jobb (hvis han jobber husker ikke) mens han er der så skrifter du lås og setter koffertene hans ut.. Skriv et brev, eller mail om at det er slutt mellom dere og at du helst ikke vil se han før mekling den og den dagen.

henvend deg til nav for støtte, si ifra til politet at du kaster han ut samme dagen hvis du forventer bråk. Få mammaen din eller en god venn til å være hos deg i begynnelsen (14 dager)

 

Denne mannen stjelser engerien din så når du blir alene så finner du at du har mer engrgi og du har en lettere hverdag. Du trenger ikke å drasse rundt på et svært anker som drar deg og barna under..

 

 

[Anonym bruker]

Forstår at det ikke er helt lett, men hvilken "nytte" er det du har av denne fyren? Virkelig??

 

Hva gjør han for deg som gjør at du føler ting blir vanskelig alene? Hva tilfører han forholdet? Hva hadde blitt vanskeligere alene? Hjelper han til i huset, med barna eller økonomisk? Hva vil falle mer på deg om du kaster ham ut?

 

Hvordan hadde hverdagen blitt om han ikke var der? Mer krangel i hjemmet? Mer trasige kvelder med usikkerhet om andres humør og trakasering? Dårligere økonomi? Mer redsel for at noe skulle skje med ungene?

 

Det kjente er det trygge, men det betyr ikke at det alltid er bra. Forandring kan være skremmende, men når en først har gjort forandringen, så kan det være at en lurer på hvorfor en brukte så lang tid på å gjøre endringen.

[Anonym bruker]

Ja, jeg er dum...

Har absolutt ingen å snakke med dette om for jeg har ikke tørt å snakket med verken familie eller venner om dette. Følte bare nå for å lette tankene min litt. Viste jo at det kom til å bli mye dritt slenging.

Takk dere seriøse som svarer meg. Trenger å se dette fra andres sider

 

HI

[Anonym bruker]

Hadde jeg funnet ut at mannen min hadde drevet med sånt hadde jeg tatt kukken hans med en sløv kniv.. Da er man seriøst gal i hodet..

Og du HI, jeg forstår du er psykisk nedkjørt, men du MÅ tenke på ungene i dette tilfellet.. Tenk på oppveksten deres, tenk om han virkelig tar skrittet å forgriper seg på ungene.. Vil du da kunne leve med deg selv, vite at du kunne ha gjort noe med det?

[Nyttårs barn]

Snakk med en venninne eller med familien din om dette.

De vil gi deg samme råd om å gå, og hjelpe deg tenker jeg.

 

Innerst inne så vet du nok at denne mannen ikke kan gi deg det livet du og barna dine fortjener.

Ikke sant?

[Gjest]

Du bør kaste han ut for barna sin del, og din egen.

Du vil få overgangsstøtte fra NAV osv, så økonomisk kommer du til å klare deg.

 

Det er vel det følelsemessige du tenker på kanskje?

Tenk så deilig det må være å slippe å bekymre deg for hvem han skriver mld'er med, hva han bedriver med på nettet, hva han gjør på barna sitt soverom osv.

Du kommer nok til å føle en lettelse når du først får han ut.

Så kommer det helt sikkert tanker tilbake om at han kanskje kan forandre seg, det hadde vært fint å være en familie osv.

 

Såklart det, alle ønsker seg en drømmefamilie.

Men dette er ikke mannen å lage en drømmefamilie med. Han tror jo tydligvis at verden spinner rundt han?

 

Jeg ville tatt meg en god samtale med hans xkone også, hvorfor ble det slutt der? Hvordan var han i forholdet med henne?

 

Tenk så deilig det hadde vært å stå opp en morgen, med barna. kose deg med frokost, uten noe irritasjonsmoment. For jeg regner med du irriterer deg grønn over han nå?

[Anonym bruker]

Dette kan ikke være seriøst?

 

Hadde jeg opplevd det du har så hadde jeg ikke klart å sett på mannen uten å spy. Jeg blir fysisk dårlig av ting som har med barn å gjøre..

Hiv han ut!!!!!!!!!!!!!

[Elsker jenta mi<3]

Off får ont i meg når jeg leser historien din, føler med deg.

 

Du må først og fremst tenke på deg selv og barna dine. Er ikke du lykkelig, er ikke barna dine det heller....

Som du sier selv vet du vet det er galt å være sammen med han.

Men du må være sterk for deg selv og barna dine, det er det du må tenke på når du samler opp styrke til å ende det. Det er ikke noen annen utvei...han behandler deg som søppel, i tillegg til han virker skummel og uberegnelig i forhold til barna.

 

Ta en rolig prat med ham, men husk at du er ferdig med å gi ham sjanser.... Er du redd han skal gjøre dere noe bør du få noen til å være sammen med deg under denne prossese, men han bør jo innse selv hvorfor du vil ha ham ut. Når det gjelder økonomien hans er ikke det ditt problem....du skal ikke ofre din og barnas lykke for ham når det er behandlingen dere får.

 

Ønsker deg alt lykke til...

[V.A.B]

Jeg tror ikke på at dette er en reell situasjon, jeg nekter å tro at noen kan være så egoistiske at de blir boende hos en sånn mann med ungene sine. Dette må være et tulleinnlegg for å provosere, noe det lykkes med.

[Anonym bruker]

Kjære vene.. Dette er noe av det aller verste jeg har lest her inne. For dine barns skyld bør du kaste ham ut. Snakk med moren din og be henne hjelpe deg. Får han ikke ha barna sine på besøk så er det sannelig grunn til at bør tenke på samme måte når det gjelder dine egne barn, tenk om du får en jente. Faresignaler når det gjelder potensiell overgrepsmann lyser ganske sterkt her. Og det å onanere på sengen til datteren sin er et overgrep i mine øyne. Har/blir han straffeforfulgt for dette forholdet?

 

Du har fanden ta ikke noe valg jente!!

[Gjest]

Forstår jeg det riktig nå at datteren sov mens din mann runket på rommet hennes og sprutet rett ved siden av hodeputen hennes?

 

Isåfall har man jo ett ansvar som mor å beskytte sine barn mot slike mennesker.

For de aller fleste kan vel tenke seg til hva tanker han hadde mens han holdt på der inne.

 

Du får sette deg selv og dine følelser til sides,du må beskytte barna dine.

Du vil nok aldri kunen tilgitt deg selv hadde du en dag oppdaget at han faktisk hadde gjort noe med dem og du hadde visst at det faktisk er en mulighet for hva han kan gjøre.

 

Hadde min mann gjort noe slikt, hadde han vært ute fortere enn F....

Som mor, er det mitt ansvar å beskytte mine barn. Selv mot deres egen far.

[Anonym bruker]

Her føler jeg at moderator har plikt til å varsle myndighetene i form av både politi og barnevern!

 

Forholdene som beskrives er mildt sagt ikke egnet for å oppdra barn, s hvis mor ikke klarer å gå fra mannen og sørge for trygge omgivelser for sine barn, bør hun rett og slett fratas ungene sine!

 

MODERATOR, HER BØR DU REAGERE!

 

(Tråden meldes herved inn)