Time-out! Positive/negative erfaringer? (Eventuelle andre råd!)

[Gjest]

Gutten min på snart 2 år er en utrolig herlig, sjarmerende, morsom gutt med et vanvittig temperament! Han er utrolig viljesterk og på god vei inn i trassalderen. Han er i barnehagen rundt 6 timer hver dag, og stortrives. Han elsker å være ute og er en veldig aktiv, liten kar. Han har godt språk og forstår det aller meste. Nå i helgen har jeg vært syk, og vi har derfor måtte holde oss inne. Det har funket dårlig. Han har slått, sparket og kalt meg dumming hver gang jeg har sagt ham imot. Han har kastet mat rundt seg, oppover veggene og på teppet og selv når vi lekte slo han lekene hardt i bordet, trampet på dem eller slengte dem på gulvet. Jeg skjønner godt at det godt kan bli kjedelig å bare være inne med mamma, men jeg har prøvd å finne på ting som å male, tegne, bygge etc, men uansett endte det med rampestreker. Til slutt ble det nok, han slo helt uprovosert for n´te gang idag og jeg satte ham for seg selv og sa han måtte sitte der til han hadde roet seg, og at det ikke var lov å slå. Han hylte selvfølgelig som en stukken gris, men etter en stund ga han villig bort en kos og sa unnskyld. Jeg tenker at det er på tide å gripe fatt i denne oppførselen og det virket som en time-out hadde litt effekt idag. Jeg lurer derfor på om det er noen som har erfaring med time-out, og om når dere innførte det? Er også åpen for andre forslag til hvordan jeg skal gripe det fatt. Er så utrolig trist når dagene blir sånn som idag. Vil så gjerne bruke helgene til å kose oss sammen, men det går virkelig på tålmodigheten løs, særlig for en gravid stakkar. Råd mottas med stor takk!

[Lilletrille med to jenter]

Ikke lett dette her, men synes denne artikkelen gir endel gode svar.

 

http://www.barnashus.no/juul-690/time-out-ut-med-det.html

[Gjest]

Takk for interessant artikkel. Jeg vil bare understreke at jeg ikke satte ham i et annet rom, men at jeg bare fjernet ham fra situasjonen og satte ham et stykke bort fra meg. Vil også understreke at jeg ikke hadde brukt time-out på trassing o.l., men slåing synes jeg er noe helt annet. Jeg prøver alltid å forklare ham at han har lov til å bli sint, men at det ikke er lov å slå, at mamma får vondt når han slår. Jeg vet at han skjønner at det ikke er noe ålreit, men av og til kommer han liksom inn i en sirkel der han bare fortsetter, og da tenker jeg at det kanskje kunne vært ok med et lite pusterom for oss begge.

[Lilletrille med to jenter]

Kjenner selv til fortvilelsen med en 2 åring og en på 7 mnd her. Jeg har spurt om 2 åringen vil gå på gangen flere ganger. Ser kanskje mer på dette som å fjerne henne fra situasjonen enn en time-out. Dørene er åpne og gangen er ved stuen, altså et par meter bort. Ser ikke problemet i dette, så lenge det blir brukt bevisst og kun i enkelte, gjennomtenkte situasjonen.

 

Jeg prøver også å ikke bli for "pedagogisk" i situasjoner med uønsket adferd som slåing. Enkelt greit så har vi ikke lov å slå og mamma vil ikke se dette igjen! Når en blir litt eldre, kan en heller legge inn mer når en irrettesetter om hvordan en håndterer følelsene sine, og hvordan en føler. Ønsket adferd blir både rost og anerkjent og ser hvordan hun nyter å få masse god ord, omsorg og ros!

[Gjest]

Ja, jeg føler det er en vanskelig alder. De er liksom litt midt i mellom. Litt for små for de store konsekvensene, men gamle nok til å forstå at slåing ikke er greit. Jeg bruker kanskje time-oututtrykket litt feil, jeg mener som deg at å fjerne fra situasjonen må være uproblematisk. Jeg har jo allerede prøvd å forklare hvorfor det ikke er lov, og også prøvd å fjerne hånden hans og si nei.. Når ikke det funker tenker jeg at han må skjønne at jeg faktisk mener det.

 

Jeg roser også mye til vanlig, ikke bare "så flink du er!", men også: "mamma blir så glad når du koser", eller "mamma liker når du gjør sånn og sånn". Prøver å fokusere mer på det positive enn det negative, og har prøvd dette i sammenheng med slåingen også, blant annet ved å vise at det er bedre å stryke på kinnet.

[Gjest]

Vi bruker en "egen variant", i samarbeid med BUP. Jenta er 3 år, veldig lite språk, og hun evner ikke å roe seg ned uten hjelp. Hun er som en spiral oppover, greier vi ikke å stoppe henne når hun er i ferd med å ta av så blir hun helt uten kontroll på noe som helst, bare løper rundt og hyler, veiver med armene og kaster ting rundt seg. Det kan ta timer å få henne ned igjen i beste fall - noen ganger sliter vi i flere dager; hun blir så krakilsk at hun ikke greier å finne roen selv når hun sover, spretter opp og begynner å holde sirkus igjen hver gang hun er inne i en lett søvnfase, og dermed blir hun ekstremt trøtt og selvsagt enda verre - og vi sliter ENDA mer med å legge henne neste kveld.

 

Hun sliter også med å sitte stille og slappe av, "tvinger" vi henne til å sitte så sitter hun og "knør", vrir seg, veiver med armer eller bein, forsøker å reise seg osv. Hvis hun til slutt faktisk slapper av i hele kroppen, så sovner hun. Så vi regner med at mye av oppførselen hennes skyldes at hun alltid er trøtt, men samtidig er det ikke stort vi får gjort når hun sliter så vanvittig med å sove om natta...

 

Uansett, det vi gjør når vi ser at hun er i ferd med å lette, er å ta henne med på rommet (for å minske alle de forstyrrende faktorene) og så setter vi oss med henne i fanget i en lenestol som står der. Der blir vi sittende til hun har sittet helt rolig og tilnærmet slappet av lenge nok til at vi har rukket å telle til ti. Så får hun gå. Som regel er det kjapt tilbake igjen, men etter et par-fem-sju-ti repetisjoner pleier hun å roe seg noen hakk... Jeg vil tro det hadde fungert ca tusen ganger bedre om hun faktisk hadde forstått hva vi sier til henne.

[Gjest]

Uff, Roheryn, så utrolig slitsomt, både for dere og jenta deres. Jeg vet en del om søvnvansker, gutten min har også hatt det siden fødselen. Han er som din, spretter opp hver gang han er i en lett søvnfase, og har ofte vært oppe 10-15 ganger hver natt. På det verste brukte jeg 2,5 timer på å få ham til å sove om nettene, og måtte vugge iherdig i evigheter om dagen for at han skulle få litt dagsøvn. Først nå den siste tiden har søvnen bedret seg, men han har fremdeles netter der han kan styre i 2-3 timer midt på natta. Jeg merker også at han blir veldig makkete, sutrete og trassete når han er trøtt. Han har aldri vært noe særlig fan av å sitte og kose, aldri kunnet samsove med ham f.eks, men han har blitt en del roligere etter han begynte i barnehage. Nå kan han sitte og se på barne-tv i lengre tid når vi kommer hjem, og også sitte og slappe av litt om morgenene. Det nyter jeg til det fulle! Jeg har også hatt hell ved å holde ham fast når han får trassanfall. Snakker rolig og slipper ikke før han roer seg, av og til varer det, av og til ikke. Det er jammen ikke lett å vite hvordan man skal håndtere disse små alltid. Det høres så lett ut når man leser om det, men det funker jammen sjelden her i huset.