Er det noen med et GODT forhold til svigermor her da?

[Anonym bruker]

Synes hele tiden det er tråder om hvor utrooolig håpløs svigermor og den familien er, og det får meg til å undre om jeg også kommer til å oppleve dette når min sønn forhåpentligvis en gang i fremtiden får barn.

 

Jeg har jo kjempelyst å være til stede for eventuelle barnebarn (ja, vet jeg foregriper begivenhetene her), men er redd for at det liksom er mindre "stas" å være farmor enn mormor! Jeg har bare søstre, og våre barn har et noe nærmere forhold til mormor og morfar enn far-familien, til tross for at det ikke er noe i veien med dem. Så - har farmor vanskeligere for å komme nær barnebarn enn mormor? Er det en grunn til å ønske seg døtre i så fall?

[Verdens tøffeste mamma]

Ja, jeg har et godt forhold til min svigermor..

 

Hun er helt topp-- Det hender vi er uenige og hun kan irritere vettet av meg, men vi har et godt forhold og er mye sammen..

[Anonym bruker]

jeg og svigermor har et bra forhold, er slett ikke enige bestandig, men kan fint reise på besøk dit uten mannen min...

[Anonym bruker]

Svigermor er en kjempe trivelig dame. Åpen, pratsom og dømmer ingen. Selvfølgelig kan jeg bli irritert på henne, men det blir jeg på min gen mamma innimellom også.

 

Svigers bor litt nærmere enn mine foreldre, så jeg stikker innom henne oftere enn mamma (svigermor jobber ikke, mamma jobber mye da).

 

Tror hvilket forhold man får til barnebarna som farmor kontra mormor har mye med ens eget forhold til barna sine. Ikke alltid selvfølgelig, men det teller nok inn.

[Anonym bruker]

Jeg har ett godt forhold til min svigermor. Jeg kunne ikke fått ei bedre svigermor enn det jeg har. Hu tråkker aldri over grensen, forguder barnebarne sitt, veldig grei å prate med og hu forstår faktisk hva det vil si å være småbarns foreldre.

 

Nei, svigermor mi er verdens beste tror jeg.

[Anonym bruker]

Hei!

Jeg har et veldig godt forhold til min svigermor, hun er et godt menneske som gir råd når man spør, og tar akurat passe kontakt, hører hvordan det går uten å "mase". Hun driver et gårdsbruk og er et rivjern på mange måter. Hun har 3 sønner og setter barnebarna veldig høyt! Tar seg veldig god tid til å finne på ting sammen med de, feks baking til jul, lage påskepynt osv.

 

Ellers legger hun seg ikke "opp i" hvilke valg barna hennes gjør, hun deler sine meninger, men respekter valg de gjør.

 

Jeg er samboer med hennes yngste sønn- og både hun og min fremtidige svigerfar har tatt varmt imot meg. Jeg bruker ofte å stikke innom på dagtid å ta en kopp kaffe når samboeren min er på jobb og jeg skal på kveldsvakt eller har fri. Vi venter vårt første barn om noen uker- og jeg er helt trygg på at de stiller opp hvis vi trenger hjelp med noen iform av råd og støtte:) uten av de presser seg på eller man må godsnakke på noe vis.

 

Det du sier om at man kanskje får et nærmere forhold til mormor enn farmor, tror jeg mye har med hvor man bor og hvordan menneskene er, jeg har vokst opp med mormor og morfar i nabohuset, mens min farmor og farfar bodde 90 mil lenger sør- de senere åra, har jeg flyttet på meg og fikk et veldig nært forhold til min farmor, (før hun desv døde) men alikevel var det mormor som har ordnet gardiner, mattradisjoner osv.

 

[Bunnies by night]

Jeg har et godt og åpent forhold til min svigermor - det betyr dog ikke at det ikke er ting som irriterer meg o.l. for det er det vel hos de fleste mennesker:)

 

Selv gjør jeg jo mine tanker om det å bli farmor... det trenger nødvendigvis ikke å være noe annerledes å være farmor enn mormor, det kommer jo an på hvilket forhold sønnen din og din svigerdatter har til sine respektive familier. Jeg tror ikke nødvendigvis at farmor har vanskeligere for å komme nær barnebarna... men at man i den første tiden etter fødsel gjerne føler seg tryggere og mer avslappet som mor i forhold til sine egne foreldre som kjenner sin datter ut og inn... og kan håndtere en hormonell og sliten nybakt mor litt bedre enn svigermor ofte klarer... det er jo helt naturlig:)

 

Men når det er sagt - ja - jeg håper jeg får bli en mormor en gang

[Anonym bruker]

 

ja, jeg har ett godt forhold til hele svigerfamilien min

[RødRev]

Jeg har et kjempegodt forhold til min svigermor. Men så er hun også en veldig trivelig dame; hun er hjelpsom, men ikke brysom, klok, men gir ikke råd uten å bli spurt, kjærlig og engasjert, og en kjemperessurs for familien vår. Hun er en bestemt dame med meninger om det meste, men hun takler kjempefint å imotsagt. Jeg er glad i henne jeg

[Anonym bruker]

Svigermoren min døde ca et år før jeg møtte mannen min, så jeg har aldri møtt henne, men jeg har et fantastisk forhold til svigerfamilien min, altså svigermors søsken og foreldre. De stiller opp der de kan, vi spiser middag sammen hele storfamilien i hvert fall en gang i uka, bruker dem gjerne som barnevakt, og vi har mange interessante samtaler:)

 

(har heldigvis samme gode forhold til mine egne foreldre og søsken...)

[Lillebror og stoerebror]

Jeg har verdens beste og herligste svigermor. Besøker henne flere ganger i uka.

[Anonym bruker]

Jeg har et kjempegodt forhold til svigermor, og hun er på lik linje som mormor ift bestemorsrollen:) Hun er en jeg kan ringe til hvis jeg lurer på noe ang ungene, meg, sykdom, barnevakt... ja, hun er helt topp, og vi kan sitte å snakke om alt mellom himmel og jord til langt på natt! Svigerfar er også fantastisk:) Vi klemmer og forteller hvor glad vi er i hverandre ganske ofte faktiskt. Vi setter pris på dem:)

 

Jeg har nå 2 gutter, så jeg håper at jeg kan bli en like flott svigermor til min svigerdatter og så bidra masse i mine barnebarns liv.

[Anonym bruker]

Åååååh, dette var god lesning :-) Skulle nesten ønske de respektive svigermødrene skulle lest denne tråden!

 

Da satser jeg bare på å være den beste farmoren jeg kan være, og så holder forhåpentligvis det!

 

 

HI (som nok ikke blir farmor før om 30 år, hehe)

[Anonym bruker]

Jeg er vel den eneste som har hatt nestensex med svigermor..jeg er bi og det er hun også.

Jeg liker henne veldig godt, ja.

[Gutta er ute og puppene henger]

Jeg har et godt forhold til svigermor. Syns at hun er en utrolig snill dame. Hun kan irritere meg grenseløst, men jeg vet at hun mener det godt;) Akkurat nå er jeg grenseløst irritert på henne pga av at hun ikke liker navnet på vår kommende baby, hun mener at vi burde kalle han (hvis det blir en gutt) etter babyens farfar. Noe fornærmet ble hun da vi sa at vi hadde funnet navn.

Men greia er at jeg vet at hun mener det godt og at hun aldri sier eller gjør noe for og være slem. Tror mange svigerdøttre misforstår dette og tar det som kritikk. Selvsagt finnes det svigermødre fra helvete, men jeg er sikker på at det jammen meg finnes svigerdøttre fra helvete også...

 

[Gutta er ute og puppene henger]

Glemte og skrive at hun syns at det er helt fantastisk og være bestemor og hun STILLER alltid opp om vi trenger hjelp eller barnepass. Hun ville gjort hva som helst for famillien sin og barnebarna betyr absolutt alt for henne og hun har selv sagt at det største som har hendt henne er og bli bestemor. Vår sønn blir grundig bortskjemt av henne..he,he;)

[Gjest]

Jeg har et godt forhold til min svigermor. Ikke hatt noen problemer der de 11 årene sønnen hennes og jeg har vært sammen : )