klage og syte

[LilleKnott]

Off... i dag er det ingen god dag.

Forkjøla, tett som en potte! og er så lei meg. Skulle ikke være lei meg jeg, men siden jeg ble gravid har jeg hatt noen sånne dager. Griner og griner, skulle tro det ikke gikk an å stoppe krana. Er redd for babyen også, han merker jo hvordan jeg har det, så får jeg dårlig samvittighet i tillegg.

 

Første gang jeg er gravid og er nå i uke 31.

Kan noen si at de har det samme?

 

Off... vet jo at andre har andre plager som er mange ganger verre, men klarer ikke helt å sette det i perspektiv når det står på.

[Hellobaby]

Kjære Illeknott.. I mitt forrige svnagerskap gråt jeg òg sånn hver eneste dag. Av og til innimellom i dette svangerskapet og, men heldigvis langt fra sååå gale. Kjenner meg godt igjen i d der at krana aldri vil stenge av - man gråter jo i d uendelige, til man er helt utmattet og helt hoven i ansiktet.. Jeg er ganske sikker på at mye av dette kan skyldes på hormoner. Jeg mener at hormonene rev og herjet i meg mye mer i forrige svnagerskap, emn samtidig så var omstendighetene rundt ikke så bra sist gang. D var en stressfaktorer der som sannsynligvis utløste en del tårer. Det går an å snakke med jordmor om dette, og da får du bedre oppfølging etterpå I TILFELLE du utvikler barseldepresjon.. Jeg selv hadde nok kanskje sannsynligvis en slgas depresjon, men samtidig var jeg glad og, bare veldig emosjonell på godt og vondt tror jeg.. Denne gangen er jeg også emosjonell, men heldigvis tar jeg til tårene når jeg blir rørt av noe fint, i stede for lei meg for noe trist..

Jeg vet at der ikke er noe godt å ha det slik du har d, og du har lov til å "syte". (Ser av andre innlegg her også at vi jenter driver og unnskylder oss så fælt for at vi "syter" - d må vi slutte med! Å gå gravid er ikke bare bare!)

Jeg ville nok snakket med lege/jordmor om dette selv om det ikke er noe unormalt å ha d slik.. Og så vil jeg prøve å trøste deg med at selv om ditt første svangerskap har hatt noen dager med tårer, hormoner og nedstemthet, så trenger ikke ditt neste å bli slik. :-) Pass på at du får nok hvile, og at du gjør noe gøy for deg selv innimellom :-) Og ikke ha dårlig samvittighet - sønnen min er en evigblid gutt som har et så godt humør at folk påpeker det! Han har hvertfall ikke fått noen negative ettervirkninger av at jeg var et trist hormontroll som bare alltid gråt og gråt! masse klem til deg :-)

[LilleKnott]

Takk for svar:) Gråter av det også nå.. hehe.

Ja, er jo som regel bare blid, og gleder meg veldig til babyen kommer. Men tror jeg kjenner veldig på ansvaret som følger med, selv om jeg er samboer med verdens beste mann som jeg vet vil dele ansvaret med meg. Hmmm... merkelige hormoner.

 

Skal til jordmor i neste uke og skal prøve å snakke med henne om det da.

 

Tusen takk for råd og støtte. Godt å høre at babyen ikke påvirkes:)

Klem tilbake fra Hormontrollet:)