Anonym bruker Skrevet 4. desember 2009 #2 Skrevet 4. desember 2009 Hvorfor skulle det være det????????
Anonym bruker Skrevet 4. desember 2009 #3 Skrevet 4. desember 2009 Ja man slutter å puste i samme øyeblikk, man dør rett og slett.
Anonym bruker Skrevet 4. desember 2009 #5 Skrevet 4. desember 2009 No way, belive me:) Passerte 30 for noen år siden:)
Himmel og hav Skrevet 4. desember 2009 #6 Skrevet 4. desember 2009 Ja, etter 30 så er det bare pyton. Alt du følte glede over og som gjorde deg lykkelig da du var 29 blir øyeblikkelig traurig og grått. Alt du syntes var morsomt som tjueogno' er forbudt etter du har passert tremilsmerket. Jeg skjønner ikke hvorfor du spør om dette en gang! Du ser vel alle disse desillusjonerte menneskene som subber rundt i sin egen elendighet resten av livet bare fordi de har passert 30? Jadda...
Anonym bruker Skrevet 4. desember 2009 #7 Skrevet 4. desember 2009 Godt å høre !! Om noen timer går jeg ut av 20 årene :( HI
Julie Angelica:) Skrevet 4. desember 2009 #8 Skrevet 4. desember 2009 Ja, livet mitt var over for 5 år siden. Eneste grunnen til at jeg klarer å slepe meg ut av senga, er dattera mi.. Å neida. Livet er langt fra over når man passerer 30. Hvorfor spør du om det?
Anonym bruker Skrevet 4. desember 2009 #9 Skrevet 4. desember 2009 Livet er ikke over da.. Tror ikke du får en rynke engang... Gratulerer med dagen..
Gjest Skrevet 4. desember 2009 #10 Skrevet 4. desember 2009 Ja, livet er over når man fyller 30 år. Fra den dagen begynner tennene å ramle ut, du kan kun spise suppe og havregrøt, leverflekkene popper ut, du får akutt isjas, kols og må innvestere i en god rullator. Du vil oppleve at du umiddelbart får en interesse for lefsebaking, dødsannonsene i lokalavisen og du bruker fritiden din på å hekle og å spille brigde med venner (de av vennene dine som ikke allerede har gått bort i 30-års-pandemien). Håret blir blir like grått som stærne du får på øynene og dagens høydepunkt vil være en blinkende isbjørn på tv-apparatet som idikerer at hjemmehjelpen ringer på med nye forsyninger av Tena Lady, avføringspiller, blodtrykksmåler og dagens middag. Lykke til og lev vel!
Anonym bruker Skrevet 4. desember 2009 #11 Skrevet 4. desember 2009 Nei, selvsagt ikke. Livet blir bedre og bedre. Man blir tryggere og sterkere. Jeg er over 40 og livet er fantastisk :-)
Anonym bruker Skrevet 5. desember 2009 #12 Skrevet 5. desember 2009 Takk for svar.... Jeg spør fordi jeg sitter alene kveld etter kveld... Er alenemamma og ser ikke hvordan livet mitt kan bli bedre Er DRITT LEI av å ikke ha et liv Jeg er rett og slett lei meg !!!!!!!!!!!!!!!!!!!! HI
Anonym bruker Skrevet 5. desember 2009 #13 Skrevet 5. desember 2009 Det verste var å fylle 29, faktisk. For da var det liksom siste bursdagen før jeg skiftet til 30. Jeg har også vært alenemor i mange år. Jeg har slitt på mange områder, og følt at livet har gått meg imot på alle måter. Men det endrer seg til det bedre etterhvert:) litt og litt. Jeg er snart 40, og føler på ingen måte at livet nærmer seg slutten. Jeg venter nå på at ungene skal bli mer voksne, slik at JEG kan være egoisten og leve mer mitt liv;)
Anonym bruker Skrevet 5. desember 2009 #14 Skrevet 5. desember 2009 Takk for seriøst svar :-) Det var faktisk GRUSOMT å bli 29.... Har brukt et år på å venne meg til det.... Men likevell.. Godt å høre at det er håp............ Tusen takk !! KLEMMER til deg HI
Anonym bruker Skrevet 5. desember 2009 #15 Skrevet 5. desember 2009 hei.og gratulerer med dagen :-)) (hvis jeg ikke bommer nå da) livet blir bedre, men du må gjøre litt selv for å få forandringer. kom deg ut jente...hehe... jeg husker godt da jeg ble 30, jeg sørget faktisk,synes det var helt forferdelig...men nå, er det bra :-))
Anonym bruker Skrevet 5. desember 2009 #16 Skrevet 5. desember 2009 Jeg er også 40, og livet etter fylte 30 har blitt bedre og bedre. Ungene er blitt store, jeg er tryggere på meg selv, jeg ser fortsatt veldig bra ut, har god økonomi, kan gjøre omtrent det jeg vil. Livet er et eventyr nå i mot hva det var i 20-årene, hvor alt var styrt av unger, utdannelse og etablering. Du aner ikke hvor mye godt som venter deg:) Velkommen etter, og gratulerer med dagen. Se det at du fyller 30 heller som et framskritt enn noe annet!
Anonym bruker Skrevet 5. desember 2009 #17 Skrevet 5. desember 2009 Gratulerer så mye med dagen! Og nei, livet slutter ikke etter fylte 30 . Kunne ikke ønske meg 10 år tilbake. Jeg har en tryggere hverdag med barn og mann som jeg forguder. Jeg var også alenemor de første årene av mitt barns tid og når jeg ser tilbake på det nå, ville jeg ikke vært den tiden forunt. Jeg lært mye av det og selvom ensomheten var stor til tider, gjjorde det godt å vite at jeg kunne klare meg helt selv. Smil til verden du, så skal du se det ordner seg
Anonym bruker Skrevet 5. desember 2009 #18 Skrevet 5. desember 2009 Etter 30 har jeg møtt mannen i mitt liv, fått to barn - får ett til i disse dager, skiftet jobb et par ganger og oppfylt to store barndomsdrømmer. Det har skjedd mye på de ti årene siden jeg fylte 30. (Og mannen møtte jeg da jeg var alene med en liten jente, så også alenemødre kan møte kjærligheten!) Lykke til!
Mia_73 Skrevet 5. desember 2009 #19 Skrevet 5. desember 2009 Jeg var redd for 30årsdagen, gruet meg som faen!! Men det er nå 6 år siden og jeg har det så bra så. Derfor forsøker jeg å ikke gi etter for den mørke tanken på 40årsdagen som venter
Anonym bruker Skrevet 5. desember 2009 #20 Skrevet 5. desember 2009 Gratulerer med dagen! Jeg er bare 28, så har 2 år igjen til 30-årsdagen. Det jeg synes er litt irriterende er den holdningen enkelte har til det å være passert 30.. har planer om å begynne på sykepleien til høsten, vil da være 31 (nesten 32) når jeg er ferdig. Når jeg sier dette til folk får jeg kommetarer som: da vil du jo være over 30 før du er ferdig! Krise liksom.. Når jeg er 32 har jeg fremdeles 35 år igjen å jobbe før jeg når pensjonsalderen.. har en utdannelse fra før, men ikke høyskoleutdannelse som jeg alltid har hatt en drøm om. Hvorfor skal en ikke kunne ta mer utdannelse uten kommentarer på det selv om en ikke er 22 lenger? Skal en bare stoppe opp når en når en viss alder? Har venninner som er single enda, mamma har sagt til meg at de bør helst treffe noen nå ellers er vel løpet kjørt for dem.. men det var vel sånn før i tiden, hvis du var 30, ugift og barnløs (altså peppermø) var det bare å innse sin skjebne.. godt tidene forandrer seg! En 30-åring er jo bare ungdommen:)
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå