Anonym bruker Skrevet 4. desember 2009 #1 Skrevet 4. desember 2009 her inne virker det som det skal veldig lite til før man får en kommentar som: "hva? ga du syltetøy til en 10 mnd gammel baby? jeg er glad du ikke er min mamma! du skulle aldri hatt barn!" (satt litt på spissen) men hva mener DU skal ligge i grunn for at man skal være en såkalt "god" mor? eller hva føler du at du gjør som får deg til å blomstre som mamma?
Anonym bruker Skrevet 4. desember 2009 #2 Skrevet 4. desember 2009 Hmm. En god mor er vel ei som gjør det aller beste hun kan for barnet sitt, på sin måte rett og slett. Nytter ikke å høre på hva alle her inne sier. Jeg leker masse og får jenta min til å le. Når jeg drar på jobb hver dag gråter hun. Går jeg på do gråter hun også. Litt mammadalt når jeg er i nærheten men det gjør igrunn ingenting )
Gjest MMJ Skrevet 4. desember 2009 #3 Skrevet 4. desember 2009 En god mor er så mangt. Men elsker du barnet ditt, vil du det beste for det. Handler ikke om om barnet får syltetøy på skiva eller en is på en tirsdag Vi er forskjellige alle mødrer, men en ting er vel likt, vi elsker barna våres over alt på denne jord
Gjest Skrevet 4. desember 2009 #4 Skrevet 4. desember 2009 Er vel egentlig ingen fasit på hva en god mor er. Men når man elsker barnet/barna sitt/sine over alt på denne jord, og gjør alt for at de skal ha det godt- så er vel det viktigste dekket! Og alle skjønner jo forhåpentligvis at rene klær, mat og en seng å sove i er faktorer enhver mor bør skaffe til barnet sitt! Sånne småting som mange pirker på her inne- er det ikke noen vits i å bry seg om! Alle har forskjellige måter å være mamma på! Og de fleste barn synes, at deres egen mamma er den beste i verden ;-)
AndreVonDrei Skrevet 4. desember 2009 #5 Skrevet 4. desember 2009 Definisjonen på en god mor for meg er, som skrevet over, at de elsker barnet sitt og vil det beste for det -åpenbart. Det som jeg også mener er essensielt er å kose seg med barna sine, ha det gøy med de, leke, få de til å le, være nysgjerrige sammen, lære de ting, se det lyser i øynene deres når de skjønner sammenhengen mellom duft og blomster, snø og kulde. At man er litt barn også og undrer seg på lik linje, ikke bare stresser, oppdrar og bruker masse tid på å lese ingredienselistene over enhver matvare. Det absolutt mest triste jeg ser er de som ikke evner å kose seg i mor/farsrollen eller med barna sine fordi andre ting tar helt overhånd. De som syntes barnebursdager er et pes (selvsagt er det slitsomt, men gud så moro lell!), jule"mysterier" er tåpelige og gir barna sine en lydbok istedet for å lese for de, fordi de ikke gidder... Jeg kjenner ikke mange av de, men noen forteller sånt om barna sine at jeg bare får lyst til å gråte og spørre om de vil ha barna sine hos oss på avlastning (noe vi også gjør fra tid til annen).
Anonym bruker Skrevet 4. desember 2009 #6 Skrevet 4. desember 2009 En god mor er en som viser sin kjærlighet til barnet... En som gir det mat, og god stell... En som oppdrar barnet sitt slik som en selv ble oppdratt... En som tar vare på hvert øybelikk med barnet... En god mor har også lov til å bli sur og sint og lei innimellom... En god mor har lov til å feile.. det er slik vi all lærer :-)
Anonym bruker Skrevet 4. desember 2009 #7 Skrevet 4. desember 2009 skal bare lage et skår i gleden for deg anonym 20:56 ........ Det at barnet gråter når du går betyr IKKE at du er en god mor, om man skal legge det i den kategorien så betyr det mer at du er en dårlig mor (MEN jeg tror IKKE du er en dårlig mor, jeg bare sier det fra en pedagogisk side) Et barn som er trygt, selvsikkert, som har fått mye oppmerksomhet, trygghet og kjærlighet fra mor synes faktisk ikke det gjør noe om mor går, fordi det VET at mamma ALLTID kommer tilbake. Et barn som gråter og protesterer når mor går, signaliserer et utrygt barn, mer enn at barnet er så fryktelig glad i mor. (selvom barnet selvfølgelig er glad i mor og selvfølgelig aldri VIL at mor skal gå. Håper dere skjønner hva jeg skriver)
Anonym bruker Skrevet 4. desember 2009 #8 Skrevet 4. desember 2009 -En god mor "ser" sitt barn og viser det kjærlighet. -Gir barnet trygge rammer og klare grenser. -Lever i nuet og griper dagen/øyeblikket. -Er en racer på Prøysens "du skal få en dag i morra" og flink til å telle til 10. -Kan gjøre små øyeblikk store og få frem lyset i barnas øyne -Kan også være trøtt og lei iblandt
Anonym bruker Skrevet 5. desember 2009 #9 Skrevet 5. desember 2009 Jeg sa ikke det da, gledesdreper. Jeg jobber fulltid, og når jeg tilbringer tid hjemme med ungen så er hun litt mammadalt om du skjønner? Virker som om hun ikke vil jeg skal gå. Mener du at ungen min er utrygg og ikke har fått nok oppmerksomhet, trygghet og kjærlighet fra meg? Hvis DET er pedagogikk, så er det helt på trynet, for det stemmer faktisk ikke. Å gråte slutter hun med engang jeg er gått og hun er sammen med faren sin.
Anonym bruker Skrevet 5. desember 2009 #10 Skrevet 5. desember 2009 Herregud, kvinnfolk her på DIB er helt umulige og dere VIL lese det værste. NEI! Jeg mente IKKE at barnet ditt ikke har fått nok trygghet, kjærlighet eller oppmerksomhet, jeg skrev at DET ER MER ET TEGN på det, enn at det er et tegn på et trygt barn. Skjønner? Igjen: Jeg mener IKKE at dette gjelder ditt barn, men det er en generell regel. Makan.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå