Min fødsel. Ikke helt som planlagt... (litt langt)

[Tigerlise&Anton prøver igjen]

...men med et fantastisk resultat :-)

 

Torsdag 26.11.09 møtte jeg opp på sykehuset for igangsetting. Fikk påmontert ctg-måler som jeg lå med først, deretter kom en lege og sjekket modning. Jeg hadde 2-3 cm åpning, og mormunnen var helt flat og moden. Det ble derfor bestemt at de skulle ta vannet, og håpte at det var nok til å få igang fødselen. Det kom ikke noe vann (hodet lå vel som en propp), men riene startet umiddelbart. Gikk en tur i sykehusgangene mens jeg ventet på mer action, og da jeg beveget føttene skal jeg si at vannet flommet, gitt :-) Måtte snart tilbake til fødeavdelinga, med våte buksebein, hehe. Etter en times tid tok riene seg kraftig opp, og kom nå med et par minutters mellomrom, og de varte ca. 1,5 min. Klarte ikke å slappe av mellom, så etter 2 timer anbefalte JM epidural. Babyen ble stresset, og fosterlyden var ikke like fin. Åpningen var fremdeles 2-3 cm.

 

Jeg fikk litt pause mellom riene da epiduralen begynte å virke, og den tok også toppene av dem. Etter nye 2 timer (ca. kl. 14) var åpningen hele 7 cm. Oh lykke!!! Riene kom etter hvert stadig sterkere igjen, og toppene varte og varte. JM var veldig fornøyd. Dette var rier som virkelig gjorde nytte, mente hun. Var selvfølgelig litt slitsomt, men jeg begynte å se en ende nå. Lå slik i ytterligere noen timer, men åpningen ville ikke bli mer enn 7-8 cm, og hodet stod status quo på samme sted som det hadde gjort hele dagen. Var lenket til sengen pga epiduralen, men prøvde å opp og stå og vugge på hoftene for å hjelpe hodet til å skru seg nedover fødselskanalen. Til ingen nytte... Prøvde å ligge litt på siden. Sinnsykt vondt, og det hjalp heller ikke. Lege ble tilkalt og sjekket meg. Han påstod at jeg hadde nesten full åpning, men at hodet ikke ville gå ned. Ville at jeg skulle prøve en time til. JM og JM-studenten var stadig på gangen og diskuterte mens jeg lå og pustet og peste meg gjennom riene. Nå var det lite pauser, og laaaange topper.

 

En time etter at legen hadde vært der sjekket JM meg igjen. "Nei, nå er jeg ikke enig med ham! Åpningen er jo fremdeles 7-8 cm" sa hun og gikk for å snakke med legen. Jeg hadde da hatt mer eller mindre intense rier i over 10 timer. De kom tilbake i samlet tropp. "Dette går ikke lenger, vi må ta keisersnitt". Jeg var egentlig ganske letta... Fikk komme på operasjonsstua en halvtime senere, og hadde da fått drypp som hemmet rieaktiviteten. Det var DEILIG! Keisersnittet gikk veldig bra, og mannen min fikk også være med frem til gutten ble forløst. Kl. 20.12 torsdag kveld plukket de ut ham, og han skrek med det samme. Gjett om jeg var glad da!!! Kirurgen plagdes litt med å få livmora til å trekke seg sammen, og måtte herje og styre en del, men etter et drypp ble det da greit. Mistet 1-1,5 liter blod, men klarer meg fint med litt jerntabletter.

 

JM og mannen min kom inn med prinsen en liten tur mens jeg ble sydd, så jeg fikk hilse på vidunderet :-) Etter et par timer på overvåkninga ble jeg trillet ned på rommet, og siden har jeg knapt vært borte fra min lille Anton. Jeg er nesten forelsket, og er fullstendig slått i bakken av morsfølelse! En slik lykke kan ikke beskrives!

 

Slik var altså min fødsel. Ikke helt som jeg hadde forventet, men tross alt en fin opplevelse. Veldig fornøyd med alle som hjalp meg under fødselen - jeg følte meg helt trygg. Og jeg er litt stolt av at jeg smilte meg gjennom hele dagen, fra første ri til siste sting! Ikke et vondt ord til noen. Stikk i strid med hva stakkars mannen min hadde trodd. Han forventet seg skyllebøtter og bannskap til den store gullmedaljen :-)

 

Til dere som går og venter: Lykke til! Premien er så fantastisk at det kan ikke beskrives!!! Jeg takker herved for meg her på bim. Har vært fint å bli kjent med dere, damer :-)

[ett til!]

Gratulerer så mye!kos deg masse med gutten din og ha en fin jul!

[Tigerlise&Anton prøver igjen]

Takk for det :-)

 

Glemte forresten de vitale målene: 4140 g, 53 cm og hodemål på 37. Og selvfølgelig helt perfekt!!! :-)

[3 små!:) Gutt, gutt og jente!]

Gratulerer med stor og fin gutt:) Kos dere videre!

[hønny-bunny]

Gratulerer,vi kommer til og savne deg her,men kose deg med godgutten du:-)))

[stasimor0603]

gratulerer så mye med lille og masse masse lykke i framtiden:-)

[Isadoramamma]

Ikke alltid ting blir som man har planlagt, men gikk jo bra tross alt:-)Gratulerer så mye med gutten! Lykke til framover:-)

[Hellobaby]

Spennende fødselshistorie! Gratulerer så mye til dere! Kos dere MASSE! :-))

[Tigerlise&Anton prøver igjen]

Ja, det går ikke an å planlegge hvordan fødselen skal bli. Det viktigste er at alt gikk bra, og gutten kom ut hel og frisk. Da er det uvesentlig for meg om det ble vaginal fødsel eller keisersnitt. Jeg er like glad i gullet mitt uansett <3

[Turbomamma<3<3<3]

Gratulerer så mye!! Det er herlig etterpå, og da er man jo i lykkerus! Tenker at det er så totalt verdt alt slitet!