Huff, jeg er så lei, trist og sliten...

[Anonym bruker]

Venter mitt andre barn om ca 10 uker og er sykemeldt pga lett svangerskapsforgiftning. Men jeg føler jeg får null forståelse og sympati fra samboer. Jeg står på som før, med klesvask, handling og div huslige gjøremål, i tillegg til at jeg må stå opp for å være med og levere barnet vårt i barnehagen hver morgen - samt hente.

 

Han er sliten når han kommer hjem fra jobb og går da ofte og legger seg 1-2 timer på tross av at vi har et soverom som MÅ pusses opp før babyen kommer. Han viser null initiativ, lite sympati og ser heller ikke ut til å bry seg spesielt med å kose og kjenne på magen. På toppen av det hele har han sagt at det er ok at faren hans kommer hit på nyåret - med åpen retur. Jeg kjenner at jeg klarer ikke stort mer.. Tar jeg det opp med han blir han bare sint og går....

 

Huff, måtte bare ha en utblåsning..

[Anonym bruker]

Jeg skjønner at du er sliten og hormonell, men jeg forstår faktisk mannen din også. At han er sliten etter arbeid. Hvorfor skal ikke han få lov til å slappe av. Syns ikke at husarbeid burde stå høyest på agendaen nå.

 

Hvorfor MÅ soverommet pusses opp før babyen kommer? Er det deres soverom? Om ikke så haster det jo sikkert ikke(?) Babyer pleier jo sove på foreldrenes rom den første tiden (Nå skal jo ikke jeg fortelle dere hva dere skal og ikke )

 

Hva er grunnen til at faren hans må komme akkurat da? Kan ikke du ringe svigerfar og snakke med han? Han har sikkert forståelse for det. Ellers så kan det kanskje bli stor hjelp i å ha han der(?)

 

 

[Anonym bruker]

Neinei, jeg er helt uenig med anonym over her!

Legger han seg en time eller to etter jobb? Ikke greit!

Ikke at husarbeid trenger å stå så høyt på listen, men om dere har blitt enige om at et rom skal pusses opp før fødselen så synes jeg det er slapt hvis han ikke gjør det. Dere har jo tross alt et barn allerede, så hvis han utsetter det til etter fødselen blir det jo større byrde på deg som da må ta deg av baby og barn.

Når det gjelder besøk kan du ganske enkelt sette foten ned om du vil. De aller fleste vil ha forståelse for det. Du trenger ikke gjøre noen stor sak utav det, eller få svigerfar til å føle seg uvelkommen, bare si du er sliten og at det hadde vært fint med litt ro.

Ta deg en prat med samboeren din og fortell ham hva du ønsker, han er sikkert bare ubetenksom og litt ego - som de fleste mannfolk;)

[Anonym bruker]

HI her.

 

Grunnen til at vi må pusse opp soverommet vårt er rett og slett for at vi må få plass til barnesenga der. Det rommet i ligger på nå har kun plass til vår seng og absolutt ingenting annet, så vi MÅ ha det rommet ferdig. Og han har jo begynt med å montere ned skap og fjerne gulvbelegg, slik at det må rett og slett ferdigstilles.

 

At faren hans kommer skyldes at det er første jula hans alene etter å ha mistet sin kone for kort tid siden. Men jeg synes det hadde vært lettere å forholde meg til det om jeg visste hvor lenge han ble, men det vil han jo ikke svare på... Han får komme, men jeg har bestemt meg for å ikke være noe vertinne og jeg kommer til å legge meg når jeg føler jeg har behov for det - rett og slett. Svigerfar er gammel så vi kan ikke regne med at han bidrar til noe her, verken av huslige ting eller barnepass. Men, han får ihvertfall lære seg å sette på kaffen selv. Sambo er jo på jobb på dagene og det er jeg som blir stuck med ham..

[Anonym bruker]

Det der vertinne-greiene er vi kvinner ganske gode til å legge på oss selv. Tror ikke noen blir fornærmet om du ikke disker opp med det ene og det andre, nei. Skjønner godt at mannen din vil ha faren sin hos seg denne føste julen han er alene, og det trenger ikke gå på bekostning av deg hvis du har et avslappet forhold til det hele.

Dette med sovingen midt på dagen og tregheten med oppussingen kan du derimot mase på ham for å få ham til å slutte med/gjøre, mener nå jeg.

[Anonym bruker]

Tenk på deg selv først og fremst, høres ut som om det er det eneste riktige. Jeg håper virkelig at mannen din skjønner det også og at han kan varte deg litt opp nå. Lykke til!