hvor går jeg fra her?(laaangt)

[candyland]

jeg har slitt med overspising i mange år, ihvertfall 10 år som jeg kan huske... før holdt jeg vekten nede med avføringstabletter og midlertidig faste(opptil 2 mnd om gangen)... har aldri vært tynn, men normal og rund. da jeg ble gravid veide jeg 70 kg, og noe av det første jeg spurte legen om da jeg fant ut att jeg var gravid, var hvordan jeg kunne slanke meg nå, men det kunne jeg jo ikke sa han... innen gutten min ble født veide jeg 102 kg, men tok det ikke så hardt, de kg skulle jo forsvinne med ammingen, men neida... gutten min ble tynnere og jeg like stor, var ikke nok næring i melka mi.... så måtte gi erstatning ved siden av amming for at han skulle følge vekstkurva. gikk ned til 93 kg etter fødsel. da jeg var ferdig å amme gikk jeg til legen og fikk reductil. etter 6 mnd hadde jeg gått ned 3 kg. så oppdaga jeg ketolyse, gikk ned til 72 kg....og opp igjen og ned igjen og opp igjen..... gikk opp og ned over 100 kg på ett og ett halvt år, og endte opp der jeg begynte... gikk til legen og spurte vat det er som feiler meg....han satte meg på en ny lavkarbo kur..... orka ikke tanken på mer kjøtt og egg, så meldte meg på grete roede og treningsenter isteden...og derfra har jeg bare gått opp! nå veier jeg 96 kg og nærmer meg raskt samme vekt som da jeg var høygravid, det var tre år siden.

 

Vet ikke hva jeg kan gjøre videre, er så fortvilt. har til og med prøvd å kaste opp maten min en periode, men da jeg begynte å kaste opp på jobb uprovosert, skjønte jeg att dette går jo ikke an. har en mor og en far som også sliter med overvekt, og har gjort det hele livet....pappa er profesjonell jojoslanker, og mor har gått jevnt opp til tross for att hun er oppvokst på div pulverkurer..... begge har hjerteproblemer, og mor sliter med dårlige knær, dårlige hofter og rygg, og må bruke c-pap(sovemaskin) bare for å få noe ut av den lille nattesøvnen hun får....

 

Vil så gjerne være ett forbilde for 3 åringen min, og gi han sunne matvaner. ikke sånn som mor som aldri spiste normal mat, kun nutrilett.... men jeg vet ikke hvordan jeg skal få det til. tør ikke engang å vise meg naken foran kjæresten min, fordi jeg skammer meg sånn for hvordan jeg ser ut... alle klærne mine er for trang, og magen henger bokstavelig talt utenfor buksa... trodde aldri jeg skulle la det gå så langt, men klarer ikke å skjerpe meg.... spiser glatt ett helt julebrød med smør, en hel hjemmelaga pizza og gjerne litt potetgull og sjokolade til dessert. det er ikke grenser for hvor mye mat jeg kan få i meg på kort tid. og selv om jeg vet att det er galt og att jeg ikke er sulten, så putter jeg maten i meg alikevel.... er så sykt deprimert når ingen ser meg, og føler at jeg ikke har noen å snakke med..... fleiper bare bort vekta mi blant andre, og prøver å spise noenlunde normalt blant folk, men er jeg alene har jeg ingen begrensninger.... hva kan jeg egentlig gjøre videre, føler jeg har prøvd alt:(

[Gjest]

Ernæringsfysiolog!

 

[Rampongi]

neimen kjære deg. sånn kan du jo ikke ha det. Modig du er som prøver alt for å gå ned. jeg håper virkelig du lykkes

 

Jeg har ikke noe peiliing på slikt, men kanskje du bruker mat som trøst for noe. Kanskje en samtalepartner ala psykolog kunne hjulpet deg med noe?

 

masse lykke til fine du!

[candyland]

hadde egentlig håpet litt på psykolog når jeg manna meg opp og dro til legen, men han satt meg jo bare på ny kur.... vet jo hva jeg må gjøre, det er jo så enkelt som spise ofte og sunt og trene....men det er ikke like enkelt i praksis..... er nok ganske sikker på att problemet sitter i hodet, for jeg spiser jo ikke fordi jeg er sulten.... går det an å bestille time med psykolog selv da?

 

....å nei, er nok ikke mye fint her i gården...