Hjerneslag..

[Anonym bruker]

Noen som har noe info om dette?

Hvem det rammer, hvordan det rammer?

Symptomer og konsekvenser?

[Anonym bruker]

Hørt om Google?

[Anonym bruker]

Kjære vene, google it! Et kjapt søk, å du får svar på det meste!

[Anonym bruker]

så frekke dere er.. kan dere ikke heller svare normalt.. eller la vær!

[Anonym bruker]

Jammen himmel og Jeremias da. Det er da bare å åpne www.google.no, skrive inn hjerneslag og så trykke Enter.

 

 

[Anonym bruker]

Hjerneslag

Ved hjerneslag blir en del av hjernen ødelagt på grunn av forstyrrelser i blodtilførselen.

 

Årsaker

Hjernen er avhengig av et jevnt tilsig av oksygenrikt blod, som strømmer via arteriene på siden av og bak i nakken, og opp i hodet. Selv de minste forstyrrelser i denne blodtransporten kan føre til svimmelhet og t.o.m. bevisstløshet. Redusert blodtilførsel som varer i mer enn et par minutter, fører til at nerveceller dør og et påfølgende hjerneslag. Ettersom nerveceller ikke er fornybare, er tapet permanent. Kroppen er imidlertid innrettet slik at andre celler kan ta over funksjonene til de døde nervecellene. På denne måten er det mulig å fungere som normalt også etter et slag.

 

Noen hjerneslag oppstår som resultat av blødning i en arterie i hjernen, men den vanligste årsaken til slag er at en eller flere arterier i hjernen er blitt blokkert av en blodpropp. Det forekommer, om enn sjelden, også at man får hjerneslag etter en hodeskade eller i forbindelse med hjernesvulst.

 

Faktorene som øker risikoen for hjerneslag, er de samme som bidrar til å skade blodbanene: høyt blodtrykk, høyt kolesterol og røyking. Jo eldre man blir, jo mer utsatt er man for å bli rammet av hjerneslag. Dette skyldes rett og slett at blodtilførselen til hjernen ikke er så pålitelig som den en gang var, når man kommer opp i årene. Hjerneslag er en av de mest utbredte årsakene til uførhet og dødsfall blant eldre.

 

Symptomer

Symptomene på at et hjerneslag har funnet sted, kan være forbigående eller permanente. De vanligste er muskellammelser i armer og ben, eller i halve ansiktet, snøvlete tale og/eller problemer med å svelge.

 

Noen opplever også at sanseapparatet forandres, f.eks. i form av synsforstyrrelser, at kontakten med en eller flere kroppsdeler opphører, balanseproblemer eller svimmelhet. Andre får kroniske helseproblemer etter et slag, som ubevegelighet og inkontinens.

 

Det er dessuten ganske vanlig at de såkalte høyere hjernefunksjonene blir svekket etter et slag. Dette kan innebære at man får problemer med å lese eller uttale ord riktig, at man mister kontrollen over følelsene sine, eller opptrer forvirret.

 

Enkelte forandrer personlighet fullstendig etter et hjerneslag. Alvorlige hjerneslag kan være livstruende.

 

Behandling

Omkring en fjerdedel av de slagrammede kommer seg igjen relativt raskt. En hjernescanning vil kunne lokalisere hvor slaget har vært, og hvilken type hjerneslag det har vært snakk om. Det er viktig at man får målt blodtrykket jevnlig etter et slag. For røykeres del er det av stor betydning at de stumper røyken.

 

Små doser aspirin (75-150 mg om dagen) kan forebygge at blodet klumper seg, og bidra til å redusere nye slag med opp mot 30 prosent.

 

Blodpropp skyldes ofte kolesterolansamlinger i arteriene. Når så er tilfelle, kan man ved hjelp at et inngrep få åpnet arteriene igjen kirurgisk.

 

Slagpasienter ender opp med reduserte eller ødelagte kroppsfunksjoner, og må lære seg nye måter å utføre daglige gjøremål på. I denne rehabiliteringsfasen kan både fysioterapi, ergoterapi og timer med en talepedagog være aktuelle tiltak. I tillegg er det av stor betydning at de nærmeste pårørende forsøker å motivere pasienten til å verdsette de evnene som ikke har blitt ødelagt eller påvirket av slaget, og ta dem i bruk på best mulig måte.

 

Rehabiliteringen kan ofte være en krevende og langvarig prosess, også for de pårørende. Dette skyldes ikke minst at mange slagrammede forandrer personlighet og oppleves som vanskelige å ha med å gjøre