Hva synes dere om veldig unge folk som planlegger/prøver..

[Anonym bruker]

Å få barn? Spesielt kan jeg ikke helt skjønne de som er veldig unge og planlegger å få flere enn et barn innen de er fylt 20. Er selv ung med et barn, men vil ikke ha neste før jobb, utdanning, bil og hus er på plass. Kanskje ikke før jeg er gift heller..

Henger ikke ut noen her, men jeg hadde ikke giddet to forholdsvis tette unger. Ikke på dette tidspunktet i livet.

[Anonym bruker]

Fikk mitt første barn tidlig, og tenkte som deg. Er glad for det nå.

 

Tror det handler om noe så enkelt som at unge hjerner ikke er like utviklet som voksne hjerner (fakta), og at man ikke er i stand til å forutse de langsiktige konsekvensene av valgene sine. Ofte går det veldig bra med ungene, men forholdene går dukken, og man blir alene. Det er krevende å få et forhold til å fungere så tidlig, og spesielt om det er barn i bildet, og resultatet kan bli en unødvendig tøff start på voksenlivet.

 

Men barn er jo en fin ting å ha i livet, som Hamsun sa.

[Anonym bruker]

Jeg er 23 år nå. Jeg er mor til to nydelige jenter. Og jeg angrer ingenting på å blir planlagt mor som 19-åring.

 

MEN, jeg tenkte for få dager siden på hvor voksen jeg følte meg da. Jeg var en drittunge. Tror faktisk jeg var mer på nivå med ungen min. Merket det på holdninger, interesser og rett og slett modenhet. Jeg tenker nok det samme om den 23 år gamle meg om fire år.

 

Det har gått glimrende med både unger og forhold til nå, men jeg hadde nok ikke gjort det samme igjen når jeg ser hvor barnslig jeg var.

[Meg,Vesla & Antonio:) + spire]

jeg er 19 og venter nr 2.. nr 1 var ikke planlagt men nr 2 var planlagt. vesla vil bli 3år rett etter babyen kommer.. jeg hadde nok ikke pøanlagt barn helt enda om jeg ikke hadde hatt en fra før men ville ikke ha så veldig stor alders forskjell mellom og vi kommer til å klare oss fint:)

[FrøkenSprøken]

Å planlegge nummer en før man er 20 år, og før man har fast jobb eller er godt igang med en utdannelse, synes jeg kanskje at grenser til dumskap til tider, men jeg synes det blir noe annet å planlegge nummer to.

 

Det vil si, jeg mener ikke at man bare skal "peise på" og ukritisk sette barn til verden, men jeg synes kanskje at det blir vel lenge å vente hvis man skal gjøre seg ferdig med utdannelsen, få seg hus, jobb og bil, være gift og alt det du nevner.

 

Vi fikk vår første det året jeg ble 20. Jeg hadde da begynt på en utdannelse som ikke passet for meg, og måtte derfor starte på nytt etter at barnet hadde blitt født. Samboeren min var på den tiden halvveis i mastergraden sin.

Barnet var langt fra planlagt, men jeg klarte ikke å ta abort.

 

 

Nå, fire år etter, venter vi nummer to. Denne gangen høyst planlagt.

 

Samboeren min er ferdigutdannet, og er 32 år gammel. Jeg er ferdig med en bachellor nå til jul, men skal begynne på mastergraden min til høsten.

Vi har stabil økonomi, og et godt forhold. Vi eier bil, men ikke hus, og jeg har (naturlig nok) ikke jobb. Samboeren min har en trygg og godt betalt jobb.

 

Hvis vi skulle ha ventet til jeg var ferdigutdannet, hadde fått fast jodd, bygd oss hus m.m. måtte vi ha ventet til sønnen vår var nesten 10 år før vi fikk nestemann, og det synes jeg ikke er rettferdig overfor sønnen vår. Han fortjener å vokse opp med søsken, selv om han er så "uheldig" å bli født av en ung og uutdannet mor. (Samboeren min er jo verken ung eller uutdannet.)

 

 

 

Jeg forstår hva du mener, og jeg er til en viss grad enig med deg i at mange ikke tenker seg godt nok om før de setter barn til verden, men for vår del er dette et gjennomtenkt og reflektert valg, selv om vi ikke har "alt i boks".

Og bortsett fra at ungene våre må dele soverom i noen få år mens jeg studerer ferdig, så har de det like bra som alle andre barn;)

 

 

[Anonym bruker]

Nissemamma. Studerer du? Har du fast jobb? Er du ikke redd for av og til hva som skjer om forholdet ryker og du sitter igjen med to unger? Såklart er det ingen garanti for om et forhold ryker eller ei, uansett alder. Men jeg tror ganske sikkert at vi som er unge ofte har mer turbulente forhold enn de som er litt eldre enn oss og kanskje er lykkelige gift.

[Anonym bruker]

Det er nok litt av poenget mitt ja, Studentmamma. Jeg tror at mange setter barn til verden uten at det er kjempegodt planlagt. Ei jeg vet om er jobbsøker, like gammel som meg (20) og gravid med nr 2. Hun og mannen lever på en lønn. Men abort var ikke aktuelt. Det er liksom den "alt ordner seg" holdningen som plager meg litt. Når man såvidt har råd til å forsørge en liten familie på 3, er det ikke da litt egoistisk å sette fram nr 4?

[Meg,Vesla & Antonio:) + spire]

Jeg jobber som vikar akkurat nå for øyeblikket.. men forholde kan liksegodt ryke når man er 30 og har 2barn.. sitter jeg igjen alene med 2barn så gjøre jeg det, man kan ikke tenke slik heller. vi er forlovet og har tenkt å gifte oss om 2år så selvfølgelig tenker jeg ikke på at forholde skal ryke.. men som sakt gjør det det så sitter jeg der med 2 å slik er det bare. man kan aldri være sikker på noe her i livet og man må tørre å gjøre ting for det..

[Anonym bruker]

"forholde kan liksegodt ryke når man er 30 og har 2barn.."

Hihi.. husker at jeg planla å leve resten av livet mitt med kjæresten min da jeg var 14, 16 og 17 år. Jeg er nå gift med en helt annen. HELDIGVIS!!

[Anonym bruker]

Lykkelig gift? Det er nok færre enn hva man tror.. Trodde mine foreldre hadde et bra forhold, men nå når jeg er blitt eldre er det slettes ikke slik som jeg har trodd i alle år. Mange som ikke går fra hverandre etter å ha vært gift i 30 år, som kanskje burde gjøre det..

 

Jeg er 20 og venter mitt første barn med samboer som er 26. Han har en sønn fra tidligere forhold som nå er i skolealder, men som han for øyeblikket ikke har omsorg over. Jeg er selvfølgelig redd for at forholdet skal ryke en dag, men det trenger jo slettes ikke å gjøre det. Frykten for å bli alenemor er der selvfølgelig, men det er den vel hos vært et realistisk mennesk.

 

Kanskje er mange forhold mer turbulent i ung alder, men det gjelder ikke alle. Ikke mye turbulens her hvertfall..

[Anonym bruker]

22:42 her igjen, glemte jo å svare på det hi spurte om, hehe.. Så jeg fortsetter..

 

Jeg prøvde også å bli gravid da jeg var i 18års alderen, dette var med den første kjæresten min. Skal ikke gå i detaljer på hvordan livsituasjonen, forholdet etc var da, men noe smart var det ikke. Jeg var vel babysyk og følte meg klar. Nå er jeg ikke så mange år eldre akkurat, men mye mer moden og har fått mye livserfaring på de få årene, allikevel er jeg mer engstelig for det å bli mor nå fordi jeg ikke ser så rosenrødt på alt lengre. Dette var ikke en planlagt graviditet, men jeg har troen på forholdet jeg er i nå og finner tryggheten jeg trenger i samboeren min, derfor var jeg aldri i tvil om å beholde barnet. Så får vi se hva fremtiden bringer

[Mamma`n til Will& Ailo]

Jeg syns synd på de .

 

Jeg syns det er trist at de har så hastverk med å bli voksene og ikke nyter ungdomstiden og starten av 20 årene ..

[Anonym bruker]

Jeg synes det er veldig rart å planlegge barn før man kan kjøpe sprit eller kjøre bil. Da er det en ting i hodet som har kopla litt ut.

 

Er selv ung mor (over 20) men det var ikke planlagt.

[Meg,Vesla & Antonio:) + spire]

jeg sier jo ikke at det aldri kan sje at forholde ryker men det kan faktisk skje uansett alder, å som jeg sa hadde jeg nok ikke planlagt å få barn så tidlig om jeg ikke hadde en fra før, å hun var ikke planlagt.. men vi har ikke noe turbulent ungdomsforhold. vi har det kjempe fint og det har vi alltid hatt:)

[Anonym bruker]

herregud altså! er det mulig... dere må da skjønne , "voksne folk" , at dere kan ikke dra alle under en kam! jeg er 19, har vært gravid 4 ganger, JA FIRE GANGER.... jeg har en frisk jente på snart 2 år, og har mistet alle de andre. jeg var 16 da jeg ble gravid, 17 når hun ble født. jeg bode da sammen med barnefar og vi har det supert! han har en ganske god jobb, så vi klarer oss supert på hans lønn. nå jobber jeg deltid, jenten går i barnehage, sambo jobber offshore og er vekke i 2 uker om gangen, vi har begge sertifikat og har det topp.

 

jeg vet om noen som er like gamle som meg, har en unge og bare krangler med barnefar! jeg synes jo synd i de fordi jeg ser at de ikke har det like bra som oss! jeg kjenner flere som er "alenemor" (barnefar har barnet hver 2. helg og en dag i uken som normalt). og de har tilpasset seg den tilværelsen og har det fint! de må leie en leilighet da, men det er jo ikke noe gale. vi ser for øvrig etter hus nå (bor i leilighet), jeg ønske rå bli gravid nå for å bli "ferdig" med det. da er det rundt 3 år mellom barna, og det synes jeg er en fin alder!

 

men jeg kan si en ting; jeg synes det ser rart ut når en på 35 år går gravid. jeg tenker at herlighet, stakkars den ungen som må ha så gamle foreldre! (jeg har foreldre på 40 år, som IKKE bor sammen) og jeg vet hvor kjekt jeg har hatt det oppover tidene med spreke unge foreldre som tuller og tøyser og har overskudd. mine venner har foreldre som er over 50 år, og det blir jo mine besteforeldre (de er i overkant av 60)

Ja, vi har vært unge foreldre hele slekten ;) hihi... men jeg har aldri sett på dette som noe negativt! det er bare POSITIVT , og jeg har alltid hatt lyst til å bli mor tidlig. (ikke så tidlig som 17 da, det var ikke planlagt)

 

men vær så snill, IKKE syns synd på unge foreldre. man tilvenner seg alt mulig, til og med det å bli mamma tidlig. vi elsker våre barn like mye! vi passer på våre barn like mye! vi er like gode foreldre som dere som er eldre.

[Anonym bruker]

Jeg fikk mine da jeg var 20 og 23. Høyst planlagt. Har aldri angret. Og det å "sitte igjen med to unger" kan da skje hvem som helst. Og i Norge er ikke akkurat det noe farlig. For en fordomsfull gjeng.

[Mamma`n til Will& Ailo]

Ja ,seff tilpasser man seg ,det gjør jo de fleste om de må! Men man er faktisk ikke mentalt sett voksen når man er 19 år .

 

Unge mødere kan og i fleste tilfeller er gode mødere ,men jeg ville aldri ha anbefalt en 18-19 å bli mor .

 

Dere unge mødere går glipp av veldig mye og da tenker jeg ikke bare på festing osv ,men på det og være fri ,ikke ha så stort ansvar og så mange bekymringer ,finne ut hvem man er osv .

 

Hvorfor så hastverk med å bli voksen ?

[Meg,Vesla & Antonio:) + spire]

Jeg har ikke noe hastverk, men jeg ble uplanlagt gravid som 16åring.. å nå ville vi gjerne ha søsken til henne. hadde nok ikke planlagt barn enda om jeg ikke hadde blitt uplanlagt gravid. jeg føler ikke at jeg går glipp av så mye egentlig jeg. jeg er derimot kjempe glad for vesla mi og syntes det var et kjempe fint uhell:)

[baby nr 3 på vei!]

Hei! Jeg fylte 20 år for et par uker siden. Jeg er 17 uker på veg med nr. 3 og har det supert! Selfølgelig er det slitsomt til tider, men ville det ikke vært det for en 30 åring også? Jeg venter barn nr. 3 med samme barnefar, vi har vært sammen i all evighet, og ser for meg at vi alltid kommer til å være det. Vi har kjøpt hus som nå er totalrenovert fra topp til tå og vi har hver sin bil. Jeg har termin med tredjemann på 3 års dagen til største jenta. Så jeg har ikke rukket å jobbe imellom svangerskap og fødsler. Har bare to år videregående skole, men skolen forsvinner ikke, den kan jeg ta igjen når jeg føler at barna er gamle nok til å ha full tid i bhg..Jeg er nå 20 år og er snart trebarns mor og føler meg heldig.! Jeg har hele livet foran meg med verdens beste familie og alt jeg trenger! Kunne ikke hatt det bedre! Synes det blir for dumt å si at det er synd i unge mødre som kaster bort livet sitt og ungdommen sin på å få barn.. Jeg synes meningen med livet er å ha en familie! Hvorfor vente??

[Anonym bruker]

Så lenge man innser at man ikke kan feste flere ganger i måneden lenger, så er det jo greit. Det er den mentale alderen det kommer an på.

Jeg blir kvalm av mødre (uansett alder) som skaffer seg barnevakt hver helg.

[baby nr 3 på vei!]

Jeg kan telle på ei hånd hvor mange ganger jeg har hatt barnevakt til mine barn. Måtte bare få lagt til det.

[Anonym bruker]

Vært sammen i all evighet? Hvor lenge er det når man er 20 år? Man har ikke helt objektivt tidsperspektiv når man er veldig ung. All evighet når man er 20 kan bety 5 år. Jeg var sammen med en fra jeg var 15 til jeg var 19, og TAKK GUD for at jeg tok til vettet og ikke slo meg til ro med han! Jeg er 29 år, og har vært i fast forhold mesteparten av DITT liv. Da kan vi begynne å snakke om "all evighet"

[Anonym bruker]

Alder er bare et tall. Ingen av dere 30.40-åringer har noen garantier for hva som skjer i morgen heller. Man klarer det man vil klare. Som dagen er skal din styrke være.

[baby nr 3 på vei!]

Dette innlegget skulle vært flytta over til kranglesiden..det var bare et uttrykk. Bra for deg ja om han ikke var den rette;) Nå bretta jeg ut hvordan mitt liv som 20 åring er og sier at jeg har det bra. Hva er da problemet? Er ditt liv så mye bedre enn mitt? Isåfall, hva er bedre?

[Anonym bruker]

Heier på baby nr.3 på vei. Ønsker jeg hadde fått nr. 3 tidligere også, da jeg fikk 1 og 2 tidlig. Men bra blir det uansett.