Gidder du å lese? Gutter altså..Mars VS venus..

[Anonym bruker]

Jeg og kjæresten min bor ikke sammen akkurat nå, men skal flytte sammen snart..

 

De dagene vi ikke er sammen, synes jeg at vi har så dårlig kontakt.

Feks igår kveld så skrev vi til hverandre på msn, og midt i en samtale så skriver han at han må stikke, og at vi snakkes. Sånn helt ut av det blå. Greit nok det..Men så sender jeg han 2 sms'er senere og spør hva han gjør og om han kan ringe meg, men får ikke svar..Har enda ikke fått svar! Hvis han bare hadde sovnet av eller noe igår, er det ikke normalt å skrive en meld å si dette når han våkner da, eller?

Hva synes dere? Overreagerer jeg?

 

Hvis det hadde vært MEG som ikke hadde svart han, så hadde han kommet til å ringe meg flere ganger osv, og nesten vært krakilsk.

 

Synes nesten det er ulike "regler" for oss i forholdet, noen regler for han og andre for meg.

 

Vi har hatt et tillitsproblem før, som førte til at det ble slutt mellom oss, og han har løyet MYE til meg, og tror han ennå gjør det.

Men det er jo bare sånne tåpelige og unødvendige løgner som jeg ikke skjønner HVORFOR han lyver om! Sånn som hvis jeg spør hvem som var med han dit og dit, så sier han Per og Pål. Men senere får jeg høre at Ola også var med. Ennå jeg kanskje ikke har noe imot denne Ola. Så hvorfor lyve og ødelegge tilliten på denne måten? Han lover bot og bedring hver gang han blir tatt i løgn, og det klarer han å holde en liten periode..Så er det liksom som om at han har "glemt" av at han har lovet å være ærlig om alt til meg, og begynner å lyve igjen..

 

Vet ikke helt hva jeg ville med dette innlegget, måtte bare få det ut!

[Anonym bruker]

Bare for å legge til..

 

Da jeg fant ut at jeg var gravid, ville jeg holde det for meg selv de første ukene, og det fortalte jeg kjæresten. Han sa at han også ville det, og godtok det.

 

Siden jeg ikke hadde motet meg opp til å si det til moren min, så ville jeg holde det hemmelig en stund, slik at hun fikk vite det før hele bygda liksom..

 

Jeg spurte han flereeee ganger om han hadde sagt det til NOEN, for da måtte han si det til meg hvem han hadde sagt det til. Men neida, han hadde vel ikke sagt det til noen han...

 

Senere fikk jeg vite at både søsteren, moren hans, bestemoren og flere visste det..

 

Han brånektet først da jeg konfronterte han med det, og fortsatte med å lyve meg rett opp i trynet. Men til slutt måtte han innrømme det, og det verste var at det var HAN som ble sur! Hallo, HAN ble sur?!!

 

Det var jo JEG som var blitt løyet til!

 

 

HI

[Gjest ->>-]

Du høres klengete og kontrollerende ut. Han høres ut som han er lei av det og finner det enklest å juge. Jeg trukke det har noe som helst med Mars og Venus å gjøre. Snakk sammen.

[Anonym bruker]

Hvor gamle er dere? Synes uansett uavhengig av alder at dette høres veldig umodent ut.

[Anonym bruker]

Du leter jo etter løgner......

 

Slapp av. Du vil aldri få full kontroll over alle deler av ett annet menneskes liv og levnet. Godta dette. En skal heller ikke ha en slik kontroll over andre.

 

Hvilken tillit er det han bryter ved å ikke fortelle at Ola var der i tillegg til Per og Pål?? Gjør det noen forskjell for deg? Gjør kjæresten din noe galt ved at Ola var der og han ikke sa akkurat dette? Dette har ikke med tillit og sannhet å gjøre, men mer ditt behov for oversikt og kontroll......

 

Om du kaver deg så mye opp for alt av små detaljer, så er det nesten ikke rart han ikke alltid forteller hele sannheten. For hva blir da reaksjonen, om det ikke samsvarer med hva du syns om saken? Jeg syns likevel han kunne sagt at han hadde fortalt om graviditeten til sin familie.

 

Ikke pirk i detaljer. Velg dine "kamper" med omhu, så du ikke blir anklagende og masete. DET er nemlig fryktelig slitsomt. Å være ærlig er ikke å fortelle hver minste detalj, men å oppføre seg tillitsverdig selv om en ikke sier alt. At en ikke har hemmeligheter om oppførsel som er skadelige for forholdet(som f eks utroskap osv), men at en likevel kan ha hemmeligheter om seg selv/i seg selv, som ikke gjør noen forskjell for andre. En har faktisk lov å ha sitt eget lille privatliv selv om en er i forhold. Og en må kunne prate med folk, uten å måtte avlegge full rapport hjemme.......

[Anonym bruker]

HI her..

 

Gunnen til at jeg kanskje har fått dette kontrolleringsbehovet, er vel fordi at han har løyet til meg så mye før, om alt.

 

Ja, det er ganske slitsomt..Men klarer liksom ikke slappe av.

 

Når jeg får høre at han har vært sammen med noen som han ikke har fortalt til meg, så begynner jeg å lure igjen..Hvorfor han holder dette "skjult". Alle har jo rett til sitt privatliv såklart, men jeg har liksom kjørt meg litt fast med kjæresten siden jeg ikke klarer å stole på han. Og siden jeg ikke klarer å stole på han, så blir det slik som nå..

 

Da begynner jeg å lure på hva han og denne Ola egentlig har gjort sammen siden han ikke sa noe, osv..

 

Min personlige mening er ihvertfall at alle som har vært i et forhold hvor tilliten har blitt brutt gang på gang, for jobbe mye mer ekstra med forholdet sitt etterpå for å få det til å fungere igjen. Og hvis det inngår å si hvem man er sammen, og hva man gjør, så sier man det også da.

 

Ihvertfall til tilliten har kommet på plass igjen, noe som kan ta tid, og noe som er vanskelig å reparere.

[Gjest ->>-]

Det er mulig du får tilbake tilliten ved å forlange detaljrapportering og bedrive etterkontroll, men jeg kan garantere at du mister ting som spontanitet, kjærlighet og annet smårusk som kan være hendig i et forhold.

 

Du kan ikke være i et fungerende forhold med noen du ikke stoler på. Enten velger man å gjøre det, eller så dropper man forholdet. Det er mulig å få profesjonell hjelp til å kommunisere om man ikke får det til på egen hånd.

[Anonym bruker]

Du kan VELGE å stole på andre, eller ikke å stole på andre. DU har et valg oppi dette, også. Så lenge du VELGER å ikke stole på ham, så kommer du aldri til å gjøre det, heller. Å stole på andre handler mer om å ha tillit til seg selv og sine evner til å tåle det om den du valgte å stole på svikter tilliten.

 

Du innrømmer jo her at du har fått dette kontrollbehovet, og føler du MÅ kontrollere. Hva oppnår du gjennom å gjøre dette til hovedsaken i forholdet? At både han og du trives bedre? Blir tilliten bedret med det? Og da skal du tenke litt mer langsiktig og bredere enn til den roen og tilfredsstillelsen du får i øyeblikket, når han forteller det du lurer på og at dine bekymringer var grunnløse.

 

Hvordan føles det for HAM å hele tiden må stå skolerett om alt han har foretatt seg? Hvor lenge orker han dette? Og hvordan har du det mens du lurer på hva han gjør på av "gale" ting? Hadde det føltes bedre om du ikke grublet på dette? Overlatt kontrollen over hans handlinger til ham? Og velge å stole på at han klarer å ta rette valg selv? Klarer du å styre hva han velger å gjøre ved å forhøre ham i detalj i etterkant? Eller utsetter du deg selv for den muligheten at du blir såret unødvendig?

 

Spør deg selv hva det er du får ut av å forhøre ham. Hvilken "premie"/tilfredsstillelse er det vil ha og tror du får utav det? Trenger du denne premien, eller et best mulig kjæresteforhold? Hva vil holde i lengden?

 

En ting skal du vite; å vektlegge det som faktisk er positivt, medfører at lysten til å gjøre det negative minker(det får ikke oppmerksomhet). Alle ønsker ros, og streber etter å få det. Men om en bare får oppmerkosmhet på det negative, så kan en jo bare fortsette med det. For da får en i det minste oppmerksomhet, selv om den er negativ......