Egosentrisk verdensbilde? (shedevils)

[Anonym bruker]

Jeg syns det er litt rystende, men mest trist å lese om alle egoismen her inne. Det virker som mange tror at når de får barn skal alle bare bry seg om mor og baby og sette livet på vent. Bestevenninner kan ikke reise til sin syke, gamle far som sitter alene i julen, en far kan ikke få stille opp i sin datters bursdag. Svigermødre forventes å vite akkurat hvordan de skal håndtere svigerdøtrene sine, noe som er en umulig oppgave. Man kan ikke kjøpe klær til barnebarna sine fordi de kan være stygge, billige, dyre eller være en taus beskyldning om fattigdom, udugelig økonomiføring, og umodenhet.

 

Dette var bare noen av dagens temaer, men hver dag er det noen som _fullstendig_ selvopptatt forventer at alt skal falle inn i det som er deres orden.

 

Er dere bare en gjeng egosentriske shedevils eller ser dere at ikke alle situasjoner er svart-hvitt og at andre mennesker har følelser og behov som er vel så viktige som deres?

 

Min bestevenninne bor 50 mil unna, og jeg klandrer henne ikke, for der har hun funnet kjærligheten, og det er det viktigste for meg. At jeg var alenemor og trengte hjelp og var sliten da hun flyttet skal da ikke gå på bekostning av henne! Nå har vi det begge kjempebra.

 

Min ekssvigermor som er farmor til sønnene mine, er en av mine aller nærmeste venninner, og min nåværende svigermor som mange sikkert ville irritert seg på er et fantastisk spennende menneske. Jeg er veldig glad i begge to.

 

Listen er lang, men poenget er: Er det mye storm i vannglass? Er det mye navlebeskuelse?

 

Jeg sier ikke at jeg er perfekt heller, men vil bare oppfordre til litt perspektiv.

[Anonym bruker]

Disse damene er nok ypperste-medlemmer av "Barnevognmafiaen". Meg, meg, meg og meg selv først, ingenting er så viktig som MEG og MITT!

[Anonym bruker]

*applaus*

[Anonym bruker]

Ja, dette har jeg også reagert litt på. Det å FORVENTE og ikke bare "skulle ønske" at en får det en vil ha. En kan ikke bli skuffet om andre har andre planer, når de ikke er forpliktet på noen måte til å stille opp. Folk må kunne si nei uten å oppleve at andre TYDELIG viser at dette ikke er godtatt.

 

Jeg opplevde dette. Min søster sa engang til meg "du sier alltid nei", uten å tenke over at jeg faktisk ikke hadde mer tid å ta av, slik at jeg kunne si ja. Jeg sa faktisk ja til altfor mye, og godtok at andre styrte min hverdag gjennom krav. Og lite var mine egne valg. Og da å få høre at en alltid sier nei, er faktisk sårt. Når skal en da få tid til seg selv, og sitt liv?

 

Jeg sliter med å huske å be om hjelp, der jeg vet mange tar det som en selvfølge å få hjelp;) Jeg er vant til å løse alt selv og å gjøre alt selv. Kanskje det har litt sammenheng med at jeg er aleneforsørger og alltid har vært det? I tillegg til personlighet og oppdragelse?

 

Jeg tenker at dette i tillegg har med generasjoner å gjøre; yngste voksne i dag er vel vant til å få mer hjelp og tilrettelegging? At en har mer rett på slikt? Jeg merker litt dette hos min tenåring; har krav på, skal ha, har rett til osv er ikke ukjente fraser fra den kanten;)

 

Nei, en må lære seg å ta ansvar for eget liv, og ikke forvente at andre løser det for en. En skal bli glad om andre kan eller tilbyr sin hjelp, men ikke forvente at andre skal.

[Anonym bruker]

"Jeg tenker at dette i tillegg har med generasjoner å gjøre; yngste voksne i dag er vel vant til å få mer hjelp og tilrettelegging? At en har mer rett på slikt? Jeg merker litt dette hos min tenåring; har krav på, skal ha, har rett til osv er ikke ukjente fraser fra den kanten;)"

 

Selvfølgelig er vi produkter av vår tid, og det er samfunnet generelt som har endret seg. Men samtidig fins det unntak. Jeg er 21 år, og har ikke hatt den tryggeste oppveksten, noe som har ført til at jeg veldig tidlig måtte ta ansvar for meg selv. At din tenåring bruker frasene har krav på, skal ha og har rett til mye, har vel kanskje med hva slags oppdragelse du har gitt ham/henne? Hvor mye han/hun har fått gratis ;P

 

Ellers må jeg si meg helt enig i innlegget ditt, HI. Økt økonomisk velstand og materialisme har vel en tendens til å gjøre folk navlebeskuende og egosentriske. Man må ikke lenger kjempe for tilværelsen, og man mister da evnen til å se livet i perspektiv, og lete etter en større sammenheng og noe utenfor seg selv.

[Berta_78]

Tror nok mange skriver seg litt varme her inne, og at folk skriver ekstremversjonen av det de mener. I tillegg er det utrolig mange som formulerer seg dårlig, og misforståelser som kroppsspråk kanskje ville ha oppklart ved vanlig samtale, blir stående som underlige og steile sannheter. Håper i alle fall virkeligheten ser annerledes ut enn man får inntrykk av her!

[Anonym bruker]

Berta_78: Ja, får virkelig håpe det er slik du beskriver. Det som skremmer meg er at når det ser slik ut på et forum hvor vi kan være anonyme og usensurerte, så må jo det være et ganske ærlig bilde av hvordan vi opplever verden?

 

Jeg vurderer sterkt å flytte til en annen del av verden...