Guttemødre med svigermor som irriterer!

[Verbena]

Jeg har tenkt endel på dette siden jeg så langt bare har gutter, vet jeg jo at jeg blir farmor en gang om mange år. Derfor har jeg alltid vært veldig bevist på hvordan jeg er i forhold til deres farmor, selvom hun irriterer meg grønn innimellom. Tenker som så at om jeg hadde kuttet henne ut (før bruddet med faren, nå har vi uansett bare sporadisk kontakt når det er noe helt spesielt som skjer) så hadde jeg med det lært guttene at det er greit for gutter å skyve bort sin egen mor til fordel for kjæresten og barn.

Man må gå inn for å finne en balanse alle kan leve med og vi har jo alle våre feil, det er noe moren til samboeren min sier å jeg er så glad for at vi er enige.

 

Flere som tenker som meg at om man har store konfikter med svigermor som dame så lærer man sine barn at det er greit å stenge seg selv ute om 20år?! Man vil jo veldig gjerne være en del av sine barns og barnebarnsliv.

 

Er en kjempe konflikt i familien til samboeren min mellom hans tante og fetterens samboer. Der får farmor og farfar ikke passe barna. Må si fra i god tid om besøk(helst mer enn en uke før å de bor nå i samme by). Hans familie hjalp til mye ved flytting, men det er sine hun lager selskap for. Ser at spesielt den eldste av barna blir usikker i forhold til hva som er greit, da h*n tydelig oppfatter konflikten. Det er også et søskenbarn som er gjevngammelt som er mye hos de felles besteforeldren. Og dette er logisk nok trist for oss andre å se på.

Å bare så det er sagt begge disse damene er noe helt for seg selv å har like stor del i konflikten. Ingen som er villige til å se mellom fingrene eller svelge noen kameler!

[Bunnies by night]

Jeg har i hvert fall fokus på at alle mennesker har både gode og dårlige sider, og når det kommer til familie så må man gjøre det beste ut av det:) Det jeg tenker mest på er hva jeg må huske når jeg en gang blir svigermor selv;) Ellers svelger jeg gjerne noen kameler - plager meg ikke nevneverdig:) Tenker at blir det en stor konflikt så taper alle parter på det.

 

Svigermor har endel råd hun gjerne kommer med(som er mer enn avleggs) så lar jeg det gå inn det ene øret og ut det andre - og takker for rådet. Hun mener det jo bare godt, så er det opp til oss om vi velger å følge det eller ikke:)

 

 

[Collette]

Jeg prøver å tenke slik som deg, men jeg klarer det bare ikke. Vet at du har rett, men jeg har kjempeproblemer med svigermor. Hun er stygg mot meg personlig og jeg blir lei meg når jeg tenker på henne. Det siste jeg vil i denne verden er at hun skal passe gutten vår. Huff.. Må skjerpe meg!

[Lykkelig med 2 søte små:)]

Nå har jeg et godt forhold til svigermoren min men det er enkelte ting som jeg blir litt irritert over...F.eks er de veldige flinke til å komme uanmeldt. Jeg liker å få beskjed litt i forkant. Om det så bare er 10min. De bor 20min unna så de hadde klart å gi beskjed.

 

Men jeg tenker at det er like greit å overse det litt fordi det er så lite og lage ugg om(vi har prøvd å si ifra men glir liksom ikke inn) plus at det er foreldrene til mannen min og jeg vil at vi og barna skal ha et godt forhold til de. Tar heller å fokuserer på dte positive.

 

Jeg tror at det er mange som klarer å se gjennom fingrene på ting som sin egen familie gjør, men ikke det svigerfamilien gjør.

 

Jeg har selv en sønn og ønsker ikke å bli behandlet som svigermor fra helvete når den tid kommer.. Trist hvis jeg ikke blir likestilt med mormor. Så godt det lar seg gjøre iallefall.

[UnePune äntligen hemma!]

Ja, det har jeg også tenkt på. Svigers kan være litt rare og korttenkte i blandt, men jeg har lært meg å leve med det og prøver å ikke la meg irritere. Trur ikke de kommer til å forandre seg nå likevel, så hvorfor bruke energi på det?! Men jeg lar meg ikke tråkke på lenger, og sier i fra med en gang om jeg synes det er verdt det. Heldigvis lager de ikke noe big deal ut av det, de prøver vel heller å ro seg unna, de få gangene jeg har måttet si noe =) Barna våre er kjempeheldige som har besteforeldre som bryr seg - og det trur jeg de kommer til å ha igjen for senere. Mine besteforeldre brydde seg ikke og klør seg i huet og lurer på hvorfor jeg ikke kommer oftere på besøk...

[Verbena]

Ja du burde jo virkelig besøke de UnePune, siden de har vært så fantastiske hele tiden =P

 

Tror egentlig det er mange som kunne hatt godt av å tenke litt på hva de orker å bruke energi på å krangle om altså!

[therehag]

det jeg tror mange svigermødre kunne ha tjenet på er bare å sette seg ned med svigerdatter og sønnen og spørre hva de syntes er greit og ikke greit. Si til de at de bare må si ifra hvis de føler at man går over grensen.

 

Jeg har en fin svigermor, men svelger jo noen kameler en gang i blandt. det gjør sikkert hun også. Men det er jo litt naturlig når hun ikke kjenner meg så godt som mine foreldre kjenner meg. Mine foreldre vet jo hvor grensa mi går, men er jo ikke like lett for svigermor;)

 

tror en av tingene er å ikke være redd for at mormor og morfar for mere tid med barnet før barnet i det hele tatt er født. Mange svigermødre taper nok på å være litt desperate på det punktet, og tar litt av;) Men jeg er av den oppfatning at det finnes like mange "dårlige" svigermødre" som "svigerdøttre". Men god og åpen kommunikasjon gjør underverker;)

[UnePune äntligen hemma!]

Har heldigvis slutta å ha så dårlig samvittighet for det! Hjalp veldig at mamma sa det til meg også =)

 

Jeg er nok en type som kan finne meg i endel...dvs ikke la det engasjere meg. Men er det noe jeg ikke vil finne meg i, så sier jeg klart i fra =) Så det er ikke det at jeg ikke tør si ifra, men dett er ikke alltid jeg gidder eller synes det er verdt det.

[Gjest]

Tro meg, jeg har tenkt masse på det. Men man kan vel lære av andres feil også, kan man ikke? Det er en god del ting min svigermor har gjort mot meg, som jeg aldri kommer til å gjøre mot min svigerdatter. Og min svigermor viser tydelig ovenfor barna at hun ikke respekterer meg og de regler jeg har for barna, selv i vårt hjem. DET skal jeg aldri gjøre.

Har tenkt veldig mye på det ettersom jeg blir helt klam av alle de negative kommentarene hun har til meg når de er her. Jeg ønsker vilkelig ikke å bli sånn. Men når jeg nå kjenner på kroppen hvordan det føles, så vet jeg at jeg aldri vil gjøre sånn mot mine kommende svigerdøtre. Bare håper at det ikke har motsatt effekt, at jeg faktisk blir for tilbakeholden..........

[Gjest]

Ser nå at jeg egentlig ikke svarte på spm ditt:-))

Jeg later som ingenting ovenfor barna, men det blir jo selvfølgelig til at jeg ikke springer ned døra hos dem ettersom jeg ikke orker alt det negative. Men de bor langt unna, så sånn sett begrenser omgangen seg litt uansett. Men andre ser at jeg oppfører meg stivere når de er sammen med oss, de går faktisk så langt som å si at jeg er nesten som en annen person når de er tilstede, litt dataprogrammert liksom. Så barna merker det sikkert uansett:-( Men bedre klarer jeg desverre ikke. Det er grenser for hvor mye dritt man kan ta og fremdeles smile og late som ingenting.

Men skulle ønske det ikke var sånn.