Anonym bruker Skrevet 3. desember 2009 #1 Skrevet 3. desember 2009 i går fortalte bestevenninna/fostersøstra/nabo at hun trodde hun ville reise hjem nordover til jul.. fordi faren hennes kom til å være alene i jula.,.. jeg ble lei meg.. og litt frustrert.. hun h adde jo akkurat kommet hjem derfra etter å ha vært der i 7uker.. faren hennes sliter veldig psykisk og bor på et eldrehjem.. hun besøkte han 3ganger i løpet av 7 uker.. nå plutselig vil hun hjem,for hun syns jo så synd i han,saken er at han klarer nesten ikke besøk.. hver gang hun er der,så blir han veldig angstfull.. Jeg vet hun lyger til meg.. for hun har nemlig fått tilbake gamle følelser for sin eks.. som hun har tilbrakt mer eller mindre hele tiden med de siste 2mndene... Nå er det sånn at jeg har en fødsel i vente.. om ca 25-30 dager.. min første.. og hun har hele svangerskapet vært helt gira,.. jippi gleder meg sånn og det skal b li så koselig.. skal hjelpe deg og vaske osv.. (så plaget med bekkenløsning at jeg går på krykker og fragmin) jeg måtte gråte litt for meg selv.. det er jo ikke sånn at jeg skal ha henne med på fødselen elns.. men føler meg lygd oppi ansiktet (bruker faren som unnskyldning) er jeg OVERhormonell kanskje?? jeg får alltids hjelp fra andre med ting som jeg ikke klarer selv til jeg får kroppen min tilbake.. men jeg føler at nå er det plutselig ikke noe stas med min lille baby for henne.. det viktigste er jo at HUN får pult på den gammle grisen hun liker (hun 25 han 41 ææsj) sorry blei langt innlegg.. måtte bare få det ut.. kom igjen dere spydige anonymer.. sing it to me
Mrs.HvorErNøkleneMine? Skrevet 3. desember 2009 #2 Skrevet 3. desember 2009 Du er nok ganske hormonell nå, så derfor føler du det slik.
Anonym bruker Skrevet 3. desember 2009 #3 Skrevet 3. desember 2009 Tror du må la venninna di får gjøre det hun føler er riktig, og ikke være så egoistisk. Flott at hun har vært entusiastisk hele svangerskapet, men det er DITT barn er det ikke? Selvfølgelig er det stas for henne. Og det du sier om kjæresten hennes er jo bare helt utrolig. Mulig hun er din beste venn, men er du hennes? For gode venner sier nemlig ikke sånt.
Gjest Skrevet 3. desember 2009 #4 Skrevet 3. desember 2009 Litt hormonell kanskje, men det er virkelig kvalmt naar det man tror er gode venner lyver enn midt i ansiktet.
Anonym bruker Skrevet 3. desember 2009 #5 Skrevet 3. desember 2009 Beklager, men ja: Du er egiostisk! Skjønner at du tenker på deg selv, men det må venninnen din også få lov til å gjøre. Så om hun vil besøke faren eller pule gamle menn så gjør hun det. For selv om du er gravid så er ikke ditt barn og din graviditet senter for dem rundt deg. De må fortsatt få leve sine liv uanvehgig av deg og ditt
Anonym bruker Skrevet 3. desember 2009 #6 Skrevet 3. desember 2009 Oida. Selvsagt forventer jeg at alle mine venninner skal sitte klar på venterommet når jeg føder. De skal glede seg like mye som meg. De får ikke lov til å dra noe sted en måned før termin, fordi de må være klar til å se min baby.
Anonym bruker Skrevet 3. desember 2009 #7 Skrevet 3. desember 2009 Selv om fødselen og barnet er det viktigste som skjer i ditt liv, er det ikke det viktigste som skjer i dine venners liv. Så, ja, dette synes jeg var en merkelig tankegang.
Anonym bruker Skrevet 3. desember 2009 #8 Skrevet 3. desember 2009 Synes du er litt selvsentrert, ja. Alt kretser ikke rundt din graviditet, og om hun hele veien har vært entusiastisk og støttende, så kanskje hun med god samvittighet nå kan tenke litt på bare seg selv. Det er du som får barn , ikke hun. For alt du vet, så kanskje det er litt sårt for henne å være tilskuer til at du opplever ditt livs største under, og ikke selv ha noe som gir henne den ekstra lille gnisten hun kan skje behøver. Du vet kanskje ikke alt hva som foregår i tankene hennes, du vet ikke hele historien. Og som du sier, hun skal jo ikke være med på fødselen, så hvorfor skal hun stå parat til når det måtte passe deg, og ikke reise slik hun vil?
småeinsteins Skrevet 3. desember 2009 #9 Skrevet 3. desember 2009 Huff, hormoner er "morsomme" saker, du.... Jeg skjønner hvordan du tenker, og jeg forstår at du synes det er sårt. Men samtidig: Hvordan bare _vet_ du at hun lyver deg opp i ansiktet? Kan det være at hun er der _først og fremst_ for en pappa som sliter, og at han kjæresten er "bonus"? At hun ikke har besøkt han mer, kan være fordi det er veldig tungt psykisk å forholde seg til noen man er veldig glad i, men som ikke er seg selv. Har selv en pappa med alzheimer, og syned et er kjempetungt å besøke han... Kanskje hun ikke ville fortelle deg om han kjæresten sin, fordi du har svært negative holdninger til han, og at hun dermed vil beskytte seg selv litt? Det er klart at hun som venninne synes det er stas at du skal ha liten baby - men det er DIN baby - og akkurat nå er det helt naturlig at din verden surrer rundt den lille - det er sånn det skal være, og helt normalt. HUN derimot, har et annet liv, et annet fokus (forelskelse? Bekymringer for pappan?) - og det er også helt OK! Jeg synes du skal forsøke å se bort fra hele greia.
Anonym bruker Skrevet 3. desember 2009 #10 Skrevet 3. desember 2009 For å si det sånn om hjan der gamle grisen som jeg sikter til.. grunne til at jeg ikke klarer han.. er enkel.. jeg måtte plukke opp bitene etter at han hadde vært og ødelagt jenta... 3selvmordsforsøk pga han.. ja kan ikke si jeg roper hurra for at de styrer sammen igjen... ja jeg er nok hormonell og egoistisk.. men blir jo skuffa når hun har sagt i flere mnder t hun skulle hjelpe meg.. jeje.. ikke noe å gjøre med det.. blir nå bare emosjonell.. ikke noe lett når man bor på en plass der man kjenner svært få mennesker.. og 1 av dine 2 venninner reiser avgårde.. det er jo som sagt ikke det største som skjer i hennes liv nei hehe.. jeg bare føler at alle skal føle det samme som meg.. urasjonelle hormoner..
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå