Bunnen er nådd....

[Anonym bruker]

Har hatt depresjoner i perioder over flere år og fått behandling for dette. Er ett år siden siste behandling og livet har vært kjempefint siden da - inntil nå. Møtte veggen igjen, og føler bare at verden hadde vært et bedre sted uten min tilstedeværelse. Planlegger på ingen måte å ta livet av meg, men akkurat nå hadde det vært så deilig å forsvinne fra alt..

Døden er et altoppslukende tema. Livredd for at det skal skje ungene noe samtidig som jeg er overbevist over at det kommer til å skje meg noe - som ikke gjør så mye. Hver gang jeg setter meg i bilen føler jeg det er flaks at alt gikk bra når jeg parkerer bilen vel hjemme igjen. Ikke fordi jeg har til hensikt med at det skal skje noe, men at noen skal kræsje med meg.

Forholdet hjemme går skikkelig dårlig. Jeg orker ikke sex eller annen nærhet - sambo tror selvfølgelig jeg er utro, ikke gla i han lengre osv.. Blir enda mer gærn av å prøve å forklare han hvordan jeg føler det..

 

Jeg er så sliten, så lei av å ikke være normal. Være den samboeren og mamman barna og mannen fortjener... Er så lei...

Medisiner løser ingenting.....

[Anonym bruker]

Nesten så det kunne vært meg som hadde skrevet alt detta.Har det akkurat på samme måte ,fikk noe antidepresiva ,men jeg tok dem ikke redd for å legge på meg ,da jeg har tendens til det.

Men ellers har vi det veldig likt.

Ikke lett å snakke med samboer om hvordan jeg har det ,han sier blir nok bedre,eneste han sier.Jeg får besøk av psykolog hver 3 uke ,men synes ikke det hjelper..

[Anonym bruker]

så leit å høre du føler det slik.

du skal vite at du ikke er alene!

Har du noen hobby, hva gjør deg glad? Hva gjør du på om dagene?

Går du hjemme, er du sykemeldt?

Liker du å hjelpe andre?

Nå nærmer det seg jul og det er mange som ikke har det så bra i denne tiden av året.

Er det noe du kan hjelpe andre med?

For å gjøre en tjeneste for noen andre, kan det hjelpe deg med å føle deg bedre. Få en livsglede.

 

Har du feks noen klær, ting etc hjemme som du vil gi bort. Se om du finner ut hvor frelsearmeen holder til der du bor. Eller fattighus, blåkors? Ta en tlf hvor du kan være frivillig hjelper?

 

Hvis ikke, tror jeg du bør finne frem en blokk og en penn, skriv ned følelsene dine. Få ned på papir dine tanker, hva som skjer i løpet av dagen, hva som plager deg, hva som helst. Les over det, og se om det er greit det du tenker?

Du skal vite det at jeg bryr meg om deg selv om jeg ikke vet hvem du er.

[Anonym bruker]

Jeg vil si dere er veldig svake mennesker. Problemer med å være mamma og samboer ?? haha da er man tydeligvis langt ute......

 

Ta dere sammen, voks opp, snakk med samboeren om problemene og rydd opp i hodet deres. Dette er noe dere burde tenkt på før dere fikk barn og samboer. Komme med slikt tull nå er ikke en unnskyldning.

[Anonym bruker]

11:04 si meg, er du helt korka!! det er lett for deg og si, du som sikkert aldrig har vært plaget med depresjoner! Det kan være mange andre grunner til depresjoner! Har du ikke noe mere intelligent og komme med, kan du holde kejften!

 

HI: Jeg skjønner godt hvordan du har dt. har lenge slitt med dette! gikk til psykolog lenge, og det hjalp ikke i det hele tatt. så jeg ser den.

og ikke har jeg noen familie og støtte meg til.

 

 

[Gjest]

SKJERP DEG du over her! Hvis du ikke har evne til å vise forståelse og respekt- kan du holde kjeft!

[Anonym bruker]

Må være vanskelig for hele familien. Du trenger hjelp. Er vel ikke lett å bli innlagt i dette landet, men hjelp må du uansett ha. Du har jo fått behandling før, så du vet sikkert hva som hjelper og hvor du skal henvende deg.

 

Lykke til

[Gjest]

Den var til 11:04 forresten!

[Anonym bruker]

oj oj.... du har vel aldri hatt depresjoner du da... siden du ikke kan forstå.. haha. Tullinger!!!

 

Man får jo depresjoner og angst enten fordi man er et veldig svakt menneske som ikke klarer å takle hverdagen og problemene. Eller så benytter man seg av Narkotika. Bruker man også anti dep medisiner vil man ha problemer med depresisioner, angst osv hele livet. Da klarer du ikke å takle det uten.

 

Så ja, dere er noen jævlig svake mennesker som bør heller få orden på livet deres. Dere har nemlig ingen sykdom, dette er selvpåført og da kan man også bli frisk igjen på egenhånd.

 

Så vennligst slutt å syt og klag her inne, for det er ingen som synes synd på dere og heller ingen som bryr seg om slike svake mennesker. Her er det ingen medlidenhet å hente!

[nasse nøffen]

håper du 1142 sitter å ler for at du terger folk, å ikke mener dette her...

 

jeg jobber innen barnepsykiatri, hvor små barn er deprimerte,,, flere av de har velfungerende familier i ryggen.. så ingen påvirkning der

 

du er uvitende og umoden

 

hvordan har ett barn på 8 år selvpåført seg dette??

hva med en på 30 som har blitt mobbet hele livet??

 

nei, dette var stygt skrevet

 

hilsen student, som har lært masse om dette temaet, og d er ikke så enkelt som du tror