Nype73 Skrevet 3. desember 2009 #1 Skrevet 3. desember 2009 Hei! Jeg skal snart flytte ut, sammen med dattern min. Det gruer jeg meg til, selv om jeg vet det er det riktige å gjøre. Nå er jeg fylt av motstridende følelser. Jeg har ikke hatt det bra i forholdet, men alikevel er jeg redd for å føle meg alene. Har ganske god økonomi, men gruer meg til å gjøre de innstrammingene som må til, osv, osv. Har noen lyst til å dele med meg, hva som ble bra etter at man ble alene? Hvor lang tid brukte dere på å komme over fasen hvor man kjenner selv helt utmattet av den minste lille ting? Jeg er forresten frem til å kunne ha det ryddig, ha, ha!!
Anonym bruker Skrevet 15. desember 2009 #2 Skrevet 15. desember 2009 Jeg gikk ikke fra min samboer, men ble forlatt etter ti år med to barn under tre år. Tror det er en stor forskjell på det å akseptere en situasjon du uforskyld er satt inn i og det å velge den selv. Tiden det tok for meg å komme inn i en rutine som fungerte var nesten et halvt år. Men alt er en vanesak, og man klarer det man vil. Men ikke tro alt vil gå like smertefritt som tidligere, det er mange krav man må slakke på. For min del betydde det arbeidstid, ikke hjemmelaget mat hver dag, mer rot osv. Hørtes ut som du flytter fra en rotekopp så for deg blir det kanskje bedre. Det som også blir bedre er at man får mer alenetid, om faren deler på omsorgen vel og merke. Har fått mye bedre tid til meg selv. Men husk at du må slakke på endel krav. Jeg gikk på en smell for jeg er en perfeksjonist, hadde ikke sett for meg at jeg måtte gå så på akkord med meg selv.
Anonym bruker Skrevet 30. desember 2009 #3 Skrevet 30. desember 2009 Hei! HI her. Tusen takk for at du svarte. Da skal jeg prøve å se frem mot sommerferien. Du har helt sikkert rett i at det tar tid for meg å få ting til å fungere.Jeg tolker det også som et råd å tenke nøye gjennom hva jeg velger å mindre forventinger til og hvor jeg senker kravene. Ellers kjenner jeg at jeg er klar til å bli singel. Har vært gjennom en prosess som har tatt et år. Frem og tilbake, tenking og terapi - så avgjørelsen er tatt. Jeg kjenner jeg blir frustrert over alle praktisk og følelsesmessig ting som må tas tak i. Men det er fint å se et lys i tunnelen, mens man jobber. Gjett om jeg gleder meg til sommeren..... Leetba
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå