Anonym bruker Skrevet 2. desember 2009 #1 Skrevet 2. desember 2009 blir sjokka av menneskene på luksus fellen. De tenker jo farsken meg ikke lenger en nesa. Er så overlykkelig over at vi betaler alt til rett tid. Null kreditt kort. Og null inkasso saker. Det er så deilig å tenke på.... må da gå an å tenke litt når man har stiftet familie.
Anonym bruker Skrevet 2. desember 2009 #2 Skrevet 2. desember 2009 Jeg vet. Mine foreldre gikk på den smellen da jeg var liten, og det var helt forjævlig å vokse opp med dem. De kjøpte alt til meg, helt til det en gang sa brått slutt og vi var blakke, og mistet hjemmet vårt. Ting betyr så lite. Men å ikke ha råd til mat, det er ikke greit. Jeg ville heller vært foruten alt jeg fikk de første 8-9 årene i livet mitt.
Lilleleen Skrevet 2. desember 2009 #3 Skrevet 2. desember 2009 Sitter å ser på det her også. Jeg klarer heller ikke helt å skjønne hvordan de klarer det. Skak kjøre seg så fælt. Men det er jo godt at de tar tak i det, selv om det er litt sent. Syntes veldig synd på dem som har det sånn, er nok flere enn man skulle tro som sliter med økonomi.
Anonym bruker Skrevet 2. desember 2009 #4 Skrevet 2. desember 2009 Tror det er mange i Norge som prøver å "kjøpe seg lykke", da går det jo spesielt ille hvis en finansierer dette med lånte penger fra kredittkort o.l.. Er takknemlig for at vi har orden på økonomien, spesielt når en ser folk som har rotet det sånn til for seg selv.
Anonym bruker Skrevet 2. desember 2009 #5 Skrevet 2. desember 2009 Vel, da vi snakket om luksusfellen sa mora mi faktisk at jeg burde ha deltatt i sparefellen, siden jeg er såpass sparsommelig... Vet ikke helt om det var noen god attest :-)
Anonym bruker Skrevet 2. desember 2009 #6 Skrevet 2. desember 2009 Sparefellen ja, hehe. Hvordan lære å sløse litt, kjøpe nytt brød istedenfor 3 dager gammelt kneippbrød osv:)
Anonym bruker Skrevet 2. desember 2009 #7 Skrevet 2. desember 2009 For noen år siden hadde jeg det slik. I stedet for å snakke med familien for kanskje å ordne et kortsiktig lån fikk jeg kredittkort. Så rakna hele økonomien pga uventa utgifter og min egen idioti. Jeg reagerte enda verre med å slutte å åpne post. Til slutt kom brevet fra kemneren og jeg måtte ta tak i det. Betalingsanmerkning er noe skikkelig dritt! Ikke kunne jeg få forsikring, ikke kunne jeg få abonnement på noe som helst, alt ble begrensa i forhold til "normalt liv". Ting man ikke tenker over stopper plutselig opp planer og ideer. Jeg tok meg i nakken og på det verste hadde jeg 186,- som ikke gikk til regninger og faste utgifter per måned. Men det gikk. Etter et år var gjelden slettet, men anmerkningen var der i to år til. JEG SKAL ALDRI FÅ ANMERKNING IGJEN!!! Traff en mann og gifta meg. Har nå hus, bil, bikkje og håper på barn. Vi har ikke god råd, men alle regninger er betalt til tiden. Vi har råd til å gå til tannlege, og skulle vaskemaskinen ryke så får vi alltids til å få tak i ny. Vi har ikke råd til ferier, spise ute, shoppe og lignende, men vi vet at vi får ned gjeld, sparekontoen vokser og vi har gode hjemmemiddager og finner på ting med barna til mannen min. Jeg vet at det kan være ille. Nå har jeg det bra. Har fortsatt ikke fått meg nytt kredittkort - og det skal jeg heller ikke få meg. Det er fort gjort å ta enkle løsninger, men passer du ikke på så blir de enkle løsningene fort noe av de verste og vanskeligste.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå