Hva tenker dere om de som...

[Anonym bruker]

forlater ektefelle for å flytte inn med en ny mann/kvinne?

 

Vurderer å gjøre det, og forventer reaksjoner. Føler meg også veldig egoistisk, men forholdet til min mann har vært helt forjævlig de siste årene, og han bryter meg ned. Jeg har trodd det var ungene som gjorde meg sliten, men når han har vært en del borte (fordi han driter i oss som sitter hjemme...) har jeg hatt det bedre på alle måter.

 

Jeg har IKKE noe på gang med en mann som bor i nærheten. Vi har pratet om det, men jeg har sagt at jeg vil gjøre alt for å ordne opp i ekteskapet og det har han akseptert.

 

Men min mann har ikke lyst til å ordne opp. Jeg har forandret ALT for å bli slik han ønsker. Huset er strøkent til enhver tid, jeg er kjempeglad og blid når han kommer hjem fra jobb, og har til og med ringt ham på jobb for å si at jeg er glad i ham (selv om det bare er halvhjertet), men får bare grynting tilbake. Til i dag når jeg prøvde å ha sex med ham (som han gang på gang har ytret ønske om), men fikk slengt i trynet at jeg er ei hore.

 

Vet det er stor sannsynlighet for at jeg ender opp alene, men...

 

Jeg er ikke redd for å bli alene med ungene, men jeg er veldig redd for hva folk skal si om meg.

 

Vurderer sterkt å flytte for meg selv og etterhvert bli sammen med denne andre mannen (som jeg har sterke følelser for).

 

Jeg har alltid vært den som har snakket høyest når det er snakk om samlivsbrudd og jeg har sagt at alle burde jobbe mer for å ordne opp, men nå vil jeg ta det tilbake altså. Jeg føler at jeg har gjort for mye for ham nå. Han bare slenger innom i blant for å ødelegge et i utgangspunktet godt humør.

 

Hva ville dere tenkt om meg? Hva ville dere selv gjort?

[Anonym bruker]

herregud,hadde jeg levd i et slikt ekteskap hadde jeg dratt for lengst!forandre hele deg og gjøre ting du egentlig ikke føler for bare for han??hva med deg da??er ikke du viktig oppi dette?

 

Drit nå faan oppi hva andre folk vil si!de vil snakke samme f hva som skjer eller ikke skjer.

 

for en drittmann du har!!

 

DRA!!!!

[Anonym bruker]

jeg ville kommet meg vekk fra den mannen du nå er med!

[Anonym bruker]

Drittmann ja... Er vel egentlig enig i det.

 

Han har skyldt på meg hele tiden for at det er blitt slik. Først fordi huset var for rotete, så jeg ryddet opp. Så fordi vi hadde for lite sex. Så jeg prøvde meg på ham (fikk nei når jeg ville- han ble sur når jeg sa nei når han ville), og så fordi jeg var så sur. Men etter at jeg møtte denne andre mannen har jeg vært i godt humør hele tiden, bare jeg tenker på ham, og om jeg får et smil av ham, smiler jeg selv hele dagen... Helt til min mann kommer hjem og er sur fordi jeg er glad...

 

Syns faktisk det er flaut å separeres, men jeg er litt flau nå også, for mange vet hvordan han er mot meg. SUKK!

 

HI

[Anonym bruker]

har noen av dere barn da?

[Anonym bruker]

Vi har to barn sammen. Jeg har i praksis vært alenemor for dem de siste to årene...

 

HI

[Anonym bruker]

huffda,. en han andre da, har han barn da?

[Gjest]

Jeg tenker negativt om dem som forlater ektefelle for å flytte direkte sammen med en ny partner. Jeg tenker ikke negativt om dem som forlater sin ektefelle som man har det bedritent med, for så å flytte for seg selv- og heller på et senere tidspunkt finne en ny partner.

[Anonym bruker]

Nei. Tror ikke at han har plass til andre personer enn seg selv i livet sitt

 

HI

[Anonym bruker]

Du bør forlate mannen din og skape et godt hjem for deg og barna dine, men du trenger vel ikke å involvere en annen mann av den grunn? Dere har ikke noe på gang skriver du, og hvorfor skal du rote han inn i deres nye liv. Først barna og så en ny mann etterhvert. Jeg ser ned på folk som ikke klarer å stå på egne ben uten en mann ved sin side, og sånn du beskriver situasjonen tar du en ny mann bare fordi du trenger det.

 

Vent med ny mann.

[Anonym bruker]

Hvis du hadde gått før du traff en annen og startet et nytt liv fordi mannen din ikke var god for deg hadde jeg støttet deg. Men når du ikke gjør det før du liksom har en annen du flytter rett inn fordømmer jeg deg nok litt mer. Da er du nok litt mer egoistisk enn du gir uttrykk for og ekteskapet var kanskje ikke så ille før du ble forelsket på ny. Det er veldig vanlig å sverte/finne feil når man har funnet en annen. Men må jo forsvare det man har gjort. Tror ekteskapet ditt ikke er helt så svart/hvitt som du gir inntrykk av. Hvorfor har du ikke gått før?

[Anonym bruker]

Ekteskapet har vært skikkelig ille, jo. Og jeg har tenkt lenge på å dra, men håper og håper på at det skal gå bedre. Det siste året har det helst vært slik at når jeg er hjemme, drar han ut for at vi skal slippe å være sammen. Så ille har det vært at vi har det bedre når en av oss ikke er hjemme.

 

Men det har jo blitt en "vane" å leve på den måten.

 

Bare at nå har jeg opplevd følelser jeg ikke kan huske å ha hatt for mannen min. Kanskje de var der for mange år siden, men det har jeg glemt. Og jeg vet det er lett å tro at gresset er grønnere på andre siden, og at det normalt ikke er det, men likevel... Og nå har jeg fått smaken på å være glad og fornøyd og å tenke positivt... Etter at jeg møtte ham, selv om vi aldri har gjort annet enn å prate sammen, har livet mitt tatt en ny vending. Jeg hadde glemt hvordan det var å glede seg til å stå opp om morgenen og ikke minst hva selvtillit er.

 

Og jeg kommer uansett ikke til å flytte direkte inn med en ny mann. Jeg vil bo for meg selv og evt bli sammen med denne mannen etterhvert. Jeg har unger, så jeg må selvsagt gå sakte fram. Men å tekste / snakke i telefonen / deite uten å inkludere ungene...

[Anonym bruker]

Jeg er HI forresten.

[Anonym bruker]

Min mann ble separert og flyttet sammen med meg 9 mnd etterpå, var sikkert mange som reagerte på det (spesielt siden svært mange ikke visste at de var separert, de måtte bo sammen i flere mnd før de fikk solgt huset). Bodde jo sammen et halvt år før han ble skilt. Men nå er det jo ikke slik at man ikke kan være sammen med noen som er separert i disse dager. Når et ektepar separeres er det som regel fordi det er enighet om skilsmisse.

 

Min manns foreldre var sjeleglade da det ble skilsmisse, for de hadde jo sett at sønnen ikke var lykkelig, så de har gjentatte ganger fortalt meg hvor glade de er for at han møtte akkurat meg og hvor lykkelig jeg gjør sønnen deres. Barn eller ikke barn, foreldre og omgivelser ser som regel at ting ikke er som de skal, og de vil jo bare det beste for deg/dere. Det er trolig hans families fordommer du kommer til å slite mest med.

 

Jeg tenker altså ikke negativt om personer som er raskt ute med ny partner, dette ford jeg vet at man som regel har vært singel lenge før man faktisk går til det skrittet å ta ut separasjonsbevilgning. Unntaket er dersom en nær venninne hadde blitt såret av mannen sin ved at han fant seg en ny med en gang, men det handler mer om lojalitet tror jeg.

 

Nå virker det jo som du ikke har tenkt til å flytte sammen med en gang, så ikke bekymre deg over det. Mannen din høres forresten ikke helt god ut, tror det er hans reaksjoner jeg ville vært mest nervøs for.