Krangling om barnets reiser ved samvær - jeg gir opp!!!!

[Mimsan]

Jeg har akkurat flyttet hjem til Norge med datteren min på 6 år. Saken var oppe i retten og jeg fikk en dom på at barnet fikk flytte med meg hjem. Hun har begynt på skolen her og alt fungerer bra for henne. Far har ingen samværsavtale, dommen sier kun at hun skal bo hos meg. Vi kan ikke kommunisere, og etter 4 år og 4 rettsaker siden bruddet er det ganske fastlåst mellom oss.

 

Siden aug har hun vært hos far annenhver helg. Det er 50 mil t/r (8 timer i bil t/r) altså 100 mil t/r pr helg. Han krever at jeg frakter henne opp og ned når hun skal dit. Jeg vil at vi skal gå i familierådgivning for å komme til en enighet, selvsagt til et kontor i nærheten av der vi nå bor i Norge. Han vil at vi går til kontoret i sverige. Jeg mener vi nå skal forholde oss til norske lover og regler, noe han ikke helt er enig i.

 

Hva skal jeg gjøre? Vi blir ikke enige. Hva slags 'rettigheter' har jeg? Kan han egentlig kreve noe som helst når han ikke engang har en samværsavtale? Jeg er rådløs og kjenner ikke det norske systemet. Vil helst unngå en ny rettsak.

 

Når det er sagt vil jeg jo aller mest at vi skal få i gang et godt sammarbeide, noe som selvsagt vil gagne datteren vår.

[Gjest Noelle]

Dette høres ikke greit ut for deg og din datter.

Men jeg tror at så lenge barnefar har erkjent farskap, har han også rett til samvær.

Det at hun må reise 100 mil hver gang hun skal besøke sin far, virker slitsomt for den lille jenta synes jeg, men hvis du skal følge norske lover og regler, har BF rett i at utgiftene på reise skal deles i to ( men da skal også deres inntekt tas med i betraktning), enten det eller at dere selv bytter på å hente bringe( 100 mil! Herregud!)

Når det gjelder familiværnkontor, mener jeg bestemt at rådgivningen skal foregå i barnets hjemby. Det er jeg ganske sikker på!

jeg forstår nokså godt hvordan du har det, sliter med godt og sunt samarbeid med BF selv. Men prøver hele tiden å holde fokus og tenke på hva som er minst belastende for min egen datter.

Og la meg understreke det, det betyr ikke å føye seg i ett og alt for fredens skyld. For meg ( i alle fall) betyr det å velge sine kamper jeg mener er avgjørende for min datters trivsel og trygghet.

Uansett, lykke til, du vil din datters beste og da får du også til en god løsning for henne!! )

[Vibe80]

Hvis du har hovedomsorgen og han ikke har samværsavtale så mener jeg det juridisk er slik at du kan bestemme om barnet får treffe far eller ikke. Ta en telefon til en advokat. Høres urimelig ut at han pålegger deg å bringe henne til og fra hver gang..

[Anonym bruker]

100 mil annenhver helg? Er dere spinville? Barnet må da bli sliten??

Du er ikke pliktig til å kjører frem og tilbake. Tror du må sette deg inn i alt av regler, og snakke med noen.

Faren til jentene mine bor 5 timer unna. De er hos han en langhelg i mnd. (torsdag til mandags morgen) Må da være mye bedre med en slik ordning.

[oslojente80 Mina f 07.09.06]

Jeg hadde aldri godtatt å stå for levering og henting begge veier. Uansett. så synes jeg det var veldig lang reising annenhver helg.

[Anonym bruker]

I følge regelverket skal mekling foregå i barnets bostedskommune. Dette betyr at barnefar må reise for å møte deg til mekling. Hvis ikke vil han ikke få melklingsattest og har i så fall lite å stille opp med.

 

Reiseutgiftene skal fordeles etter inntekt, men det er samværsforelder som skal stå for henting og bringing. Det står likevel skrevet at "bostedsforelder kan bli pålagt å medvirke". Dette gjelder feks i tilfeller hvor barnet skal ta fly alene. Da kan retten pålegge bostedsforelder å følge barnet til flyplassen.

 

I følge barneloven har barnet rett på samvær med begge foreldre. Du kan altså i teorien ikke hindre samvær. I praksis fungerer det slik at samværsforeldre uten skriftlig avtale, har ingenting å stille opp med. For å åpne rettsak må man ha en meklingsattest, og man bør også ha en skriftlig avtale hvor det står når en evt skulle ha hatt samvær. Dette betyr at han ikke vil komme noe sted som helst.

 

Personlig syns jeg ikke han kan hevde at du nekter ham samvær fordi du ikke er villig til å følge barnet frem og tilbake med 50 mil imellom dere. Dette er klassisk for samværsforeldre. Du har barnet tolv av fjorten dager, men da det kommer til de to dagene som er hans, så syns han at det er på sin plass at "du skal gjøre din del". Tror han at du tvinner tommeltotter i de tolv dagene han ikke ser dere?

 

Det du gjør er å få i gang en mekling. Enten møter han og gjør sitt for å få på plass en rimelig avtale hvor begge må bidra for å få ting til å skje, eller så møter han ikke, og da kaster du bare ballen over til ham og venter på hans initiativ. Han kommer ingen vei uten å ha møtt til mekling.

[Anonym bruker]

Du bestiller time til mekling i abrnets hjemkommune, så får det være opp til han om han møter opp eller ikke.