Plutselig angst - termin idag..

[erni]

Plutselig har det gått opp for meg hva jeg snart skal i gjennom. Føler meg helt skjelven, har ikke gruet meg før, men nå er jeg helt på randen. Har bare lyst til å grine. Gruer meg til smertene og at d kommer til å ta lang tid. Gleder meg såklart til alt er over og jeg får hilse på lille babyen.. Men er bare så redd nå.. Alle sier at det kommer til å gå fint - og det gjør det sikkert. Men er en lidelse å sitte her å kjenne etter, lure på om det skjer noe..også må jeg kanskje gå sånn her i 2 uker til hvis hun bestemmer seg for å vente me å komme ut.... er så ambivalent, vil på den ene siden føde NÅ og få det unnagjort, på dan andre siden vil jeg vente i det lengste og utsette det skumle..

 

Hadde aldri trodd jeg skulle bli så redd, har sett masse fødselsfilmer og elsker å høre om andre sine fødsler. synes det er det mest spennende i verden. Men nå som det er min tur har jeg lyst til å stikke halen mellom beina å liste meg bort....

 

flere som kjenner seg igjen??

[_Løvemamma_]

Jeg prøver å tenke at når denne førdselen setter i gang så er det ingen vei tilbake. Da er det bare å henge med som best jeg kan. Kroppen gjør jo det meste av se selv, det er jo ikke sånn at jeg kan gjøre det så veldig 'feil'. Det er helt sikkert kjempevondt (selv om det jo er noen få som sier det bare er fantastisk), men det er jo bare noen timer av et helt liv, og det er ikke sånne smerter som betyr at noe er feil, så sånn sett ikke så skummelt, bare vondt. Og når det hele er over får man den beste premien i verden

Dessuten finnes det epidural. I utgangspunktet vil jeg helst føde uten, men komer til å be jm gi beskjed når det er siste sjanse for å bestille epidural, i tilfelle jeg ombestemmer meg. Synes det er veldig betryggende å vite at jeg har muligheten

 

Så lenge du husker å puste så går det nok aldeles utmerket skal du se

[Clarsen*fødeklar*<3]

Kjenner meg igjen her jeg også.. De siste dagene har det gått opp for meg at jeg skal FØDE!!! Men velger å stole på kroppen. Forhåpentligvis så vet den hva den skal:) Så får jeg bare følge med.. Jeg gleder meg også,men har faktisk fått litt angst de siste dagene!

[Turbomamma<3<3<3]

Jeg har en merkelig evne til å ikke tenke for mye på det jeg, tar det bare som det kommer. Under fødselen sist også, så klarte jeg å ta hvert minutt for minutt, slik at jeg ikke tenkte for mye på det som skulle komme, bare leve i nuet som de sier..

Håper du ikke får for mye angst da, slik at det ødelegger opplevelsen. Ha tro på deg selv og kroppen din. Dette fikser du!!

[Nil]

Jeg er en kontrollfrik på alt i livet, men akkurat når det kommer til fødsel så kan vi ikke planlegge og vite hvordan det er/blir. Jeg har klart å innfinne meg med dette, og den første erkjennelsen var at jeg dør jo ikke av det.. ;-) Mulig jeg får angst når det setter igang for alvor her, MEN en får prøve å slappe av og ta det som det kommer. Kroppen klarer det, vi er laget for det! Tenk minst mulig, og la det stå til! Vi klarer det, og husk det er fagfolk tilstede og hjelper oss igjennom det :-) Lykke til alle fødeklare, dette går kjempe fint.

[Lykketrollet 05♂+06♀+10♀]

det der går kjempefint! Det trenger ikke å bli noe grusom opplevelse. Ikke alle fødsler er lange og tunge. Ikke alle fødsler er smertefulle og vonde. Jeg far hatt to fantastiske fødsler, og jeg gleder meg voldsomt til å få føde igjen. Syns det er utelukkende positivt, og en fantastisk opplevelse. Jeg kan ikke love deg en slik fødsel, men tenkdet kan faktisk bli sånn også )

Lykke til i hvert fall!

[Huldretussa ' en av hver sort']

Hehe, psyken din som spiller deg et puss nå. Har fortsatt 6 uker til termin, men må innrømme jeg også gruer meg litt til fødselen av og til (har født før, så har en anelse om hva jeg går til). Men foreløpig klarer jeg å skyve tankene vekk, er jo "lenge" til. Men er liksom noe magisk ved å nå termin dato, og man vet at ting kommer til å skje veldig snart og det blir verre å skyve bort tankene. Jeg trøster meg med at damer har født i tusenvis av år uten sykehus og all slags smertelindring, så da skal søren meg jeg også klare det! Stol på kroppen din, den er tross alt laget for dette. Ja, det gjør vondt , men smerten er borte så snart babyen er ute, og det er så absolutt verdt det. Og for min egen del var smerten en del av motivasjonen til å fullføre, motivasjon til å jobbe skikkelig. Om å gjøre å få det overstått så fort som mulig. Og når man tenker på det, de fleste får jo mer enn ett barn, så SÅ ille er det faktisk ikke.

 

Og et tips mens du venter; det blir så vondt som det blir. Det kan du ikke gjøre noe med på dette tidspunktet (du får heller be om epidural, lystgass og alt som er når den tid kommer, hvis du får behov). Nå synes jeg du skal gjøre ting du liker, og fokusere på tiden ETTER fødsel. Den er mye lengre og triveligere enn selve fødselen:)

[yamamama]

Hei!

Jeg forstår deg så godt. De skal sette meg i gang 5 uker før tiden, rundt mandag14. Inntil nå så har fødselen vært så langt unna at jeg ikke har forholdt meg til den. Men nå som det begynner å nærme seg så har jeg begynt å kjenne etter... Jeg var på fødselsforberedende kurs i går, og jordmor kom med en fin metafor: Forestill deg en stabel med bøker, og for hver ri så forsvinner en bok til fra høyden. Du vet ikke hvor høy den er, men du vet at den boken/rien er du ferdig med... Husk også at vi får pause mellom riene, som forhåpentligvis vil gi oss det overskuddet vi trenger til å takle neste ri. Kanskje det at vi gruer oss litt gjør at vi blir bedre forberedt til fødselen..? Husk at angst ikke er farlig, men en naturlig reaksjon.. Ikke vær redd for tankene, bare erkjenn at de er der og ikke heng deg så mye opp i dem. Når jeg er litt engstelig så legger jeg meg ned og prøver å fokusere på pusten mens jeg holder meg på magen.. det hjelper meg å få fokus vekk fra skremmende tanker. Det ville jo også vært rart hvis vi ikke grudde oss litt.. Det er jo ingen som liker smerter (..med unntak fra wrestlingbrytere og machister;) Husk at du er ikke alene. Det er mange som passer godt på deg, og vi er mange i samme situasjon.. Lykke lykke til )

[Sugarbells med 2 jenter<3]

Dette går bra:-))

 

Jeg tenkte: Hva faan har jeg gjort?????

Da satt jeg ute å ringte til føden under de første riene:-o

Ingen vei tilbake gitt:-p Dette blir flott:-D

[erni]

Tusen takk for fine tilbakemeldinger. Kjenner meg litt roligere i dag.