Hvor viktig er venner for dere? Vi sliter litt..

[Anonym bruker]

... fordi vi har ikke mange venner, ihvertfall ikke vennepar. Det er nok fordi vi er veldig rolige av oss og drikker ikke så mye. Dessuten bor vi i ei bygd med veldig få å ta av. Vi finner på ting med folk, har til og med vært på to utenlandsferier med vennepar. Men i hverdagen syns jeg det er minimalt med kontakt.

 

Det blir litt stusselig av og til, og jeg kjenner det knyter seg i magen når folk snakker om alle vennene de har, og alt besøket de har hjemme hele tida, og at venner er viktigere enn familien. Er vi mislykkede da, som har begrenset med venner og syns at familie er minst like viktig?

[Pinklady og Amalie]

Jeg prioriterer famile,venner er veldig viktig for meg, men familien først

[Gjest]

Ja takk, begge deler:) Familie er viktig, men venner er også viktig. De kan, for meg, ikke sammenlignes og settes opp mot hverandre. Begge deler er like flott på hver sin måte:)

[Anonym bruker]

Familie først.

[Anonym bruker]

Vi og har få venner/vennepar.. Har vel kanskje ett her vi bor, men de har ikke barn, så da blir det liksom til at vi har så forskjellige interesser..

 

I tillegg sliter mannen min psykisk.. Har sosial angst, og det hjelper liksom ikke helt på det heller.. Blir oftest til at jeg må dra alene på sånne par-ting, og det er ikke så gøy, så da hender det at jeg backer ut uansett..

[Anonym bruker]

Familie kommer før alt, men venner er også utrolig viktig!!

 

Vi sliter med at vi har få venner, og ingen vennepar!! Har mistet en del etter jeg ble gravid, man kan trygt si jeg da fant ut hvem som er mine ekte venner!!!

 

Har så lyst på flere venner!!! Jeg har bare to som jeg er med! Jeg har kuttet ut mange pga dette var bare festevenner og det passer ikke til min livsstil nå lenger!!

 

 

[Anonym bruker]

Vi har heller ikke veldig mange venner/vennepar. Noen har vi såklart, men de fleste er sånne vi var på fest sammen med før vi fikk barn, og disse har nå "glemt" oss virker det som. Skulle tro en ble spedalsk av å få barn. Har et annet vennepar (min bestevenninne), men vi går nesten aldri sammen. Disse strever med å bli gravide, og har vel ikke så lyst å gå sammen med oss siden vi klarte å bli gravide veldig kjapt. Ikke vet jeg. Men litt trist er det!

 

Men må også si, at familie er HELT klart viktigst

[Anonym bruker]

Joda, venner er viktig, men i en travel hverdag så er det ikke så enkelt alltid å pleie vennskap. Gode vennskap tåler litt fravær har jeg oppdaget. Blir mest kontakt over telefon og på msn med venner i en travel hverdag. Vi har heller ingen felles vennepar, mannen er fra et annet sted, og vi er ikke så sosiale på fritiden, har så mye å henge fingrene i på hjemmebane. Jeg har venninner som har samboere/ ektemenn, men vi er alle travle så vi treffes skjeldent. Hender vi drar på fest eller har fest hjemme, men det er kansje 2-3 gang i året. Er vel enkelte livsfaser som er slik. Skulle gjerne had et vennepar vi kunne funnet på litt mer sammen med, men det er ikke så lett å¨få interesser til å klaffe alltid heller.

Vi er nok begge knyttet mer til familiene våre enn til venner i denne fasen i livet skal jeg innrømme. Jeg vil ikke si vi er mislykket på noen måte.

[Anonym bruker]

Huff, jeg skjønner det med sosial angst. Jeg sliter med det til tider, og ser hvordan det påvirker samboeren min. Ofte tar jeg meg selv i nakken og bare blir med uansett, for hans skyld. Det hjelper ikke å stenge seg inne, da blir det en ond sirkel. Men det spørs på hvor alvorlig det er, selvfølgelig.

HI

[Anonym bruker]

Det var gode ord, alle sammen! Føler vi er så alene når det gjelder dette, fordi en stor vennekrets er liksom er det nye symbolet på suksess i livet. Men det kan vel kanskje forandre seg når barna blir større og vi får større handlingsrom? Uansett, så vil alltid familie være viktigst for meg, tror jeg..

 

HI

[Anonym bruker]

Dere er ikke alene,men prioriterer heller å være med familien min,orker ikke det styret,ikke er det så vanvittig hyggelig heller,har 3 gode venninner,og det holder hvertfall for meg:D Har ikke det behovet for å være så veldig sosial heller,folk er forskjellige da...

[Lilje Sille ♀♀♂]

Hei på deg!

 

Ville bare nevne at dersom du ønsker å ha oftere besøk, så ta kontakt med dine venner og inviter dem! Problemet nå til dags er at folk har hver sin TV og hver sin lune stue som de ikke forlater uten skriftlig invitasjon.. Evt inviter deg selv hjem til dem.

I gamle dager gikk man stadig på besøk, ubedt. Nå er det ikke like vanlig.. Så det er fort gjort å bli litt ensom, men da må man nesten gjøre noe aktivt selv...

[Anonym bruker]

For meg så er vennene mine verdt gull. Vi er 5 par som er veldig sammensveiset, har spillkvelder, fester sammen og hytteturer Venninnene mine i disse parene har jeg kjent i mange år, stoler hundre prosent på dem og hadde ikke klart meg uten dem. De stiller alltid opp og gir råd.

Vi har fast to jenteturer i året, en på sommer og en på vinter. Er såååå glad i venninnene mine:))

[Anonym bruker]

Venner er kjempeviktig for meg. Har 5 nære venninner og 1 bestekompis. Men det er bare en av disse venninnene mine som har en mann som går veldig godt overens med min mann. Han har en ok tone med de andre også, men sånn kjempekjemi har vi bare med dette ene paret. Av mannens venner har vi et vennepar, jeg liker henne, men liker mine egne venninner enda bedre;)

 

Vi er endel sammen med et nabopar, og det er veldig hyggelig.

 

Familen betyr mye for meg, men en del anledninger foretrekker jeg å være med venner. F.eks lørdagskveld, nyttår osv. Går an å ha det morro selv om man har fått barn.

[Anonym bruker]

Vi har nesten ingen felles vennepar, men mange venner hver i sær..

 

Jeg bor langt fra min familie, og har svigerfamilie fra hvelete.. :-(

Uten vennene mine hadde jeg ikke klart meg... Livet kan være tøfft til tider...

 

Skulle ønskefamilien min bodde nærmere..

[Anonym bruker]

Har faktisk få venninner igjen.. 2 gode venninner + ei som også henger med oss når vi er sammen Jeg ser også på min storesøster ( 4 år eldre enn meg) som min venninne.. Jeg ser de faktisk ikke så ofte nå som vi har baby. Kanskje 2 ggr i mnd. Familien kommer først, sånn er det bare.

[Anonym bruker]

Venner er da for pokker ikke viktigere enn familien!? Hva er det for noe å komme å påstå?

 

Det er viktig å ha venner- men familien er viktigst- alltid!

 

 

[Anonym bruker]

Venner er kjempeviktig for meg.. Sto veldig langt unna familien min i mange år og da var det gull verdt å ha gode venner. De vennene jeg hadde i den tiden har jeg enda, samt en hel haug med nye venner.. Kjempeflott!!!

 

For min mann er familie alt så vi har også sterke bånd med hele hans familie og ja, huset er fult fra morgen til kveld.

 

Vil ikke si at dere er mislykka fordi dere ikke har så mange venner, kan bare være at dere ikke har møtt dem enda.

Trener dere? Er dere aktive medlemer i idretslag, korps, kor??

Der er det masse potensielle venner å finne, det er bare å satse litt.

 

 

[erteposen + 4]

Ja takk, begge deler. For meg dekker familie og venner helt ulike behov, og jeg merker vel det enda bedre nå når foreldrene mine drar på åra. I hverdagen er jo det vanskelig å være sammen med venner, men jeg går tur med en kompis en kveld i uka og mannen min går på konsert med en gjeng etter barna er i seng. Det jeg merker er at skal en holde kontakt og skape kontakt må en nesten invitere og stå litt på. Det gir meg energi å ha voksenselskap etter barna er i seng i helgene, ellers blir det sofasliting.

[Gjest]

Vi har flott familie på begge sider, men syns venner er minst like viktig. For meg er venner fredag og lørdag, mens familie er søndag og helligdager.

 

Ferier er det fordeler og ulemper med begge. Familie betyr avlastning med barna, mens venner betyr andre barn og mer tjohoi etter barnas sengetid.