Pappa vil jeg skal flytte hjem....

[Anonym bruker]

Han mener jeg ikke har noen god fremtid hos samboer, og at jeg må tenke nøye over hva jeg vil. Han mener jeg kan flytte hem og studere, så skal han og mamma betale utgiftene mine.. jeg er 23 år, og gravid med mitt første barn. ringene bestilte jeg og sambo i går, vi skal forlove oss... de vet ingenting om det heller... vet pappa bare vil meg godt, og han og mamma vet jeg har slitt litt med sambo, han har vært en rabagass... drikker mye og veldig glad i å feste... Men nå ser jeg store forandringer...

vet jeg og sambo kommer til å få et godt liv ilag, men likevel så får jeg så vondt inni meg når pappa sier sånt.. denne samtalen foregikk på sms, og han vil jeg skal komme hjem til helgen så han får prate alvor med meg...

ja, jeg er 23 år og er voksen, men dette var et slag i trynet...

[Anonym bruker]

Foredrene våre skjønner og ser som regel mer enn vi tror.

[Anonym bruker]

Noen ganger er det faktisk ikke så dumt å høre på foreldrene sine selv om man er voksen

[Anonym bruker]

Hi her.

Nei det er sant, jeg tar gledelig mot råd.. men her sitter jeg nygravid og nyforlovet.. hva kan jeg gjøre liksom...

[Anonym bruker]

Høre på faren din er et godt råd.

[Anonym bruker]

Jeg tror ikke foreldrene dine er så dumme, gitt.

Trolig har de helt rett i inntrykket av samboeren din, og det lureste er å høre på dem. Tviler starkt på at samboeren din er permanet bedre - og når det kommer en baby inn i bildet også kan du nok få deg noen overraskelser du helst ville ha vært foruten.

 

Du bør ihvertfall komme hjem i helgen og høre på hva faren din har å si. Og aller helst bør du følge rådet deres også. De vil deg det beste, og han fyren høres ut som bad news.

[Anonym bruker]

Da får du bare forklare faren din at du vil gi din forlovede en sjanse til å endre seg, dere(?) skal jo tross alt blir foreldre. Så får du takke faren din for at han har en dør åpen om du trenger det senere.

[Anonym bruker]

Hi her

Ja jeg får ta meg en tur hjem i helgen å høre hva han har å si.. Men de fleste ungdommer nå til dags er vel glad i å feste.. har festet stort sett hver helg jeg også, så syns det er rart hvis det er DET han vil snakke med meg om..

[Anonym bruker]

En venninne av meg opplevde noe av det samme. Hunskuffet foreldrene sine stort da hun ble gravid med en drikkefeldig fyr. Hun trodde selvsagt bare det beste om ham og at både hun og barnet skulle endre atferden hans. Det skjedde ikke. År har gått med utroskap, alkohol, narkotika, fyllekjøring, innbrudd, fengsel og gudene vet hva. Hun angrer nok bittert på at hun ikke hørte på foreldrene sine den gangen ja..

 

Min erfaring er at dersom foreldre faktisk går til det det skrittet at de advarer barna sine mot enkelte partnervalg, da er det seriøst. Foreldre flest lar ungene lære av sine egne feil.

 

Ønsker deg lykke til HI. Er glad det ikke er meg som skal fortelle foreldrene mine at jeg er gravid med en rabbagass..

[Anonym bruker]

Hi her

Synes det er rart de ikke har sagt noe før etter 5 år.. han har aldri vært i klammeri med politiet, innbrudd, fylleskjøring osv osv.. det er jo bare det at han drikker seg full i helgene. utro har han (så vidt meg bekjent) aldri vært, så det utelukker jeg helt

[Gjest]

Jeg hadde hørt på faren min,de voksne vet best,jeg angrer på hver gang min mor prøvde å få meg til å se ting,og jeg ikke ville se .Hun hadde rett.

Er din samboer glad i fest og drikke,så må du ikke tro at det forandrer seg fordi du har fått ring på fingeren. Tenk på den lille og deg selv.

Masse lykke til :-)

[Gjest]

Signerer 12:52. Det var et godt forslag.

[Anonym bruker]

Jeg ville også hørt på han, foreldre ser mer enn oss som er blinde av kjærlighet.

[Mammaen til Isak]

Lytt til pappaen din, og det uten å bli sint, sur eller gå i forsvar. La han/de snakke og si det du har på hjerte. La det synke inn før du evn sier det du måtte føle for.

Jeg angrer på at jeg ikke hørte på mine foreldre for mange år siden.

Det gjorde at jeg sitter med opplevelser i minne som jeg skulle vært foruten!

[mer enn bare mor]

jeg vil anbefale deg å bestemme dette helt selv. Du er voksen så du bør ha nok innsikt til ha en viss peiling på hvordan livet deres vil se ut om du fortsatt holder sammen med samboeren din. Eller om du flytter hjem igjen.

 

Noen ganger har foreldrene helt rett, mens andre ganger tar foreldrene feil i form av at de blant annet er for overbeskyttende. Det kommer vel litt an på hvordan foreldrene dine er`? og her er det kun du som kjenner de, så hva vi andre her svarer blir synsing.

 

man må gjøre det man selv tror er best, ikke det foreldre eller andre forventer av deg.

 

Du skriver at du ser forandringer i samboeren din - på hvilken måte? er det nok til at dere får et fint liv sammen?

 

[FrøkenSprøken]

Jeg vil anbefale deg å si tusen takk til dine foreldre for et generøst tilbud, men forklar dem at det er viktig for deg at ditt barn vokser opp med begge sine foreldre, og at selv om du ser at dette kan bli en utfordring, ønsker du å prøve. Det skylder du ditt ufødte barn.

 

(Dersom din samboer har slått deg, eller krenket deg dypt på andre måter stiller det seg selvfølgelig helt annerledes, men da forstår jeg ikke hvorfor du vil forlove og få barn med ham?)

 

 

Ofte har foreldre rett i det de sier, men ikke alltid. Jeg vil kanskje tro at det din far har en anelse om stemmer, og at du og din samboer ikke kommer til å få et lykkelig liv sammen, men det er jo fortsatt en mulighet for at han skal endre seg, og at dette skal gå bra?

Det finnes faktisk dem som endrer seg drastisk til det bedre når de får barn. Det er kanskje ikke mange, men de finnes. Hva har du å tape på å gi samboeren din litt tid? Du skal vel ikke studere før barnet er ett år uansett?

 

Så si til din far at du gjerne vil ta imot tilbudet hans dersom du føler et behov for det, men at du ikke vil gjøre noe forhastet, og derfor gjerne vil vente og se hvordan forholdet deres blir når barnet blir født.

 

 

Lykke til:)

[Anonym bruker]

Først vil jeg si at du er heldig som har så engasjerte foreldre! MEN, siden de er så engasjerte, så kan de komme til å være litt for overbeskyttende, også. Du er 23 år, og pr. def. voksen, du må få lov til å gjøre dine egne valg (og evt. feil). Vet jo ikke hvor mye sambo drikker og hvor mye han er innstilt på å endre livet sitt når han blir far. Hvor langt er du på vei, og hvor gammel er sambo? Mine foreldre dømte stort sett alt jeg gjorde inkl. mine menn nord og ned, men det gikk stort sett bra! Når det ikke gikk bra, ordnet jeg opp selv. Var like gammel som deg da jeg fikk min første. Står på nippet til å være der dine foreldre er, faktisk. Ville også hjulpet jentene mine hvis det skar seg, men ville oppfordret de til å gi det en sjangs først. Kan jo absolutt gjøre som flere her sier; takke for det flotte tilbudet, men vi prøver det ut.Barnefar kan jo faktisk bli super hvis han får litt tid på seg!

[Anonym bruker]

Syns du ska sette pris på tilbudet som foreldrene dine gir... Hadde aldri fått slik støtte hos help hos mine foreldre.

Du kan jo prøve ut hvordan det blir med samboer og skulle ting bli verre eller vanskelig kan du flytte hjem da,,,

[Anonym bruker]

Lytt til foreldrene dine, men lytt mest til egen magefølelse!

[Anonym bruker]

Jeg synes faren din kan være der for deg HVIS du trenger hans støtte om forholdet skjærer seg, men du kan da vel ikke flytte hjem fordi han mener det er best. Du kommer til å angre deg hvis du ikke gir forholdet en sjanse, tror jeg da. Men du må uansett kjenne på din magefølelse, ikke pappan din sin! Også må du kjenne på dine grenser og hva du føler, ikke de rundt deg. Lykke til

[Anonym bruker]

Jeg synes faren din kan være der for deg HVIS du trenger hans støtte om forholdet skjærer seg, men du kan da vel ikke flytte hjem fordi han mener det er best. Du kommer til å angre deg hvis du ikke gir forholdet en sjanse, tror jeg da. Men du må uansett kjenne på din magefølelse, ikke pappan din sin! Også må du kjenne på dine grenser og hva du føler, ikke de rundt deg. Lykke til

[Anonym bruker]

Hi her

 

Tusen takk for alle de flotte rådene jeg har fått her!

Jeg er 23 og sambo 25, og jeg er 4+4 på vei.. Han har aldri slått meg eller krenket meg på noen som helst slags måte. Saken er at han blir litt vèl nærgående på kvinner når han blir skikkelig full, og dette har de fått med seg.. For en stund siden gav jeg beskjed, skjer dette en gang til, så er det over. Og siden har han oppført seg. Stusser ikke et sekund på å gå fra han dersom det skjer igjen. Til helgen skal jeg si at siden jeg er gravid og vi venter barn, så får det holde med 1 fest i måneden frem til termin. Det mener jeg er rikelig nok. Og det får han fint bare innrette seg til.

 

Tilbake til min far... Jeg skal på besøk til dem i helgen. Og jeg vil jo veldig gjerne høre hva de har å si. Men jeg unner virkelig dette barnet å vokse opp med foreldre som er sammen, ikke som bor hver for seg.. Jeg vil gi dette forholdet en sjanse. Det kommer jeg til å si til han også. Barnet er veldig velkommen uansett, vi har prøvd ett og et halvt år på å bli gravide............... så det var planlagt......

[Anonym bruker]

Seriøst, kunne ikke din far sagt dette her FØR du ble gravid da?

[Anonym bruker]

Hi her

 

han er den type person som går å brygger på ting, og sier gjerne i fra når han har alkohol innenbords:( som i dag... men mamma snakket med han når han ble edru, og han mente det fortsatt.. De vet ikke jeg er gravid ennå........

[Anonym bruker]

siden dere har planlagt å få barn ilag så fortjener ungen at dere i det minste prøver å holde sammen.

 

slik jeg forstår det har han jo ikke gjort noe alt -jo han var for nærgående på kvinner i fylla, men har ikke vært slik etter du sa fra... da er det strengt tatt ikke god nok grunn for å gå fra han slik jeg ser det.. dette har tydeligvis ikke vært noe nytt for deg,og dere har likevel planlagt barn sammen. men nå plutselig vurderer du å flytte hjem igjen fordi faren din vil det?