Døpe eller ikke?

[Anonym bruker]

Nå er det slik at jeg ønsker å døpe vårt barn, sambo vil ikke. Baby kommer ikke før i slutten av mai så har heldigvis god tid til å diskutere!

 

Jeg er vokst opp med kristne foreldre, anser meg selv som tvilende kristen, om det gir noen mening. Jeg kan tro på mye av det som står i bibelen, men er også realist så det er mye jeg ikke kan tro. Men for meg er dåp mye mer enn tro! Det er også en fin tradisjon som jeg setter pris på. Har en sønn fra før som er døpt.

 

Sambo er ikke kristen. Hans foreldre er vel normalt kristne, han er døpt og konfirmert. Men tror ikke selv. Han mener at å skulle døpe barnet sitt er å lyve, altså å si at vi skal bringe dette barnet opp i en kristen tro når vi vet at vi ikke kommer til å følge dette opp.

 

Vi er begge ganske sta, men akkurat dette er noe jeg ikke vil bøye meg for! Huff, jeg ser meg gru på tiden da vi faktisk må ta stilling til dette, har jo tid nå, men om 6-7 mnd må vi jo bestemme oss!

 

 

Noen som har noen synspunkter å dele? Argumenter for eller imot??

[Anonym bruker]

Da synes jeg dere kan overlate valget til barnet.

Gi og med at du er en "tvilende kristen" så tror du vel heller ikke at barnet vil brenne i helvete hvis det ikke er døpt.

Så da kan dere vel vente til barnet er voksen nok til å ta livssynsvalg selv.

[Diddels]

I min samboers sin familie døpes alle barna uten å mukke, selv om de ikke fins kristne. I min familie har vi såkalte "kristne holdninger" uten å være praktiserende troende. Da jeg var femten valgte jeg å konfirmere med borgerlig fordi jeg syntes at kristendommen er for "hjernevaskede dustinger", men nå har jeg ikke lengre en slik korttenkt holdning til kristendommen.

 

Etter å ha vært i noen dåper så vil jeg si at jeg syntes det virker som om hovedbudskapet er å ønske barna alt godt for fremtiden, en prest holdt en veldig fin tale om hvor heldige vi er som får velskapte barn med ti fingre og ti tær, og at ethvert barn er en fantastisk gave, ethvert liv et mirakel; og det syntes nok alle som sitter i salen, kristen eller ei! Det man gjør er ikke nødvendigvis å påtvinge barnet en religion, bare å be en "høyere kraft" (som de fleste kaller Gud, samme hvem/hva de tror det er) ta vare på/se til barnet ditt. Jeg synes virkelig ikke det er noe galt i det. Dessuten er jo dåp (og navnefest også) en ypperlig måte å samle familien rundt den lille på, slik at de også litt langt ute i slekten kan se den.

 

På en annen side, hvis din samboer føles sterkt ubehag ved å døpe barnet deres, og at han påtvinger det en religion som han synes er uetisk og foreldet, så er det kanskje bedre å la være?

[Anonym bruker]

Jeg synes ikke man kan tvinge en som ikke er religiøs til å love en kristen oppdragelse mot bedre vitende. Det er hykleri og gjør religionen meningsløs. Å døpe et barn er en alvorlig, og religiøs, handling, ikke noe "en bare gjør". La heller barnet velge selv når det er gammelt nok:)

[Efua Menu♥ Gutetvillingar]

Det er mange fine ting med ein dåp, men ein kjem ikkje utanom hovudpoenget: at barnet blir opptatt i guds rike og fadderane forpliktar seg til å oppdra barna i den kristne tru. Har ein ven som ikkje ville døype barna sine, men sambo ville. Dei valgte kvar sin fadder. Til fyrste barnet valde faren ein muslim, til det andre ein ateist. Kva er poenget med det liksom?