Sterilt hjem & småfortvila mamma - Hjelp!

[FruTB]

Lille Bo på 1 år har alltid vært en aktiv, nysgjerrig ut utforskende liten tass, men nå begynner det å bli ekstremt her.

 

Julepynten, som jeg tok frem for 2 dager siden, er allerede revet ned - og jeg kjenner at jeg blir opprinnelig trist! Er det virkelig ikke mulig å kombinere et pent hjem med små barn?

 

Nå rekker han opp til vinduskarmen også, og rev akkurat ned lysestaker med levende lys og to blomsterpotter. Takk for den starten på dagen!

 

Vi kan ikke ha noen ting i de tre nederste bokhyllene, ALLE skuffer og skap er barnesikret, og de som vi ikke fikk til å sikre måtte vi skru igjen. Vi kan ikke ha noen ting på salongbordet, og gardinene er hengt opp i en improvisatorisk løsning. TV-en og tv-boksen blir skrudd av i ett sett og restartet alt for mange ganger i løpet av en dag, og gulvteppene er konstant i en stor krøll.

 

Han er ekstremt rask, for alt dette skjer uten at han er alene i rommet. Ikke er vi mye inne og kjeder oss om dagen heller, så jeg tror ikke det er grunnen. Har gode rutiner og er ute i 2-3 timer hver dag. Skal begynne i åpen barnehage over nyttår, og håper kanskje det hjelper litt ...

 

Men jeg synes det er så trist at jeg ikke kan ha det litt koselig her. Særlig nå i julen. Er det noen med samme problem som har klart å finne en løsning? Jeg har prøvd å si nei, bli sint, avlede, ta bort fra situasjonen, overse, ta tiden til hjelp og håpe at han blir lei - men _ingen ting_ hjelper. Han finner stadig på nye pøbelstreker (og han er jo så vidt fylt ett år, hvordan skal dette ende?)

 

Tips mottas med stor takk!

 

 

[Gjest]

Jeg setter mer pris å slippe å løpe etter barnet for å si "nei", eller stadig fjerne det fra forbudte områder, enn å ha et striglet og koselig hjem, så vi har ryddet bort alt som kunne ryddes vekk som ble et irritasjonsmoment når de var ca 8-9 mnd til 1,5 år. Da gav den verste plukkingen seg, og vi satt fram igjen tingene. Er jo bare en periode :-) Ta fra lys og juleduk om kvelden i stede du, så kan du kose deg med det da.

[Gjest]

Hei!

 

Vi har ei lita jente på 10 mnd som er i samme fase. Hun river i gardiner, tepper, duker og alt på bord osv som hun rekker.

Vinduskarmen er blåst for saker og ting, ledninger og annet nær gulvet er flyttet opp. Skuffer og skap er sikret og gulvene blir jevnlig støvsuget siden hun er en liten støvsuger selv.

 

Så klart kan det være slitsomt men jeg synes ikke det gjør så mye. Det er kun en kort periode dette og jeg gleder meg heller over at hun er aktiv og rørig. Tenker ikke så mye på alle pyntetingene jeg ikke får ha oppe nå til jul, men aller først og fremst sikkerheten hennes.

 

Hun er nyskjerrig og utvikler seg, og jeg er veldig glad for det. :-) Nå er huset sånn at det er trygt for henne, og det skjønner alle som kommer. At det ikke er duker å bordet på dagtid er mye bedre enn at hun river noe i hodet på seg selv.

 

Når kvelden kommer og hun er i seng, tar jeg frem duker, rydder gulvene for leker og tenner lys. :-) Så da kan man kose seg med julestemning i massevis!

 

Det var kanskje ikke så mye trøst, men vi er iallefall flere i samme situasjon. Det er jo en nødvendig fase de skal igjennom for å utvikle seg videre, og jeg er glad hun er aktiv. Det betyr hun er frisk. :-)

[* 5 om dagen *]

hmmm...nå har jeg hatt 5 unger, og aldri hatt dette som et stort problem.

men jeg har hatt lekegring i stua,frem til de var var ca 1 1/2 år.

her har jeg aldri tatt bort noen ting, og de har blitt vant til sånt, men jeg vet noen elsker å rive ned...og da er det avleding,og avleding som en må være bestemt på og gjøre hele tiden.

men det går over,sånn etterhvert, men kanskje ikke denne julen.....

[* 5 om dagen *]

lekegring = lekegrind

[Gjest]

Sorry, men sånn er de i den alderen... har ei på 15 mnd selv og hun er veldig nysjerrig! Men, hun skjønner nei. Noen ganger hører hun etter, andre ikke. Da tar vi henne fysisk unna og finner frem noe som hun kan leke med. Det er veldig lurt å ha en skuff med plastboller, lokk og plastskjeer eller sleiver i nederste kjøkkenskuff. Da kan de trøye seg litt mens du gjør det du skal på kjøkkenet. Ellers må jeg bare si at det går over. Det er liksom den alderen de utforsker alt de kan. En kan ikke ha levende lys og knuselige ting i den høyden at de får tak i det. En må bare tilpasse huset etter barna. De hyllene du ikke kan ha noe i, kan du fylle med bokser av ting som barnet KAN leke med. Bøker med knapper og musikk er veldig popp her om dagen og trøyer henne leeenge. Generellt er det leker med musikk som får henne til å bli interessert. Så de har vi liggende i en høyde så hun kan leke med de når hun vil. Lykke til! Om to år kan du pynte igjen... hehe...

 

Ps: et lite tips er å ta inn litt kvister og greiner, binde de så de henger over spisebordet feks og pynte med lys og julepynt. Dit rekker ikke ungene opp og vi får pynta litt.

[Piken på landet]

Enig med hun over her. Dette er en fase noen har, og det er nok ikke så mye du kan gjøre med det. Så da har du valget mellom å springe etter han konstant, eller å gjøre som du har gjort; renske området. Skjønner at det er kjipt, men det er jo ikke verdens undergang. Du har et sunt, aktivt og utforskende barn, noen ville gitt alt for å bytte med deg :-)

 

 

[Gjest]

Du kan jo avlede ham med lovlige aktiviteter hver gang han vil rive ned noe, slik at han finner ut at det finnes morsommere ting enn aa irritere mamma.

 

Eller du kan fjerne ulovlige fristelser og glede deg til neste jul.

[FruTB]

Ja, jeg forventer kanskje litt mye av ham :S

 

Alt "ulovlig" er allerede fjernet, bortsett fra dette i vinduskarmen da. Men der ante jeg virkelig ikke at han rakk opp enda! Føler bare at han er så ekstrem(!), og han _vet_ så godt at han ikke får lov. Ser det på hvordan han ser på meg før han går til "angrep".

 

Også sammenlikner jeg en del med mine venninner med barn i samme alder. Der får nemlig det meste stå i fred, og ungene (som er sunne, aktive og friske) bryr seg ikke nevneverdig om hjemmets ulovlige fristelser. Det får vår situasjon til å virke så, ja - ekstrem!

 

Men takk for svar. Jeg smører meg med tålmodighet mens jeg venter på at han skal bli lei!

[MintCondition]

Sitat fra boken Gode knep for småbarnsforeldre, av Elisabeth Gerhardsen;

 

"Ettåringen mangler ikke evnen til å lære. Hun lærer noe nytt hele tiden. Det hun mangler, er evnen til å stoppe seg selv eller kontrollere egne impulser. I tillegg mangler hun evnen til å kunne spå i nær fremtid, det vil si evnen til å kunne forutsi flere "ledd" fremover når hun har begynt med noe.

 

En ettåring ser verden omtrent som en serie lysbilder der hun til en hver tid bare greier å tenke et bilde fremover. Et ettåring som fingrer med stereoen, greier ikke i tankene å "spole frem filmen", slik at hun kan tenke over hva som vil skje til slutt hvis hun fortsetter å klå, som for eksempel at du blir sint. Hun ser stereoen, lyser opp, og tenker "Knapper!". Ivrig stabber hun bort til den. Først når fingrene når knappene, faller neste lysbilde på plass, som er at: "Nå kommer snart en voksen!", barnet ser forventningsfullt mot kjøkkendøra. Ganske riktig: Der står du i døra! I glede over at hun greide å forutsi at du ville komme, smiler hun bredt ved synes av det. Dette smilet springer ut av stolthet over å få rett, men tolkes gjerne feilaktig av voksne til å bety: "Ha, der lurte jeg deg!" eller: "Se hva jeg driver med, når du ikke følger med!".

 

Når hun har sett litt på deg slukner smilet. Nå har neste lysbilde falt på plass, nemlig at"Når sier mamma nei!". Dermed snur hun seg mot stereoen , rister iherdig med hodet og gjentar "Nei, ne-ei, ne-ei" for seg selv. Vel og merke men hun fortsatt trykke ivrig på knappene. Du blir enda mer irritert. Det er fort gjort å tenke: "Se der! Hun vet det er galt, men gjør det likevel!". Antakelig sier hun ikke nei fordi hun vet at hun gjør noe galt. Et nei i den alderen betyr som regel: "Den lyden de voksne lager når jeg tar på stereoen". Det betyr ikke det vi mener det betyr: "Gå vekk derfra, det har jeg sagt tusen ganger!".

 

Ditt lille avkom, som har stått og sagt "nei-ei" for seg selv, har nå fått neste lysbilde frem. "Nå kommer den voksne mot meg!" Hun snur seg, helst uten å ta fingrene vekk, og bryter ut i et smil over å se deg komme. Dette smilet betyr: "Der kommer du jo! Var det ikke det jeg visste!" Det er heller ingen ny provokasjon. Det betyr ikke: "Jeg synes det er så gøy å terge deg!"

 

Smilet slukner igjen raskt. Nå er neste melding kommet, en melding som forteller at nå kommer den voksne til å være sint å løfte henne vekk. Hun slipper stereoknappen og løper unna. Du sukker og sier noe slik som: Ja! Ikke hold på med stereoen" Det har mamma sagt". Du går inn på kjøkkenet igjen.

 

Et par minutter senere snur barnet ditt seg tilfeødigvis og får øye på stereoen. Hun lyser opp og tenker: "Knapper!" ....

 

En slik manglende evne til å tenke langt frem, sammen med en manglende evne til å la være å gjøre det hun har mest lyst til, MÅ resultere i et barn som igjen og igjen gjør ting som vi blir fortvilet og sinte over."

 

---

 

(Delvis sitat

Det ligger vel allerede i kortene at det å kjefte på ettåringer ikke har så mye for seg. De husker ikke hvor galt det vil gå til slutt, har problemer med å klare å tenke at hun skal la være før hun har begynt, og klarer ikke stoppe seg selv når de har begynt. Men man må jo drive med noe opplæring. Det sparer likevel mange for mye slit å fjerne ting som er fristende eller farlige, ting som de ikke klarer å ligge unna. F.eks. kan man sette sperre foran bøkene i bokhylla, ta platene bort fra gulvhøyde de månedene dette står på. Og sette en stol eller noe større og tyngre foran stereoen på dagtid. Osv. Men barn er forskjellige. Noen trykker aldri på stereoen eller drar bøker ut av bokhylla, mens andre nesten ikke gjør annet. Å undersøke ting er en medfødt tilnøyelighet som barn har og det går over etter noen måneder.

 

Barnet ditt lærer mest av å se på deg og etterligne det du gjør, og ikke så mye fra det du sier. Og barnet tar mye lettere imot beskjeder (sett ned den vasen) enn forbud (du får ikke lov til å løfte opp vasen). Når du har sagt et par ganger "sett ned vasen" og ingenting skjer så går du bort og "hjelper" barnet å sette den ned (fysisk, helst uten å være sint) og sier "Sånn ja", "bra" eller noe liknende når det har blitt slik du ville.

 

Å avlede er veldig effektivt. Utrop som "hvor er bamsen" virker veldig bra, når du ser at den lille er på vei mot TV, eller når hun gråter i frustrasjon fordi du har nektet henne å få noe. Gerhardsen sier til slutt at rådene er først og fremst ment som hjelp så ettåringene kommer gjennom dette klåfingrete stadie uten for mye frustrasjon.

[FruTB]

Der var den! Jeg hadde faktisk tenkt å spørre deg om den - husker du skrev den ned for leeenge siden, og tenker stadig på det (haha, skulle ikke tro det egentlig, sånn som jeg fremstiller problemene her:p)

 

Men veldig godt skrevet ja

[erteposen + 4]

Jeg har ikke ryddet bort noe særlig, men så har de ikke kommet opp til vinduskarmen. De stopper jo opp når en sier nei, men de er ikke i stand til å forstå sammenhengen mellom nei og handlingen. Pynt der barna ikke når tak i pynten, og ha lys i vinduet etter leggetid.

[MintCondition]

Ja, den der må jeg også dra frem og lese innimellom

 

Ikke at det hjelper mot knuste lysestaker, men dets etter ihvertfall ting litt i perspektiv...og forteller at DET GÅR OVER!

 

[Trollemor75]

Vi har hatt katt i 13 år, og han elsket å kaste ting ned fra møbler for å få oppmerksomhet så huset er allerede delvis barnesikker på et vis.

 

Det vi har gjort så langt (han er bare 9 mndr, men VELDIG aktiv) er å legge tunge møbler foran det som absolutt ikke skal røres (f. eks. salongbord foran flatskjerm-tv; skremmende hvor lett den kan veltes), samt tømmer hyller for det vi ikke vil at han skal ødelegge (de fineste tegneseriebøkene er flyttet på rommet vårt). Ellers får han tømme hyllene som han vil, og jeg følger etter og rydder. Han liker det nemlig best når han får rote selv, når det er på gulvet er det liksom ikke så gøy lenger. DVD-en er helt gjennomslevet, men det er greit.

 

Det er et par ting som er "NEI" ting: ikke putte fjernkontroll i munnen (nei, ikke i munnen), ikke klatre på peisen (nei, farlig), ikke putte avispapir i munnen. Det begynner å funke, etter flere uker der jeg sa nei og deretter fjernet han fysisk fra området og foreslo noe annet å leke med. Nå ser han på meg, og mesteparten av tiden går han til noe annet av seg selv.

 

Går jeg ut av stuen, putter jeg han i grinden.

 

Men at han ikke kan antaste katten har han ikke skjønt enda, de må foreløpig holdes i separate rom.

[Trollemor75]

Glemte å tilføye at vi dropper juletre og trolig det meste av juledekorasjoner i år. Synes det er koseligere å kunne la han bevege seg fritt enn å stresse med treet (som katten pleier å kaste ned 1. natt uansett, den må festes på veggen!) og annet pynt.

 

Vi får ta det igjen neste år, mange koselige Jul med Trollet i årene som kommer!

[Kjøttpølsa]

Jeg kan fortelle deg at om en del år vil dette være sjarmerende.

Viktig at du faktisk har kamera tilgjengelig slik at du får knipset bilder av disse episodene, for dette er glimrende konfirmasjonsbilder:-,)

 

En annen ting, så ja............dette er noe av baksiden med å ha barn men igjen så er dette en del av barnas utvikling.

 

Ønsker du alt å sitte fast bruker du superlim, fjerner alt eller bare godtar at slik som dette er det!

[Klara-Q <3 <3 <3 <3]

Når guttene våre (tvillinger) var små, var det totalt rensket her hjemme. De var ekstremt fingrete. Alle skuffer og skap skulle utforskes. Det som jeg ikke fikk barnesikring på måtte jeg tømme eller fylle med ting de kunne tuske med. Sportsteip var min beste venn; teipet kjøkkenstolene til bordbena, teipet igjen kjøleskapet og dolokket osv. Jeg måtte bare være kreativ. I og med at jeg hadde to stk. å passe på orket jeg rett og slett ikke å si nei, avlede osv. hele tiden. Da fikke jeg ikke gjort annet. Derfor innrettet jeg huset slik det ble levelig for nyskjerrige små og en små-sliten mor. Det såg ut som et bombenedslag her til hver tid, men det måtte jeg bare blåse i ( ikke lett når man i utgangspunktet liker å ha det fnt og ryddig rundt seg). Svigerfar sa det så fint en gang: er ikke så nøye med hva de gjør, bare de er "trottig". Det utsagnet trøstet jeg meg med mang en gang. Det var slitsomt når det sto på, og av og til føltes det ut som jeg var fanget i eget hjem da det var omtrent umulig å ta de med på besøk til andre. Sakte med sikkert glir denne perioden over. Guttene mine er fortsatt veldig nyskjerrig å ting og ekstremt lærevillige. Gode egenskaper det

 

 

[It's all about me]

Det er ikke rarat han kaster seg over tingene du setter fram når alt annet til enhver tid er fjernet eller låst inne.

1-åringer er nysgjerrige, liker å utforske og har godt av dette for utviklingen.

Så her står alt vi ikke er redd for eller som ikke koster mye framme.

Noen skuffer på kjøkkenet er fult lovlig å rote i og ta ting ut av.

Kjeleskapet er spennende å plukke på og helt greit.

I stua er det eget skap med barneting. Og på bordet står det ting som tåler barnehender.

Osv osv.

 

Ikke flytt bort alt, la han utforske og ikke irritert deg over ting som blir dratt ut.

Rydd bare bort ting som dere er redde for.

Da er det ikke like spennende å snoke etter en stund og det er utrolig hva dere kan sette fra.

 

Vi har aldri barnesikret noen skuffer eller skap. Bare flyttet bort enkelte ting og tang.

Her får det meste stå ifred da det ikke er noe spennede, det er jo der hele tiden.

 

Så ved å oversikre og sterilisere gjør dere bare dere selv en bjørnetjeneste mked kort vinning.

[FruTB]

Ja, jeg har vært inne på den tanken selv. Han har riktignok en skuff på kjøkkenet som er "hans", og de nederste bokhyllene i stua disponeres til hans ting, siden bøkene er flyttet opp. Dessuten har han en helt egen liten bokhylle i stua som er bare hans, flere lekekasser ogidetheletatt.

 

De fleste andre kjøkkenskap og skuffer inneholder knuslige ting og/eller skarpe ting, så det tar vi ikke sjansen på. Kaserolleskapet var en gang tilgjengelig for ham, men vi lukket det etter at han gjentatte ganger slo på seg blåveis fordi han ble så ivrig med å slenge grytene veggemellom.

 

Så han bor for all del ikke i et sterilt hjem

[Gjest]

MintCondition:

Ha ha ha den var så beskrivende at nå måtte jeg le for meg selv her. Må skrive den ut å la gubben få lese også.