Diagnosen ME og prøver?

[Anonym bruker]

Svigerinnen min har visstnok ME (utmattelsessyndrom, er det ikke det det blir kalt) og prøver nå på sin første. Hvor lurt er det egentlig? Jeg kan ikke så mye om sykdomen, bare det jeg har fra diverse avisartikler og artikler fra noen blader. Hun er relativt ung (midten av 20-årene), så det er ikke så tiden enda begynner å løpe fra henne.

 

På den andre siden lurer jeg på om det er fakta at hun har denne diagnosen. (for all del, jeg gir ikke inntrykk av dette overfor henne). Det er stort sett kun når det er snakk om å hjelpe til at hun er helt ødelagt og sliten. Hun kan fint være på fylla på byen tre kvelder i strekk, helgeturer til et par storbyer har hun også orket i det siste. Men hvis svigermor spør henne om noe, så orker hun ikke. Svigermor har endel plager selv, så hun trenger endel hjelp innimellom. Hjelper henne så gjerne jeg, hun er en nydelig dame. Men syntes det er litt art fordet.

 

Vet ikke helt hvor jeg ville med dette, visst. Bare et lite hjertesukk kanskje, Som sagt hjelper jeg svigermor mer enn gjerne, men det er ikke alt jeg greier å få gjort heller. Og hvis hun er så utslitt nå, hvordan pokker skal det gå hvis hun blir gravis, og ikke minst får en vilter krabat (altså min svigerinne...)?

[Anonym bruker]

Svigerinnen din kan godt ha ME og orke noen av de tingene du nevner. Mange med ME som har barn også. Familien vil jo gjerne trenge støtte av andre eller at bf stiller opp litt ekstra.

 

Det blir jo litt som med deprimerte, mange deprimerte som kan være gode foreldre, men fint å ha litt oppbakking innimellom når man ikke orker så mye.

 

Svigerinnen din trenger ro og omsorg og hjelp i det daglige. Får hun det, vil hun nok bli bedre etterhvert. Det er jo bra hun er frisk nok til litt sosial omgang da kommer nok bedringen etterhvert. Hun trenger å se det hyggelige i livet, bruke kreftene på det, så blir hun nok bra igjen.